Publisert: 07.03.2022

Varekonsum

Varekonsumet falt markert i januar, men er fremdeles 8 prosent høyere enn rett før pandemien. Kjøp av bil gikk også kraftig ned og kraftforbruket ble redusert markert. Varehandelsindeksen som ikke inneholder de to komponentene, men som derimot også dekker kjøp fra næringsliv og offentlig sektor (fra detaljhandelen) økte svakt i januar. Nivået i januar var 6 prosent høyere enn i februar 2020. Begge konsumindeksene for januar var 3 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2021.  

Boligpriser

Boligprisene økte med 0,7 prosent i februar (sesongjustert). Dette var en mindre økning enn i februar i fjor, slik at prisveksten på 12-månedersbasis falt med 0,5 prosentpoeng til 6,3 prosent. I likhet med i januar ble det både lagt ut for salg og solgt vesentlig færre boliger enn i samme måned i fjor. Nye dokumentasjonskrav ved salg kan være en årsak til det reduserte tilbudet. Prisøkningen kan være reell, men det kan også være en konsekvens av en systematikk i hvilke boliger som selges som statistikkmetodene ikke klarer å korrigere for. Med utsikter til økt rente er det liten grunn til å tro at vi får se en kraftig boligprisvekst framover.

Av de seks største byene var prisveksten svært lik landsgjennomsnittet for fire, mens det var 0-vekst for Stavanger og Kristiansand. 12-månedersprisveksten var fortsatt lavest i Oslo med 3,3 prosent. De øvrige byene ligger klart høyere i prisvekst – med fra 6,8 til 9,4 prosent.

Gjeldsvekst

I kommunesektoren gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis opp i januar, til 6,0 prosent, etter en kraftig nedgang i desember. Gjeldsveksten i kommunesektoren har gått ned gjennom de tre siste kvartalene av 2021 og er fremdeles klart lavere enn i de tre foregående årene, bortsett fra i desember i fjor.

Gjeldsveksten i husholdninger og bedrifter gikk noe ned i januar og er begge i underkant av 5 prosent. Dette peker i retning av at investeringsutviklingen, både i næringslivet og i boliger, kan være relativt svak og indikerer at renteøkningen «virker».

Renter

Rentene på flytende boliglånsrente for utestående lån gikk opp 0,11 prosentpoeng i januar, til 2,11 prosent. Gjennomsnittsrenta har dermed økt med 0,3 prosentpoeng i løpet av siste halvår, hvilket er bare 60 prosent av økningen i styringsrenta. Det er vanlig at det tar tid før endringer i styringsrenta slår fullt ut i rentene publikum står overfor. Innskuddsrentene økte også i januar, men bare med 0,03 prosentpoeng til 0,38 prosent i gjennomsnitt. Økningen siste halvår har bare vært på 0,08 prosentpoeng. Dette må imidlertid ses på bakgrunn av at disse rentene ikke gikk like mye ned som styringsrenta i begynnelsen av pandemien.

Inntektsstatistikk

Median realinntekten etter skatt for alle husholdninger falt med 0,1 prosent i 2020, mens målt per forbruksenhet økte den med 0,8 prosent. Det svake resultatet for alle husholdninger henger blant annet sammen med sammensetningseffekter. Det var store forskjeller i inntektsutviklingen mellom SSBs ulike standardgrupper, men bare én gruppe hadde inntektsnedgang. Inntektsveksten for medianhusholdningen var høyest for gruppen par uten barn og hvor eldste var under 45 år, med 2,3 prosent. Den laveste inntektsveksten var på 0,2 prosent for par uten barn hvor eldste person var 65 år eller eldre.

Inntektsveksten var høyest for husholdninger som ligger høyt eller lavt i inntektsfordelingen. Summariske inntektsfordelingsmål viser at fordelingen ikke ble nevneverdig endret. 

I denne inntektsstatistikken innarbeides ikke beregnede inntekter i forma av tjenestene selveiere får fra egen boligen. Av den grunn trekkes heller ikke renteutgiftene fra. For grupper med netto lån, vil den reelle inntektsveksten undervurderes ettersom rentenedgangen ikke får noen effekt i denne statistikken. Til sammenlikning viser nasjonalregnskapets foreløpige tall for disponibel realinntekt per innbygger en vekst på 1,5 prosent i 2020, og 2021 var økningen ifølge foreløpige tall 2,4 posent.

NHO-prognoser

Prognosene fra NHO skiller seg lite fra SSBs og Norges Banks siste prognoser. NHO har jobbet med prognosene en stund og sier at de ikke har gjort endringer som følge av invasjonen av Ukraina. Vurderingen er at invasjonen ikke nødvendigvis vil endre utsiktene for norsk makroøkonomi i særlig grad, men at det er åpenbart en nedsiderisiko knyttet til krigen. Det er også en slik nedsiderisiko knyttet til pandemien, hvor betydningen av lav vaksinasjonsgrad i mange land kan være undervurdert og nye uheldige mutasjoner kan oppstå.

