Landsstyret om behov for offensive klima- og miljøtiltak

For at Norge skal nå dette målet må det legges opp til raske utslippskutt i bred skala over et stort felt av tiltaksområder. Samtidig må vi sikre våre samfunn mot virkningene av et klima i endring og ta vare på naturgrunnlaget slik også FNs bærekraftmål underbygger.

Dette er oppgaver som gir så store utfordringer for alle forvaltningsnivåer at de bare kan løses i fellesskap mellom forvaltningsnivåene og mellom disse og næringslivet, forskningsinstitusjoner, organisasjoner og øvrige samfunnsaktører.

Kommunesektoren er innstilt på å ta sin del av tiltaksgjennomføringen. Det viser de mange klima- og miljøtiltakene som nå gjennomføres i store og små kommuner og i fylkeskommunene.

Bestilling av en kritisk masse av el-ferger, utvikling av hydrogen-drevne hurtigbåter og verdens første utslippsfrie anleggsplass er bare tre eksempler på dette.

Skal kuttene som oppnås med slike og andre tiltak nå opp i tilstrekkelige volumer, må kommunene og fylkeskommunene få et klart forsterket ressursgrunnlag. Dette innebærer både økt statlig medfinansiering og et mer tydelig og aktivt samarbeid med statlige myndigheter.

Et viktig steg mot dette vil være å sikre at det er mest lønnsomt å velge fossil- og utslippsfrie løsninger. De fylkeskommunene som har fulgt nasjonale oppfordringer og omstilt sin fergeflåte til utslippsfrie løsninger, har nå fått store merkostnader. Disse merkostnadene må kompenseres. For den videre omstillingen av fergeflåten, og også for omstillingen av annen kollektivtrafikk og videreutviklingen av grønn maritim industri, er det viktig at regjeringen signaliserer at ingen skal tape på å gå foran.

Dette er ikke minst viktig når det de neste årene skal inngås et stort antall hurtigbåtkontrakter.

Behovet for samarbeid er også stort for å oppnå en mer sirkulær økonomi, med blant annet mål om minst 65 prosent materialgjenvinning innen 2035. Kommunesektoren har her et stort ansvar for å få ressursene tilbake i kretsløpet. Dette vil imidlertid kreve utvikling av nye teknologiske løsninger.

Det er nødvendig at kommunalt eide selskaper får tilgang til statlig utviklingsfinansiering på linje med private. Det er også viktig å få sikret tilstrekkelig langsiktighet i de politiske føringene for arbeidet med sirkulær økonomi. Regjeringens planlagte strategi for sirkulær økonomi bør derfor forankres i Stortinget på egnet måte.

KS’ landsstyre merker seg at midlene til Klimasats-ordningen er redusert med 20 millioner i statsbudsjettet for 2020. Ordningens effekt er grundig dokumentert gjennom flerårige evalueringer.

Landsstyret ber om at ordningen videreføres med økte midler og med basis i nåværende organisering i Miljødirektoratet etter 2020.

I statsbudsjettet for 2020 løftes innovative anskaffelser fram som et viktig middel for å nå nasjonale klimamål. KS’ landsstyre merker seg at tilskuddet til Nasjonalt program for leverandørutvikling videreføres. Samtidig etterlyser vi imidlertid en sterkere nasjonal satsing på innovative anskaffelser som drivkraft for nye, grønne løsninger, særlig innenfor transport, bygg/anlegg og infrastruktur.

Som ansvarlig for lokal og regional arealbruk kan kommunesektoren påvirke transportbehovet og tilhørende utslipp. Staten kan på sin side ha sterk innflytelse på deler av denne politikken gjennom lokaliseringen av statlige bygg og anlegg. Dermed må også statens lokaliseringer være i tråd med statens egne retningslinjer og ledende forskningsanbefalinger. KS’ landsstyre ber regjeringen legge fram en plan for hvordan praktiseringen av egne retningslinjer kan skjerpes.

Tross flere værhendelser med omfattende flom- og skredskader innebærer forslaget til statsbudsjett for 2020 ingen reell økning i midlene til forebygging mot og håndtering av flom og skred. NVE har på sin side økt sitt anslag over behovet for slike tiltak fra 2,5 til nesten fire milliarder kroner. På grunnlag av denne godt dokumenterte vurderingen, ber KS’ landsstyre regjeringen om å øke midlene til flom- og skredsikring med 400 millioner kroner årlig utover ordinær bevilgninger.

Både stat og kommunesektor må også legge til rette for å ta vare på arters leveområder og biologisk mangfold og samtidig føre en politikk som sikrer vannressursene, ivaretar naturressursgrunnlaget og styrker matproduksjonen.