Publisert: 23.05.2022
I disse dager foreligger rapporten «Kommuner og menneskerettigheter» fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Den slår fast at landets kommuner har et selvstendig menneskerettighetsansvar.
Kommunene står i førstelinjen, og det innebærer at menneskerettigheter både kan styrkes og brytes i kommunene. Nærhet til befolkningen gjør at kommunene står i en særskilt posisjon til å ivareta lokale behov og sikre menneskerettighetene, mener NIM.
Spørreundersøkelsen NIM har utført viser at de fleste ordførere, kommunedirektører og andre ledere i kommunene kjenner til at kommunene har et menneskerettighetsansvar, men respondentenes kjennskap til menneskerettighetene er varierende.
Økt bevissthet og kunnskap
- Jeg ønsker denne rapporten velkommen. Det er viktig å øke bevisstheten om menneskerettigheter i kommunene. Som politiske ledere må man ha kunnskap om ansvaret vi har, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Hun er gjest i ukas episode av KS-podden "Der livet leves" sammen med direktør for NIM, Adele Matheson Mestad.
- Det er mye etikk og mange dilemmaer. Vi må være bevisst på de overgrepene man kan gjøre når man utøver omsorg overfor andre, sier Helgesen.
Erfaringer fra koronapandemien
NIM-direktøren påpeker at koronapandemien har gitt nye erfaringer knyttet til håndteringen av menneskerettighetene i kommunene.
- Vi så noen eksempler på at mangelfulle vurderinger av menneskerettslige krav når det ble innført smittevernstiltak. Det ble for eksempel innført besøksforbud i omsorgsboliger uten at man hadde rettslig grunnlag for det, sier Mestad.
Formålet med rapporten var å lage en verktøykasse for å kunne bidra til at kommunene jobber mer systematisk. NIM har laget en egen samleside med rapporten, veiledere og annen informasjon til nytte for kommunene.
- Vår erfaring er at alle kommuner er interessert og ønsker å lære, sier Mestad.
Ukas episode:
