Uke 40: Moderat BNP-vekst – optimistiske NB-prognoser

Nasjonalregnskapet

BNP Fastlands-Norge økte med 0,4 prosent fra juli til august. Tar man bort verdiskapingen knyttet til kraftproduksjon og tradisjonelt fiske, hvor volumutviklingen i liten grad påvirkes av konjunkturene, økte aktiviteten i august til et nivå som bare var 0,2 prosent høyere enn i november i fjor. Regner man BNP fra produksjonssiden og fremdeles justerer for fiske og kraft, er veksten fra november i fjor noe høyere, med 0,8 prosent. Ut fra tradisjonelle konjunkturvurderinger kun basert på BNP-mål, er konjunkturene svakere nå enn for ni måneder siden.

Konsum
Privat konsum økte klart i august, men dette må ses på bakgrunn av et tilsvarende fall i juli. Litt overraskende økte varekonsumet like mye som tjenestekonsumet. Det har vært lite futt i offentlig konsum i det siste, en liten økning i august og en tilsvarende nedgang i juli.

Investeringer
Offentlige investeringer økte kraftig i august, men det kan godt vise seg å være et blaff. Investeringene i fastlandsbedriftene økte også markert i august, men også disse er nokså volatile. Oljeinvesteringene falt litt i august, mens boliginvesteringene falt nokså klart etter en lang rekke svake observasjoner.

Eksport
Tradisjonell vareeksport har økt mye gjennom sommeren, men uendret nivå ut året gir fremdeles et markert fall som årsgjennomsnitt i 2022. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakere, men der vil det uansett bli en markert øking på årsbasis som følge av at koronarrelaterte forhold reduserte eksporten kraftig i 2021. 

Boligpriser

Boligprisene falt 0,6 prosent i september, og var da 4,3 prosent høyere enn i september i fjor. Prisfallet var litt sterkere i Stavanger enn i de andre større byene. 12-månedersveksten var høyest i Kristiansand med 6,7 prosent og Oslo med 5,5 prosent. Også Stavanger med 4,8 posent ligger over landsgjennomsnittet. I bunnen lå Tromsø med 3,2 prosent og Bergen med 3,4 prosent mens Trondheim hadde 3,9 prosent.    

Statsbudsjettet 2023

Som ventet var det et på mange områder et stramt budsjettforslag som ble lagt fram torsdag, for at budsjettet ikke skal øke presset i økonomien og for å skaffe rom for økt satsning spesielt på forsvaret. Ifølge budsjettet reduseres oljepengebruken som andel av BNP med 0,6 prosentpoeng i 2023. Beregninger vist i budsjettet viser imidlertid at 23-budsjettets virkning på økonomien i 2023 er om lag nøytral. Dette henger sammen med at det gjerne tar tid før endringer i den økonomiske politikken får fult gjennomslag i økonomien. 

Oljepengebruken i 2023 anslås til 2,5 prosent av fondskapitalen, og dermed 0,5 prosent lavere enn handlingsregelens 3-prosentbane. Det innebærer en betydelig sikkerhetsmargin som er veldig bra, men samtidig vil det å følge handlingsregelen slavisk innebære betydelige innstramminger et stykke fram i tid jf. alle perspektivmeldinger.

Vi er ennå ikke ferdige med 2022 og på prissiden har det skjedd mye siden RNB i våres. Ifølge budsjettet vil den kommunale kostnadsdeflatoren øke med 5,3 prosent i år, mens anslaget i RNB var 3,7 prosent. Det innebærer at realverdien av frie inntekter i år reduseres med 7,1 mrd. kroner, mens de samlede utgiftene øker med rundt 11 mrd. kroner. Beregninger jeg gjorde i forrige uke viser at en kan frykte en enda større kostnadsøkning og dermed kostnadssprekk. Isolert sett ble imidlertid kommuneøkonomien i 2022 styrket av at skatteinngangen nå antas bli 2,5 mrd. kroner høyere enn anslaget i våres.

