Publisert: 19.09.2022
Byggekostnader
Byggekostnadsindeksen for boligbygg økte med 0,7 prosent fra juli til august, og 12-månedersveksten gikk ned fra 8,9 til 7,2 prosent. Dette betyr ikke at byggekostnadene er på vei ned, men veksten i kostnadene reduseres. Uendret indeks ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 8,4 prosent.
Materialkostnadene økte i august med 0,3 prosent, mens gjennomsnittsøkningen i august måned har på 2000-tallet før pandemien vært på 0,1 prosent. 12-månedersveksten har gått klart ned, men er likevel fremdeles på over 10 prosent.
Prisen på stål har falt i 2-3 måneder, mens trelast har falt i nesten ett år. Prisen på betong, som har økt mye mindre enn prisene på andre materialer gjennom denne perioden med sterke økning i materialprisene, forsetter nå å øke.
Arbeidskraftskostnadene, som innarbeides i byggekostnadsindeksen hver tredje måned, økte med 1,3 prosent. 12-månedersveksten for arbeidskraftskostnadene ble 3,1 prosent, det samme som foregående 3-månedersperiode.
Byggeareal
Igangsettingen av boliger i august gikk ned 5 prosent. Dette forsterker inntrykket av en underliggende tendens til klar nedgang. Med renteøkning, svært høye og fortsatt økende byggekostnader og mangel på arbeidskraft er det i tråd med det en skulle vente.
Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) økte med nye 10 prosent i august – etter kontinuerlig økning fra et bunnivå i mars. Den mellomlangsiktige trenden fremstår nå som positiv: Uendret igangsetting fra august og ut året, vil bety en relativt klar økning i årsgjennomsnittet fra i fjor til i år. Dette er et positivt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene – som mange prognosemakere venter bli ganske høy framover.
Handelsoverskudd
De ekstremt høye gassprisene og gode oljeprisene har bidratt til rekordhøyt overskudd på handelsbalansen for varer i august. Overskuddet ble nesten 200 mrd. kroner. Eksportverdien av gass var på hele 174 mrd. kroner og olje 46 mrd. kroner. Men det er også verdien av fastlandseksporten var rekordhøy med 65 mrd. kroner. Importen på sin side var også høy med 90 mrd. kroner. Disse størrelsene kan ses i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien som (sesongjustert) i måneden før var på knappe 300 mrd. kroner.
Er så dette godt eller dårlig for norsk økonomi? Isolert sett er det i utgangspunktet fint med store overskudd, men det er lenge side balansen i utenriksøkonomien var noen utfordring for norsk økonomi. Årsaken til de store overskuddene kan i stor grad sies å være Russlands krigføring mot Ukraina, og det bidrar til å svekke økonomien til våre handelspartnere – noe som slett ikke er bra for norsk økonomi.
Ettersom mye av de store petroleumsinntektene går til staten, skaper det i liten grad økt etterspørsel og aktivitet i norsk økonomi. Oljeinvesteringene bestemmes av mange andre faktorer og det tar uansett lang tid før endrede prisvurderinger kan få effekter på investeringene av betydning. Med handlingsregelens logikk kan en si at bare tre prosent av statens petroleumsinntekter skal settes inn i økonomien. Men så langt i år er fondet fremdeles 300 mrd. kroner lavere enn ved nyttår, en konsekvens av fall på verdens børser. «Norsk økonomi har gått fra å være oljeavhengig til å bli avhengig av verdens børser.»
Regionalt nettverk
Bedriftene i regionalt nettverk har stor sett meldt om stadig svakere aktivitetsutvikling gjennom det siste året, og nå ventes en liten nedgang gjennom de neste seks månedene. Tjenesteyting rettet mot bedriftene og oljeleverandør- og eksportindustri ventes å øke, mens aktiviteten i øvrig industri, varehandel, tjenester rettet mot husholdningene samt bygg og anlegg, ventes å gå ned.
Produksjonsutviklingen som ventes neste halvår er nokså forskjellig i ulike deler av landet. Det ventes markert nedgang i øst og noe nedgang også i innlandet, mens det ventes nokså sterk økning i nord og i sør samt sørvest. Forskjellene i forventet sysselsetting er mye mindre enn for produksjonen.
Det er fremdeles så mye som 46 prosent av bedriften som sier at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen, men det er ned fra 50 posent i forrige kvartal. Arbeidskraft er mest begrensende i nord og nordvest, og minst i sør. Veksten i sysselsettingen som respondentene har opplevd siste tre måneder har falt gjennom det siste året, og ventes å fortsette nedover i de neste tre måneder, men fortsatt være positiv.
