Publisert: 28.11.2022

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Arbeidskraftsundersøkelsen antyder et omslag i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har falt fra toppen før sommeren, både for antall sysselsatt og timeverk. Til tross for en nedgang på nesten 1 prosent, har økningen i arbeidsledigheten vært svært beskjeden.

I gjennomsnitt utgjorde arbeidsledigheten i august til oktober 3,4 prosent av arbeidsstyrken, 0,2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnitt for mai til juni. Dette er imidlertid lavt sammenliknet med tidligere på 2000-tallet: I gjennomsnitt har ledighetsraten vært 3,8 prosent i de siste 15 årene før pandemien.

Litt nærmere om AKU-tallene denne gang
Sesongjusterte månedstall viser faktisk en nedgang i arbeidsledigheten gjennom de to siste månedene, fra 3,6 prosent i august til 3,2 prosent i oktober. AKU er imidlertid en utvalgsundersøkelse med et rullerende utvalg. Det innebærer at utvalgene i to påfølgende måneder er helt ulike, mens store deler derimot er like hver tredje måned. Disse månedstallene er derfor nokså volatile og det er først fra og med publiseringen nå i november at disse separate månedstallene publiseres systematisk. Tidligere ble de stort sett bare publisert som 3-måneders glidende likeveiet gjennomsnitt. Hvis man sammenlikner månedstall med tilsvarende tall 3 måneder tilbake, vil utvalget i stor grad være det samme – og usikkerheten kan sies å bli redusert. Slik sammenlikning viser at ledigheten har økt i september og oktober.   

Det er store prinsipielle forskjeller mellom ledighetstallene fra NAV og AKU. NAV er en fulltelling av antall registrerte ledige ved slutten av måneden, mens AKU baserer seg på respondentenes svar og ett sett definisjoner av hva som skal menes med å være arbeidsledig. Hvis man ikke registrer seg som ledig hos NAV, kommer man ikke med. Og det er mange grupper som har, eller tror de har, lite å hente på å registrere seg hos NAV – og som derfor ikke kommer med i tallene. Så lenge man ikke er spesielt opptatt av statsfinansene regner en med at AKU er det som i prinsippet kan fange opp det en er ute etter. Men AKU er altså beheftet med usikkerhet. En kan dermed si at en i valget mellom fokus på AKU og NAV-tall har valget mellom et tall som med perfekt presisjon måler noe man ikke er så veldig interesser i eller med stor usikkerhet/lite presist måler det man er interessert i.

Gjeldsvekst

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, økte litt i oktober. Bedriftene stod for økningen, mens det var fall både for husholdninger og kommunesektoren. Gjeldsveksten i husholdningene er den laveste siden midten på 1990-tallet.

Husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene har stort sett falt etter august i fjor, og i oktober kom veksten ned i 4,1 prosent. Med en lønnsvekst på rundt 4 prosent og en befolkningsvekst på 1 prosent indikerer det at gjeldsbelastningen reduseres. Det er fint med tanke på finansiell stabilitet (isolert sett redusert risiko for en finanskrise), men peker også i retning av en svak utvikling i etterspørselen fra husholdningene, først og fremst etter boliger og hytter. 

Bedriftene
Gjeldsveksten i bedriftene på 12-månedersbasis økte fra 7,1 prosent i september til 7,8 prosent i oktober. Gjeldsutviklingen i bedriftene svinger mye fra måned til måned, men det ser ut til å være en underliggende tendens til økning. Det er et positivt tegn med hensyn til investeringene i fastlandsbedriftene.

Kommunesektoren
Gjeldsveksten i kommunesektoren falt fra 4,3 prosent i september til 4,0 i oktober. Det kan likevel se ut til at gjeldsutviklingen i kommunesektoren stabiliserer seg, etter en tids nedgang fra toppen i mars i fjor på hele 8,5 prosent. Sesongjustert månedsvekst som årlig rate var 3,8 prosent i oktober, etter hele 6,4 prosent i september.    

