KS som arbeidsgiverorganisasjon

KS som arbeidsgiverorganisasjon er sentral part i arbeidslivet på vegne av kommuner og fylkeskommuner, i kontakt med regjeringen og med arbeidstakernes organisasjoner.

KS forhandler i de årlige tariffoppgjørene med de fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune. Disse representerer 41 arbeidstakerorganisasjoner som er parter i hovedtariffavtalen for KS-området.  

KS deltar også i en rekke sentrale partssamarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Det kan være utvalg som nedsettes i tarifforhandlinger, eller prosjekter om f.eks. rekruttering til utdanning og yrkesliv. 

KS’ hovedstyre vedtar forhandlingsmandatet til tariffoppgjøret. Før vedtaket har det vært en bred politisk prosess i KS og kommunene. Et stort flertall av kommuner og fylkeskommuner behandler innspill til forhandlingsmandatet politisk. I tillegg behandler KS’ fylkesmøter eller fylkesstyrer innspill til forhandlingsmandatet. Denne brede demokratiske behandlingen i organisasjonen gir KS’ hovedstyre et solid grunnlag for å vedta forhandlingsmandatet, og det gir KS’ forhandlere en sterk politisk forankring når de skal ut i krevende tarifforhandlinger.

De ansatte i kommunesektoren

KS forhandler om lønns- og arbeidsvilkår for over 450.000 ansatte. Ansatte i kommuner og fylkeskommuner utgjør om lag 20 prosent av de sysselsatte i Norge. Lønnsmassen er på om lag 300 milliarder kroner. Dette gjør KS til den klart største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor. 

Flest jobber i helse- og omsorgstjenestene, omlag 40 prosent. 30 prosent jobber i undervisning og 10 prosent i barnehager. Omtrent like mange jobber i adminstrasjonen og i samferdsel og teknikk, 6 prosent av de ansatte.  

Garantilønnssystem

I KS’ tariffområde gjelder den samme hovedtariffavtalen for alle arbeidstakere uavhengig av hvilken organisasjon de er medlem av. I de årlige tariffoppgjørene må partene derfor finne løsninger som KS og alle de fire forhandlingssammenslutningene er enige om. Hvis noen grupper skal få mer av den økonomiske rammen, må andre få mindre.

Partene er blitt enige om et kompetansebasert lønnssystem hvor alle yrkesgrupper med samme utdanningsnivå har samme garantilønn og får lik lønnsøkning i sentrale forhandlinger. Alle stillinger på samme utdanningsnivå utgjør en stillingsgruppe, og det er gruppens garantilønn det forhandles om. Innenfor hver stillingsgruppe er det også en ansiennitetsstige.

For en del stillinger - som ledere, rådgivere og som krever høyere akademisk utdanning - forhandles det kun lokalt. Dette lokale lønnssystemet utgjør 14 prosent av årsverkene og 18 prosent av lønnsmassen i KS’ tariffområde.

Partene som forhandler sentralt kan også avtale at en del av den økonomiske rammen skal forhandles lokalt. Da forhandler den enkelte kommune med arbeidstakerorganisasjonene om fordeling av den lokale potten.

I tillegg til hovedavtalen og hovedtariffavtalen, er det inngått flere generelle og forbundsvise sentrale særavtaler. Disse generelle forhandles med de fire forhandlingssammenslutningene, de forbundsvise med en eller flere arbeidstakerorganisasjoner.