NHO antar at veksten i fastlands-BNP blir 4,0 prosent i år og 2,1 i 2023, noe som kan betraktes som tilnærmet normalt. Drivkreftene med høy vekst i privat konsum samt relativ høy vekst i investeringer og eksport er felles med SSB og Norges Bank og de fleste andre prognosemakere. NHO er litt mindre optimistiske for næringslivets investeringer på fastlandet, men mer optimistiske når det gjelder norsk eksport.    

Markeder

Krigen i Ukraina fortsetter å prege markedene. Oljeprisen kom opp i hele 119 dollar per fat på torsdag, men er fredag ettermiddag redusert til 115 dollar. Verdien av oljefondet var da 11 490 mrd. kroner, noe som er 900 mrd. kroner lavere enn ved inngangen året etter å ha svekket seg siste uke. Verdien av aksjene på Oslo Børs økte i begynnelsen av uka med 6 prosent, men alt dette ble borte mot slutten av uka. Krona har styrket seg 1,5 prosent (importveid) siste uke og er dermed ansvarlig for det meste av fallet i fondet.

Litt (mer) om økonomiske konsekvenser av invasjonen av Ukraina

Handel er generelt gunstig for den økonomiske utviklingen i verden. Forsterkede økonomiske straffetiltakene mot Russland vil derfor også ha negative effekter på vestlige lands økonomier. Med noen få unntak er Russland en beskjeden aktør i verdenshandelen. Stengningen av luftrommet over Russland for fly fra EU, NATO og Sveits vil redusere luftfartsaktivteten og medføre større utslipp og andre kostnader for flyreisene som gjennomføres.  

En rekke råvarepriser har økt eller vil kunne øke som følge av konflikten, blant annet råolje, gass, kraft og hvete. Det bidrar til å forsterke utfordringene knyttet til relativt høy prisvekst i mange land. Fordi dette er en helt spesiell og tilbudsside drevet prisimpuls, vil det være nokså meningsløst å bekjempe den med raskere renteøkning enn det som var planen før invasjonen.

Direkte effekter av sanksjonene vil være beskjedne for norsk økonomi. Eksporten til Russland står for bare 0,6 prosent av fastlandseksporten. Norske selskap som har produksjon eller eierposter i Russiske selskap vil oppleve tap. For norsk økonomi sett under ett, betyr dette isolert sett lite, men kan være av stor betydning for enkeltselskap.

Manglende leveranser fra Russland får også negative konsekvenser for norsk økonomi. Russland leverer 2,5 prosent av norsk import. Pandemien og andre forhold har alt medført unormalt lavt tilbud på verdensmarkedet av en rekke varer, og for noen bedrifter/næringer vil leveranseproblemer bidra til redusert aktivitet.  

Prisøkningene på energi og råvarer vil kunne dempe den økonomiske veksten i OECD-området, og isolert sett dermed også redusere norsk eksport. Verdien av norsk eksport vil derimot kunne øke som følge av de initiale prisøkningene. Dette er imidlertid en mager trøst for aktivitetsutviklingen i norsk økonomi ettersom det skaper lite aktivitet, men i første rekke bedrer offentlige finanser og gir store overskudd i noen selskaper.

Dersom eksporten av russisk gass til Europa skulle reduseres kraftig eller stoppe helt, vil økonomiene på kontinentet rammes hardt, som vil gi kraftige negative impulser mot norsk økonomi. Dette vil i så fall være argumenter for å bremse eller utsette renteøkningene. 40 prosent av EUs gassimport kommer fra Russland. Den Europeiske sentralbanken (ECB) anslår at en 10 prosent reduksjon av gassforsyningen vil dempe BNP-veksten med 0,7 prosent.

Oljefondet hadde ved siste årsskifte russiske aksjer for 27 mrd. kroner, en post som trolig blir verdiløse når fondet må trekke seg ut. Tapet er imidlertid beskjeden sett i forhold til de store daglige svingningene i fondet (fondet falt 50 mrd. kroner i løpet av den siste timen jeg jobbet med dette) og med tanke på at potensialet oljepengebruken bare reduseres med 3 prosent av ett fall i fondet. Skulle «dagens» olje- og gasspriser holde seg i 44 dager, vil statens merinntekter bli like stor som tapet av russiske aksjer.

Kommuneøkonomien vil kunne bli rammet av både høy prisvekst og svak skatteinngang eller i hvert fall en skatteinngang som ikke holde tritt med de ekstraordinære kostnadsøkningene, som alt før invasjonen lå an til å bli vesentlig høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet.    

Norge vil kanskje motta mange flyktninger. I en slik situasjon må en være varsom med å stimulere økonomien på andre felt med mindre aktiviteten i fastlands-Norge svekkes. Behovet for å overvåke balansen i arbeidsmarkedet nøye fremstår som viktig.