Landsstyret om ny nasjonal helse- og sykehusplan

I sitt møte 1. november 2018 vedtok Landsstyret uttalelser om statsbudsjettet, ny IA-avtale, ny nasjonal helse- og sykehusplan, regionreformen og lokal og regional planlegging. Alle uttalelsene er gjengitt i sin helhet.

Nedenfor følger overordnede innspill til de fire hovedområdene planen skal omhandle.

Samhandling mellom kommuner og sykehus
Landsstyret i KS ser at det er store variasjoner i hvordan det samarbeides om planarbeid, strategiske valg og gjennomføring av konkrete tiltak, og mener at planarbeid må styrkes og samarbeidsavtalene må forenkles og videreutvikles. Landsstyret i KS mener at ved oppgaveoverføring fra sykehus til kommuner er det avgjørende med gode prosesser og god dialog for å lykkes. Når det gjelder ansvars- og oppgavedeling er det viktig med drøftinger rundt gråsoneutfordringer og konkretisering av tiltak. Landsstyret i KS mener at samarbeidsutvalgene bør videreutvikles til en møteplass som egner seg for et slikt utviklingsarbeid.

I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til RHFene har det i flere år stått at sykehusene ikke skal overføre oppgaver (eller pasientgrupper) til kommunene før disse er i stand til å gi et like godt eller bedre helsetjenestetilbud. Landsstyret i KS mener at dette må følges tettere opp fra eiers side.

Sykehus og kommuner har ulik målsetting og løser sine oppgaver i helt ulike kontekster. Landsstyret i KS mener at kulturforskjeller gjør samhandling krevende og må vies større oppmerksomhet.

Psykisk helse
Landsstyret i KS mener at de aller fleste mennesker med psykiske lidelser har det best når de kan få et tilbud i kommunen. Forutsetningen er at spesialisthelsetjenesten bidrar med sitt, og tar ansvar for at det utvikles behandlingstilbud til de sykeste.

Landsstyret i KS ser at kommunene overtar stadig flere oppgaver fra helseforetakene uten at det følger med ressurser. Antallet døgnplasser i psykisk helsevern er nesten halvert de siste 20 årene og pasientene har kortere oppholdstid. Det betyr at sykere mennesker bor og får tjenester i kommunene, uten at kommunene er satt i stand til å bygge opp tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.

Landsstyret i KS ser det som naturlig at kommunenes forebyggingsrolle styrkes. Det helhetlige ansvaret, med mange aktører og tjenester å spille på, gjør at kommunene kan komme tidlig inn og forebygge mer alvorlige rus- og psykiske problemer. Landsstyret i KS mener at spesialisthelsetjenesten må styrke behandlingstilbudet til de sykeste, i samarbeid med kommunene. Hvis kommunene og sykehusene i felleskap gir et godt og helhetlig tilbud til de sykeste, vil kommunene få bedre mulighet til å prioritere forebygging.

Kompetanse
Landsstyret i KS er bekymret for legevaktordningen når de nye kompetansekravene gjøres gjeldende. Legevaktordningen utgjør i mange kommuner en stor del av fastlegenes totale belastning, og vil være et viktig element ved evalueringen av fastlegeordningen som er vedtatt av Stortinget. Det er mange uklarheter i forbindelse med omlegging av spesialistutdanningen som har gitt kommunene problemer med å planlegge og gjennomføre nødvendig kompetanseheving. Kompetansekravet legger ytterligere press på fastlegeordningen, herunder legevakt. Landsstyret i KS mener at kompetansenivået i kommunene har en direkte sammenheng med hvilke oppgaver som kan overføres fra sykehusene.

Landsstyret i KS mener at for å møte fremtidens helse- og velferdsutfordringer må det en økt satsing til på kompetanse og forskning i kommunale tjenester.

Teknologi
Landsstyret i KS mener at arbeidet med digitalisering for å forsterke en mer helhetlig samhandling må styrkes. Det er dokumentert at overgangene mellom behandlingsnivåer og tjenester utgjør den største risiko for feil, og at sanntids informasjon er helt sentralt for å ivareta pasientsikkerheten. Landsstyret i KS mener at løsninger som ikke binder Norge sammen er lite innbyggervennlige, og i strid med Digital Agendas prinsipp om at offentlig sektor ikke spør på nytt om informasjon den allerede sitter på.

Skal en samlet helsetjeneste nå målet om styrket pasientsikkerhet, samt enklere og sikrere tilgang til pasientinformasjon, er det helt nødvendig å opprettholde tempo i de høyest prioriterte tiltakene for primærhelsetjenesten og samhandlingen i helsetjenesten.

Landsstyret i KS mener at det å sikre fremdriften i arbeidet med Én innbygger én journal, herunder løsning for helhetlig nasjonal samhandling og felles journal for primærhelsetjenesten, er det aller viktigste.