Publisert: 11.07.2022
Nasjonalregnskap
Fastlands-BNP falt 0,2 prosent i mai, og var med det 0,3 prosent lavere enn toppen i november 2021. Industriproduksjonen falt klart, mens annen vareproduksjon økte noe – mye på grunn av godt sildefiske. Både privat og offentlig tjenesteproduksjon var om lag uendret fra april.
På etterspørselssiden var veksten i både privat og offentlig konsum svært beskjeden i mai. Varekonsumet er fremdeles så høyt som nær 8 prosent høyere enn rett før pandemien, mens tjenestekonsumet er 3,5 prosent høyere. Husholdningenes konsum i utlandet var fremdeles hele 36 prosent lavere enn i februar 2020.
Investeringene i fastlandsbedriftene og i boliger er representative for de samlede investeringene, med en klar oppgang i mai, etter en sterkere nedgang i april. Oljeinvesteringene økte både i april og mai, mens offentlige investeringer var uendret i mai etter nedgang i april. Samlet sett er realinvesteringsnivået 4 prosent lavere enn før pandemien. Oljeinvesteringene og offentlige investeringer er om lag 5 prosent lavere, fastlandsnæringene er på samme nivå som før pandemien, mens boliginvesteringene er litt høyere.
Tradisjonell vareeksport økte svakt i mai, mens tjenesteeksporten gikk marginalt ned. Den tradisjonelle vareeksporten var da nær 2 prosent lavere enn i februar 2020, mens tjenesteeksporten var vel 5 prosent lavere.
Konjunktursituasjonen
BNP-nivået i mai var 2,9 prosent over nivået rett før pandemien i februar 2020. Målt med BNP innebærer dette at norsk økonomi var i en svakere konjunktursituasjon i mai enn i februar 2020 – så lenge den potensielle/langsiktige veksten er over 1¼ prosent – noe som virker rimelig.
Ettersom arbeidsledigheten er svært lav, og lavere enn i februar 2020 – er konjunktursituasjonen sett fra arbeidsmarkedet klart sterkere enn før pandemien. Sammenhengen mellom konjunkturforståelsen basert på arbeidsmarkedet og verdiskapingen kan blant annet forklares med følgende:
- Arbeidsinnvandringen og innpendlingen av utenlandsk arbeidskraft er lavere enn den langsiktige banen.
- Pandemien har fått unormalt mange til å skifte jobb, fra en hvor de hadde kompetanse til en hvor deres kompetanse er mindre optimal. Produktiviteten kan derfor ha blitt svekket.
- Produktinnsatsprisene og kapitalkostnadene har økt kraftig. Mindre bruk av andre innsatsfaktorer enn arbeidskraft svekker isolert sett arbeidsproduktiviteten.
- Noe verdiskaping hemmes av problemer i verdikjeder og ulike former for flaskehalser.
- Sammensetningen av etterspørselen preges fortsatt i noen grad av andre etterdønninger etter pandemien samt nyere impulser fra krigen i Ukraina som isolert sett kan redusere produksjonskapasiteten.
Byggekostnader
Byggekostnadsindeksen for boliger økte med 0,1 prosent fra april til mai, og 12-måndersveksten var med det 9,4 prosent. Overhenget fra juni, altså hva veksten i årlig gjennomsnitt vil bli dersom indeksen forblir på juni-nivået ut året, var 7,6 prosent. For kommunesektoren veier kostnader som kan knyttes til byggekostnader om lag 50 prosent av deres kostnader utenom lønn og dette peker mot at kommunesektoren vil stå overfor klart høyere kostnader enn lagt til grunn i RNB. Se https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/sjefokonomens-side/kommunal-deflator-for-2022-og-2023/
Byggekostnadsindeksen består både av kostnader knyttet til materialer, arbeidskraft og transport. Den vesentligste faktoren bak den høye kostnadsveksten har vært utviklingen i materialkostnader. 12-månedersveksten for materialkostnadene var i juni nær 18 prosent. Arbeidskraftkostnadene innarbeides en gang i kvartalet og neste gang i august.
Boligpriser
Boligprisene fra Eiendom Norge økte med 0,3 prosent (sesongjustert) i juni og var med det 6,3 prosent høyere enn 12 måneder tidligere. Tolvmånedersveksten gikk litt ned til 6,3 prosent. Av de største byene gikk prisene denne måneden klart mest opp i Stavanger og Kristiansand med nesten 1 prosent, mens prisene stod stille i Trondheim og Tromsø. I de øvrige store byene økte prisene litt. På 12-månedersbasis er prisveksten høyest i Kristiansand med vel 9 prosent og lavest i Tromsø med knappe 5 prosent. Øvrige større byer ligger rundt 7 prosent i boligprisvekst.
Ifølge SSBs kvartalsvise boligprisindeks økte boligprisene med 1,7 prosent fra 1. til 2. kvartal i år, mens veksten fra 2. kvartal i fjor var 6,4 prosent. Det er dermed stor grad av konsistens mellom de to boligprisindeksene.
Befolkningsprognose
SSB la tirsdag fram sine nye befolkningsprognoser. Ifølge hovedalternativet (MMM) vil befolkningen vokse i lang tid framover, mens antallet i «arbeidsdyktig alder», 20-64 år, vil slutte å vokse i 2033. Antallet i alder 0-19 ventes å gå ned med 2 prosent fra starten av 2022 til starten av 2033, mens antallet i arbeidsdyktig alder vil øke med 3 prosent. Antallet eldre over 65 år vil derimot øke med hele 28 prosent. Forsørgelsesbyrden, antall under 20 og over 64 år i forhold til de i arbeidsdyktig alder, vil øke fra 68 til 74 prosent. Belastningen av dette for kommunesektoren øker ved at ressurser altså må flyttes fra tjenesteområder knyttet til unge til omsorg for eldre.
Befolkningen ventes å øke med hele 1,5 prosent gjennom 2022, og 0,7 prosent gjennom 2023. Deretter ventes veksten å holde seg mellom 0,4 og 0,5 prosent i de neste ti årene.
Her finner dere de siste befolkningsframskrivningene.
Markeder
Oljeprisen falt kraftig tirsdag og var torsdag nede på under 100 dollar per fat, mot 112 dollar per fat fredag i forrige uke. Fredag var prisen 105 dollar per fat. Krona har endret seg lite uka, mens oljefondet kom litt over 12.000 mrd. kroner fredag morgen, «bare» noe over 300 mrd. kroner lavere enn ved siste nyttår.
