Landsstyrets uttalelse om RNB og kommuneproposisjonen

I urolige tider trenger innbyggerne gode velferdstjenester. For å gi dette trenger kommunesektoren
forutsigbarhet og handlingsrom. Kommunerammene for 2023 og signalene for 2024 er et godt utgangpunkt,
men den sterke, ukompenserte prisveksten i 2022 vil likevel bety innstramming og omstilling for mange
kommuner og fylkeskommuner. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er også en betydelig utfordring
framover.

RNB 2023: Fornøyd med kompensasjon for pris- og lønnsvekst, men etterslepet fra 2022 er en utfordring.

KS´landsstyre er fornøyd med at regjeringen følger opp tidligere løfter og kompenserer sektoren for at pris- og lønnsveksten i 2023 ser ut til å bli vesentlig høyere enn ventet i fjor høst. Fylkeskommunene har hatt en særlig sterk kostnadsvekst, og landsstyret støtter derfor fordelingen av kompensasjonen mellom kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen øker de frie inntektene utover nettoøkningen i pris- og lønnsveksten. Imidlertid har sektorens merkostnader som følge av høyere befolkningsvekst økt mer enn denne rammeøkningen.

Kostnadsveksten i 2022 ble vel 13 mrd. kroner høyere enn det regjeringen så for seg da fjorårets
kommuneproposisjon ble lagt fram. Disse økte kostnadene tar kommuner og fylkeskommuner med seg inn i år. Det er blitt dyrere å drive skoler, sykehjem, kollektivtransport og andre velferdstjenester. Denne kostnadsveksten er ikke kompensert, og det vil merkes.

Kommunene gir stadig mer omsorgstjenester, og fremover vil behovene øke. Kommunene trenger langsiktige og forutsigbare løsninger for å kunne planlegge fremtidens omsorg. Sett i lys av at den vedtatte tilsagnsrammen i årets statsbudsjett ble oppbrukt allerede i begynnelsen av året, er landsstyret tilfreds med at regjeringen styrker investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Ordningen burde likevel bli mer fleksibel slik at kommunene kan bruke tilskuddet til ulike typer omsorgsboliger inklusive trygghetsboliger. Landsstyret imøteser en slik endring fra 2024.

Landsstyret er positive til de tiltakene som er lagt inn for å bedre mulighetene for kommunene til å bosette
flykninger. Det ytterligere økte bosettingsbehovet i år skaper imidlertid store og økende utfordringer for
kommunene.

Regjeringen legger inn en reell økning på over 1 mrd. kroner for å styrke vedlikeholdet av riksveier. Dette
kommer i tillegg til økningen som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet.
Landsstyret vil peke på at vedlikeholdsetterslepet er aller størst på de fylkeskommunale veiene, og mener at enhver økning av midler til veivedlikehold som regjering og Storting finner rom for i budsjettet bør fordeles slik at også fylkeskommunene får mulighet til å redusere etterslepet.

Det ventes sterk vekst i pensjonspremiene i årene som kommer, blant annet som følge av høy lønnsvekst og regulering av grunnbeløpet. Selv om kostnadene fordeles over flere år, skal premien betales til livselskapene og dermed belastes kommunenes likviditet i år.

Kom.prop. 2024: Positive signaler

Landsstyret viser til at regjeringen i kommuneproposisjonen 2024 signaliserer en vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på mellom 5,6 mrd. og 5,9 mrd. kroner. Samtidig øker utgiftene mye som følge av befolkningsvekst og pensjon. Inntektsveksten er derfor helt nødvendig for at kommunesektoren fortsatt skal levere gode velferdstjenester. Usikkerheten er uvanlig stor, og landsstyret er fornøyd med at regjeringen vil oppdatere anslagene og om nødvendig justere kommunerammene.

Handlingsrom er avgjørende for å få til de omstillingene som det nå er behov for. Det er positivt at regjeringen vil starte opp med frikommuneforsøk, men landsstyret mener det bør åpnes for mer omfattende forsøk enn dagens lovgivning gir rom for. Dette vil kunne gi kommunene og fylkeskommunene større handlingsrom som igjen kan bidra til mer velferd og bedre løsninger for innbyggerne.