OECD-prognoser

OECDs nye prognoser for verdensøkonomien er ikke endret veldig i løpet av de siste månedene. BNP-veksten i Euro-området i 2022 er antatt å bli 3,3 prosent, men bare 0,5 prosent til neste år. For USA er tallene henholdsvis 1,8 og 0,5 prosent. Ettersom BNP stort sett har økt gjennom inneværende år, vil så lave vekstrater som årsgjennomsnitt trolig bety at BNP-nivået faller gjennom store deler av 2023.

Denne gang har OECD også oppdatert prognosene for norsk økonomi. De antar at fastlands-BNP skal øke med 2,9 prosent i år, 0,7 prosent i 2023 og 1,3 prosent i 2024. I 2023 og 2024 legger de seg med det godt under anslagene i Nasjonalbudsjettet (NB23) og SSBs siste prognose, men klart høyere enn Norges Banks. Anslagene for arbeidsledigheten (AKU) på 3,3 prosent i år, 3,6 prosent i 2023 og 3,7 i 2024 er identisk med SSBs (og trolig implisitt ganske like med Norges Banks som ikke publiserer anslag på «AKU-ledige»), men er klart høyere enn anslagene i NB23.

Inflasjonsprognosene avviker ganske mye mellom institusjonene. I noen grad illustrerer det den store usikkerheten som hersker. OECD regner med at den underliggende inflasjonen (KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer – KPI-JAE) som årsgjennomsnitt vil bli høyere i 2023 med 4,4 prosent enn i år (3,6 prosent). For 2024 er anslaget 3,3 prosent. De er med det litt lavere enn Norges Bank, men langt høyere enn SSB og NB23 i 2023 og 2024. Anslaget for den samlede KPI-veksten følger det samme sporet, svært likt Norges Banks og langt høyer enn de to andre. For 2023 er OECD-anslaget 4,5 prosent. Det er det samme som Norges Bank, mens SSB har 3,5 prosent og anslaget i NB23 er nede i 2,8 prosent.

Oppdatert prognose fra DNB

DNB oppdaterte prognoser for neste år er ganske like OECDs med hensyn til BNP og arbeidsledighet. De legger til grunn en oljepris på 105 dollar per fat. De kommer fram til en KPI-vekst på 4,6 prosent og en årslønnsvekst på 4,8 prosent. Min umiddelbare vurdering er at disse tre nominelle størrelsene virker høye. Den isolerte effekten på KPI av økningen i oljepris fra dagens nivå kan anslås til 0,4 prosent, og slik sett kan mye sies å hvile på den forutsetningen. Med dagens oljepris ut neste år vil man isolert sett da opprettholde reallønnsnivået med en årslønnsvekst på 4,2 prosent. Jeg tror at DNBs, Norges Banks og OECDs prisvekstanslag er for høye, mens SSBs og Finansdepartementets (NB23) anslag er for lave.   

Svensk styringsrente

Den svenske Riksbanken hevet torsdag som ventet styringsrenta med 0,75 prosentpoeng til 2,5 prosent, det samme som dagens styringsrente i Norges Bank. 

Markeder

Det har vært en ny uke med svingninger i oljeprisen, men den endte fredag ettermiddag på 84 dollar per fat, litt lavere enn for en uke siden. Krona har derimot styrket seg gjennom uka, med 1,7 prosent importveid, men er likevel 2,0 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor. Kroneverdien av oljefondet har gått litt tilbake etter forrige ukes rekord og lå fredag kveld litt lavere enn Nasjonalbudsjettets anslag for inngangen til 2023.

Om refererte tall

Tilnærmet alle tall jeg referer – i alle statistikker - hvor sammenlikningen ikke er fra samme periode året før og det er signifikante sesongvariasjoner (som også gjelder de fleste statistikker) er sesongjusterte, med mindre jeg eksplisitt sier noe annet.