Kommuneopplegget for 2023 er ved første øyekast stramt. De frie inntektene øker riktignok litt mer (fra det nominelle inntektsnivået i 2022 som ble anslått i våres (KomProp) enn den øverste grensen i inntektsveksten som ble signalisert i KomProp, men økningen i de beregnede kostnadene knytet til endringer i befolkningens alder og sammensetning (pga. nye befolkningsframskrivninger fra SSB) har steget mye mer. Det som dermed så ut til å bli et lite økonomisk handlingsrom ved denne måten å regne på, er nå borte. Den voldsomme kostnadssprekken i år har imidlertid isolert sett den samme inndragende virkningen i 2023 som i 2022. Sammenliknet med hva kommunene ble signalisert i KomProp vil realverdien av frie inntekter i 2023 bli redusert med 6-7 mrd. kroner, samtidig som altså «demografikostnadene» er økt med 1,2 mrd. kroner. 

Nasjonalbudsjettet (NB) – prognoser

I likhet med andre prognosemakere er også Finansdepartementets realøkonomiske (NB) prognoser nedjustert fra sist, mens lønns- og spesielt prisvekstanslaget er justert opp. Den antatte aktivitetsveksten i 2023 er imidlertid høyere enn prognosene til SSB og Norges Bank, mens prisvekstanslagene for 2022 og 2023 er lavere enn de andre. Dette kan i noen grad forklares av at anslagene av praktiske grunner ble låst for to måneder siden og at utviklingen i denne perioden har pekt i retning av svakere økonomisk vekst og høyere prisvekst.

Drivkrefter
Hoveddrivkreftene i prognosene avviker ikke så mye fra SSB og Norges Bank. Det er beskjedne impulser fra alle hovedkomponenter i etterspørselen. Den største prinsipielle forskjellen er at oppgangen i oljeinvesteringene er utsatt slik at de som årsgjennomsnitt også faller i 2023, mens SSB og Norges Bank har en nokså klar økning. I motsatt retning trekker at Finansdepartementet regner med en mye mindre import enn de to andre, noe som innebærer høyere vekst i norsk produksjon.

Arbeidsmarked
Finansdepartementet anslår at den registrerte ledigheten som årsgjennomsnitt bare vil være marginalt høyere enn de to siste måneders rekordlave nivå. Sysselsettingen anslås å vokse med 0,8 prosent i 2023, mens SSB venter en økning på bare 0,1 prosent og Norges Bank en nedgang på 0,4 prosent. Eventuelle overoptimisme i sysselsettingsutviklingen, vil kunne innebære at skatteøren settes for lavt og at kommunesektorens skatteinngang dermed blir lavere enn lagt til grunn.

Lønn og pris
Anslagene for veksten i konsumprisindeksen i Nasjonalbudsjettet er 4,8 prosent i år og 2,8 prosent neste år. Sammenliknet med SSB og Norges Bank ligger de rundt 2 prosentpoeng lavere for de to årene samlet. Lønnsvekstanslaget på 3,9 prosent i 2022 ligger tett på og midt mellom SSB og Norges Bank, mens de med 4,2 prosent i 2023 ligger henholdsvis 0,2 prosentpoeng lavere enn SSB og 0,4 prosentpoeng lavere enn Norges Bank.

NHO-prognoser

Nye NHO-prognoser ble publisert tirsdag. Medlemsundersøkelsen deres viser et klart svakere bilde framover. Det er nå flere bedrifter som planlegger å nedbemanne enn de som planlegger å øke sysselsettingen, noe som er et omslag fra sist. Det er videre langt flere som regner med å investere mindre enn de som regner med å investere mer i de neste seks månedene.

NHOs makroøkonomiske anslag var ganske like SSBs og Norges Banks siste prognoser, og viser en vesentlig svakere utvikling enn før sommeren. Sysselsettingen ventes å øke med 0,5 prosent i 2023, mens arbeidsledigheten som årsgjennomsnitt øker fra 1,6 prosent i september til 2,0 prosent i 2023 og 2,4 prosent i 2024. Gjennomsnittet siste 10 år før pandemien var 2,8 prosent. 