Forventede endringer i investeringene neste 12 måneder er betydelig nedjustert etter november i fjor. Nå ventes en vekst på kun 2 prosent.
Forventningene til årslønnsveksten i år har steget jevnt og trutt gjennom året og er nå på 4,0 prosent.
Høye strømpriser og strømstøttens påvirkning av husholdningenes økonomi
SSB har undersøkt hvordan ulike husholdninger er påvirket av de høye strømprisene og støtteordningene i Sør-Norge. Strømforbruk på hytter er ikke regnet med. På grunn av manglende informasjon om priskontraktene til den enkelte, er prisene som den enkelte står overfor beregnet med utgangspunkt i spotprisen. Ikke overraskende rammes husholdningene med de laveste inntektene hardest, og de har det også størst problemer med å redusere strømforbruket. Strømforbruket øker med inntekten slik at støttebeløpet gjennomgående øker med inntekten. Som prosentdel av samlede utgifter utgjør støtten imidlertid mest for de med de laveste inntektene.
For de 10 prosentene av husholdningene med de lavest inntektene bidro strømstøtten til at budsjettandelen til kraft (utenom nettleie og elavgift) vinteren 21/22 ble redusert fra 11 til 7,7 prosent. For de 10 prosentene med de høyeste inntektene gikk andelen ned fra 2,5 til 1,8 prosent.
Stønadsbeløpet var over dobbelt så stort for de 10 prosentene med de høyeste inntektene sammenliknet med de 10 prosentene på inntektsbunnen.
Husholdninger med enebolig har kuttet strømforbruket mer enn de i leiligheter. Forskjeller i muligheten for alternativ oppvarming er en årsak.
Rentens påvirkning på husholdningenes kjøpekraft
Forskere i Norges Bank har funnet ut at de med store lån vil bli hardere rammet enn de med mange penger i banken. Men de har heldigvis noen litt mer interessante resultater også. De ser bare på de initiale effektene av renteøkningen og trekker ikke inn konsekvenser av hvordan aktørene i økonomien endrer sin tilpasning som følge av økningen.
Med utgangspunkt i selvangivelsesdata på husholdningsnivå finner de at 2/3 av husholdningene får redusert inntekt når renta stiger, mens 1/3 får økt. Men det mest vanlige er å ha om lag like mye i gjeld som i bankinnskudd, som betyr at en gitt renteendring ikke påvirker deres disponible realinntekt av betydning. I gjennomsnitt har husholdningene mer gjeld enn innskudd og 1 prosentpoengs renteøkning reduserer i gjennomsnitt deres disponible inntekt etter skatt med 1,2 prosent. Økt gjeldsbelastning og redusert verdi av rentefradraget har i løpet av ti år økt virkningen med 0,2 prosentpoeng.
Det er store forskjeller mellom husholdningene i hvor stor gjeldsbelastningen er, og det er mye systematikk. Ikke overraskende er mye knyttet til om man eier bolig eller ikke, men også alder og inntektsnivå henger på en systematisk måte sammen med gjeldsgrad.
For husholdninger som eier bolig vil de 20 prosentene med høyest inntekt, i gjennomsnitt få sin inntekt redusert dobbelt så mye som de 20 prosentene av boligeiere med de laveste inntektene ved en renteøkning.
Følsomheten for renteøkninger for boligeiere etter alder, viser at den prosentvise reduksjonen av inntekt i gjennomsnitt er størst for de under 35 år, og faller deretter med økende alder. For aldersgruppen 65 til 74 fører renteøkningen til høyere inntekt og i enda større grad for de over 74 år.
Husholdninger som ikke eier sin egen bolig har en mye lavere gjeldsbelastning enn andre, men den er positiv fram til og med aldersgruppene 55 til 64 år. For de eldste aldersgruppene øker inntektene prosentvis enda mer enn for de som eier sin egen bolig.
Her ligger rapporten: https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2022/hvordan-pavirker-renten-husholdningenes-kjopekraft/
Markeder
Oljeprisen har svingt mellom 90 og 96 dollar per fat i løpet av uka, og er fredag ettermiddag 92 dollar som er det samme som for en uke siden. Krona svekket seg kraftig tirsdag – trolig en følge av utsikter til internasjonalt høye renter som følge av nye høye inflasjonsobservasjoner. Den importveide verdien av krona ble redusert med 2 prosent i løpet av uka. Kroneverdien av oljefondet er fredag ettermiddag som uka før - 300 mrd. kroner lavere enn ved nyttår.
