Kommuner vil ta imot flyktninger

Vi oppdaterer antall svar fra kommunene fortløpende. Sist oppdatert 4. mars.

- Kartleggingen vi har gjort viser at norske kommuner har et stort ønske om å bidra i den internasjonale og nasjonale dugnaden for å hjelpe mennesker på flukt fra krigshandlingene i Ukraina, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Undersøkelsen ble sendt ut mandag morgen. Så langt har 281 kommuner sagt ja til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina. 286 har svart. Kommunene gir uttrykk for at de er villig til å strekke seg langt for å hjelpe.

De få kommunene som svarer at de er usikre på om de kan ta imot flyktninger oppgir at det skyldes at de ikke har erfaring med å bosette flyktninger fra tidligere.

- Det kommer rapporter om store menneskelige lidelser, og mange kvinner og barn er på flukt. Vi kan vente en stor flyktningstrøm fra den meningsløse krigen. Vi ser et stort engasjement blant ordførere i hele landet for å bidra. Mange kommuner viser til at de har god erfaring med å bosette flyktninger, sier Helgesen.

God erfaring med bosetting

I 2015 kom det en stor flyktningstrøm fra Syria og andre land til Norge. Flere kommuner ble bedt om å ta imot langt flere enn forespeilet.

- Kommunene gjorde da en formidabel innsats for å ta imot og bosette flyktninger. Nå gir de uttrykk for er de klare for å gjøre en ekstra innsats igjen, dersom det blir nødvendig, sier Helgesen.

De første flyktningene i Norge

Flere kommuner har også gjort politiske vedtak på at de vil stille opp for mennesker i nød og på flukt, som følge av krigen i Ukraina.

I går kom de første flyktningene fra Ukraina til Norge. Det er snakk om at 85 personer som er registrert og tatt imot på mottakssenteret i Råde kommune.

- Det er avgjørende at sentrale myndigheter gir tidlig beskjed om at kommuner skal forberede seg på å ta imot flere enn antallet som er anmodet fra IMDI, sier Helgesen.

Se også artiklene:
Fordømmer angrepet på Ukraina
Kommune-Europa med opprop for solidaritet med Ukraina