Økt lokalt handlingsrom for bærekraftig arealbruk

Mer tillit til kommunesektorens arealforvaltning

Dette bør være førende for blant annet utformingen og oppfølgingen av statlige planretningslinjer, differensiert strandsoneforvaltning, og for praktiseringen av innsigelsesinstituttet.

Landsstyret i KS understreker samtidig at kommunesektoren har et selvstendige ansvar for å ta vare på arters leveområder og biologisk mangfold, sikre vannressursene, og ivareta naturressursgrunnlaget gjennom sine arealbrukbeslutninger. I byområdene er det viktig å få til tettstedutvikling og bærekraftige transportløsninger gjennom samordnet areal- og transportplanlegging.

Kommuner og fylkeskommuner ønsker å ta et aktivt og fremtidsrettet lederskap for bærekraftig arealbruk

Kommunesektoren tar aktivt lederskap i overgangen til et klima- og miljøvennlig samfunn. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom mål i kommuneplaner, og ved fylkeskommunenes engasjement for utvikling av nye verktøy som gir mer kunnskap om arealbruk, natur og økosystemer.  KS landsstyre mener lokaldemokratiet er godt egnet til å sikre bærekraftig arealbruk og vil understreke at det lokale selvstyret er en grunnleggende verdi i den helhetlige arealforvaltningen.

Nasjonal politikk må støtte opp om kommunen som areaplanmyndighet

Utfordringene vi står overfor krever evne til å skape løsninger som forener hensynet til natur og en sunn utvikling av gode lokalsamfunn i hele landet. KS landsstyre vil peke på behovet for samarbeid mellom staten og kommunesektoren for utvikling av verktøy som areal- og naturregnskap, som vil styrke kommunenes kunnskapsgrunnlag for å kunne avveie de ulike hensynene på en langsiktig bærekraftig måte. Differensiering av arealtyper i arealregnskap vil være avgjørende for jordvern og utvikling.

Forbedringspunkter og gjensidig tillit knyttet til innsigelsesordningen

KS landsstyre forventer at innsigelsesmyndighetene viser svært stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i avveiningen av ulike hensyn som ligger bak arealbeslutninger. Grensen mellom hva som er lokale forhold og hva som er i strid med nasjonale interesser vil imidlertid vurderes forskjellig av kommunestyre og statsforvalter i flere saker. I lys av at dette med stor sannsynlighet blir et stadig viktigere tema i tiden videre, vil landsstyret påpeke behov for å sette praktisering av innsigelsesordning på dagsorden på regionale arenaer, og som en del av statsforvalters kommunedialog. Slik dialog er viktig for rolleforståelse, tillitsbygging og for å avdekke forbedringspunkter i praktiseringen hos det enkelte statsforvalterembetet.  

Differensierte løsninger og regional tilpasning er nødvendig

Norge er et langstrakt land med ulike naturressurser og ulike samfunnsutfordringer, men bare tre prosent av landet er dyrket, og bosettingen er i stor grad er konsentrert rundt disse arealene. Det er derfor mange interesser knyttet til relativt begrensete arealer som er viktige både for artsmangfold, jordbruk, skogbruk, infrastruktur, næringsvirksomhet, boliger, fritidsboliger og friluftsliv. Dette gjør at norske kommuner står ovenfor krevende avveininger i arealpolitikken. Samtidig er det rom for regionalt tilpassede og differensierte løsninger, eksempelvis når det gjelder senterstruktur, utbyggingsmønster inkludert spredt bebyggelse, og kystsoneforvaltning.  Landsstyret vil understreke viktigheten av at rammene for differensierte løsninger opprettholdes, og at regionale planer som er utviklet i tett samarbeid med kommunene, er et egnet virkemiddel for regional tilpasning av den nasjonale politikken.