Publisert: 11.06.2021
- Rikslønnsnemndas kjennelse løser konflikten på kort sikt, men den løser ikke de grunnleggende utfordringene med legevaktavtalen, sier direktør for arbeidsliv i KS Tor Arne Gangsø.
Enige om at vaktbelastningen er høy
KS og Legeforeningen er enige om at vaktbelastningen på legevakt er høy, særlig for mange leger i distriktene. Men partene er ikke enige om løsningen. Rikslønnsnemnda har forståelse for at dagens organisering av legevakt innebærer en stor belastning for legene, men at en endring av dagens ordning trolig vil være forbundet med en mer omfattende og dyptgripende reform. Rikslønnsnemnda mener det vil være en risiko for manglende legedekning dersom det fastsettes en ordning som bryter med dagens system uten samtidig å sikre at det er nok leger tilgjengelig.
- Vi oppfatter at rikslønnsnemnda har forståelse for vårt syn om at dette er en problemstilling som ikke kan løses i en tariffavtale, løsrevet fra de nasjonale rammevilkårene i fastlegeordningen. Staten, KS og Legeforeningen må uansett sette seg sammen og finne løsninger som gjør at kommunene kan sikre innbyggerne legevakt, og som samtidig sikrer legene en forsvarlig vaktbelastning, sier Gangsø.
Bakgrunn for Rikslønnsnemndas behandling
Forhandlingene mellom Legeforeningen og KS om ny kommunelegeavtale (SFS 2305) endte høsten 2020 med streik. Regjeringen avsluttet etter kort tid streiken med tvungen lønnsnemnd.
De to kravene fra Legeforeningen, som KS ikke kunne innfri var:
- En øvre ramme for arbeidstid på legevakt tilsvarende et gjennomsnitt på 7 timer per uke.
- Krav om kommunal eller interkommunal samfunnsmedisinsk beredskap.
Om virkningstidspunktet
