Publisert: 29.05.2018
Landsstyret i KS ser med bekymring på at kommunene overtar stadig flere oppgaver fra helseforetakene uten at det følger med nok ressurser. Antallet døgnplasser i psykisk helsevern er nesten halvert de siste 20 årene og pasientene har kortere oppholdstid. Det betyr at sykere mennesker bor og får tjenester i kommunene. Landsstyret i KS mener at de aller fleste mennesker med psykiske lidelser har det best når de kan få et tilbud i kommunen. Forutsetningen er at spesialisthelsetjenesten bidrar med sitt, og tar ansvar for at det utvikles behandlingstilbud til de sykeste.
Landsstyret i KS mener at det er et feilspor å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen rus og psykisk helse. Kommunene har siden opptrappingsplanen på psykisk helse bygget sine tjenester kraftig ut til de med størst problemer. Mange som tidligere hadde døgnplass har nå heldøgns helse- og omsorgstjenester i kommunene, og antallet pasienter som er definert som utskrivningsklare fra psykisk helsevern er betydelig redusert de siste årene. Landsstyret ser derfor innføring av kommunal betalingsplikt som et unødvendig og byråkratisk virkemiddel.
Landsstyret mener det er fare for at en ny betalingsordning kan føre til at syke pasienter skrives ut for raskt, uten at kommunene har ressurser til å ta i mot, og uten at det er etablert et forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
Landsstyret i KS ser det som naturlig at kommunenes forebyggingsrolle styrkes. Det helhetlige ansvaret med mange aktører og tjenester å spille på gjør at kommunene kan komme tidlig inn og forebygge mer alvorlige rus- og psykiske problemer. Landsstyret i KS mener at spesialisthelsetjenesten må styrke behandlingstilbudet til de sykeste, i samarbeid med kommunene.
Hvis kommunene og sykehusene i felleskap gir et godt og helhetlig tilbud til de sykeste, vil kommunene få bedre mulighet til å prioritere forebygging.
Les flere uttalelser fra Landsstyret