Innstramming av utlånsforskiften?

Finanstilsynet har foreslått innstramminger av utlånsforskriften, blant annet i form av at låntagers maksimale samlede gjeld som andel av brutto årsinntekt skal justeres ned fra 500 til 450 prosent. Begrunnelsen er en vurdering om at faren for finansiell ustabilitet er større nå enn da forskriften ble innført. Norges Bank og nesten alle økonomer jeg har sett uttale seg, fraråder imidlertid denne innstrammingen nå.

Jeg blir overrasket om Finansdepartementet følger anbefalingen, selv om jeg nok er enig i at risikoen for finansiell ustabilitet nå er relativt stor. Konsekvensen av en slik innstramming vil jo på kort sikt være at boligprisene faller mer enn det de ellers ville gjort. Dermed øker faren for at husholdningene vil bidra til en slik krise. Både i Bankkrisen på 90-tallet og finanskrisen i 2008/9 var husholdningens direkte rolle beskjeden, mens de bidro klart indirekte ved at konsumet ble redusert og dermed svekket aktivitetsnivået som igjen innebar utfordringer for husholdningsrettet næringsliv.

Jeg tenker tvert imot at det er rart at kravet om hvor stor renteøkning en husholdning må kunne tåle, som er 5 prosentpoeng, er uavhengig av rentenivået/rentebanen til Norges Bank. Når rentene og rentebanen nå har økt, er potensialet for ytterligere renteøkninger nå redusert.

Bønders inntekter

En SSB-rapport konkluderer blant annet med at median realinntekt blant norske bønder økte med 46 prosent fra 2004 til 2020. Tilsvarende for andre yrkesaktive var 38 prosent. Andelen av bøndenes inntekt som kom fra gårdsdriften falt i perioden, mens andelen fra lønnsinntektene steg.

Andelen bønder som har lønnsinntekt var om lag uendret med to tredjedeler. Økningen i medianinntekt for heltidsbønder, definert som at minst 80 prosent av inntekten kom fra gårdsdriften, økte med hele 65 prosent. Denne høye inntektsveksten er imidlertid ikke det samme som at inntektene på individnivå gjennomgående har økt så mye. Utviklingen kan ganske sikkert i stor grad forklares av sammensetningseffekter – at mange av de med de laveste inntektene har økt omfanget av lønnsarbeid eller lagt ned driften. Andelen heltidsbønder gikk ned fra 24 prosent i 2004 til 18 prosent i 2014, men har vært om lag uendret deretter.

Her finner man rapporten, som er et digitalt vedlegg til NOU 2022:14: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okte-inntekter-blant-bonder-men-mindre-kommer-fra-jordbruket
Og her er NOU 2022:14 – Inntektsmåling i jordbruket som SSB-rapporten er et vedlegg til: https://www.regjeringen.no/contentassets/eec3035671914ed58e1a8cfafc382304/no/pdfs/nou202220220014000dddpdfs.pdf

Markeder

Oljeprisen har økt klart gjennom uka, og var fredag kveld med 95 dollar per fat 10 dollar høyere enn forrige fredag. Utviklingen er en følge av at OPEC+, som inkluderer en del land utenfor OPEC – bland dem Russland, har vedtatt å redusere oljeproduksjonen for å stabilisere oljeprisen på et relativt høyt nivå.

Krona styrket seg med vel 1 prosent i løpet av uka (importveid) og reverserte dermed noe av svekkelsen uka før. Krone-verdien av oljefondet har svingt mye i løpet av uka, men var fredag kveld bare litt høyere enn for en uke siden. Nivået var 250 mrd. kroner lavere enn ved siste nyttår eller 400 mrd. kroner lavere enn det Nasjonalbudsjett anslår for kommende årsskifte.