Publisert: 22.03.2021

Arbeidsledighet – NAV

Arbeidsledigheten endret seg lite siste uke (ujusterte tall), og er fremdeles svært høy i et historisk perspektiv. Alle kategorier ledige utgjør fremdeles 7,3 prosent av arbeidsstyrken. Antall helt ledige går litt ned – og utgjør nå 4,0 prosent av arbeidsstyrken, mens antall delvis ledige og ledige på tiltak går litt opp.

Antall helt ledige økte litt i Oslo, Vestfold og Telemark, Nordland og Viken. Neste uke må en anta at nedstengningen av Viken og en del andre steder vil øke ledigheten markert der, og at ledigheten i hele landet vil øke klart.

Prognoser fra regjeringen

I forbindelse med budsjettkonferansen for 2022, har regjeringen lagt fram nye prognoser for den økonomiske veksten i 2021 og 2022. Ikke uventet oppfattes den som svært usikker, men mellomscenariet anslår en vekst i BNP Fastlands-Norge i 2021 på 3,7 prosent, altså 0,4 prosentpoeng høyere enn SSBs prognose fra forrige uke. Alternativ-scenariene spenner imidlertid fra 0,5 til 4,5 prosent. 0,5 prosent er for meg uforståelig lavt, ettersom overhenget (uendret aktivitetsnivå) fra januar er 2,4 prosent. Eneste grunn til å tro på at en så beskjeden vekst kan bli realisert tenker jeg må være at en ikke stoler på nasjonalregnskapstallene, og det kan det jo være noe i jfr. forrige ukes innlegg.

Det er utviklingen i smittesituasjon og vaksinering som gir forskjellene mellom scenariene og dermed hvor lenge i 2021 man må vente på oppsvinget. Dette får konsekvenser også for 2022-veksten som vil bli sterkest jo senere omslaget i 2021 kommer. Veksten i mellomscenariet i 2022 er med 3,6 prosent identiske med SSBs anslag. Ytterpunktene er da 5,3 og 3,4 prosent.

Prognoser fra Norges Bank

Norges Bank fremstår nå som mer optimistiske med tanke på norsk økonomi i 2021 enn det de var i desember. Dette bunner i et mer optimistisk syn på internasjonal økonomi.

BNP Fastlands-Norge anslås å vokse med 3,8 prosent i 2021, som er 0,1 prosentpoeng mer enn regjeringens nye mellomalternativ, jfr. ovenfor, og 0,5 prosentpoeng høyere enn SSBs nye prognoser som kom i forrige uke. Dette resulterer i at banken nå antar at styringsrenta vil bli satt raskere opp enn det de trodde i desember. I prognosen skjer det mot slutten av 2021, men de åpner for at det kan skje tidligere i andre halvår 2021.

Ifølge prognosen vil styringsrenta tidligst komme opp i det den var før korona, 1,5 prosent, mot slutten av 2024. Men de antar at kapasitetsutnyttelsen vil være normal alt fra starten av 2022. Normaliseringen trenger imidlertid ikke bare være en effekt av at aktiviteten i økonomien tar seg opp, men også at koronakrisen kan ha redusert produksjonspotensialet.

De antar også at arbeidsledigheten (registrerte helt ledige) i løpet av første halvår 2022 vil være nede i 2,4 prosent, som også er anslaget for årsgjennomsnittene i perioden 2022-24. Dette er bare 0,2 prosentpoeng høyere enn ledigheten i januar og februar 2020, altså «før korona», og 0,2-0,4 lavere enn gjennomsnittet siste 10-15 år.

Når det gjelder arbeidsledigheten må en imidlertid ikke glemme at antall delvis ledige nå er svært høyt, og i februar var ledigheten nesten tre ganger høyere enn nivået i februar i fjor. Antall helt ledige er til sammenlikning under dobbelt så høy som i februar i fjor.  Normaliseringen i arbeidsmarkedet kan av den grunn ikke bare bedømmes ut fra antall helt ledige. Vel så viktig er at mange normalt trekker seg ut av arbeidsmarkedet når mulighetene for å få jobb er liten. Dermed kan sysselsettingen bli spesielt lav i forhold til sitt potensiale. Dette kan bety at de underliggende forholdene i norsk økonomi kan være svakere enn det antall helt arbeidsledige normalt indikerer.

Årslønnsveksten i 2021 anslås til 2,4 prosent, som er litt lavere enn det SSB anslår. Norges Bank sier imidlertid eksplisitt at de regner med at sammensetningseffekter vil trekke årslønnsveksten ned i 2021. Hvis vi antar at en i hovedsak tenker sammensetningseffekter utenfor frontfaget, kan det bety at frontfagsoppgjøret vil kunne bli litt høyere enn 2,4 prosent.

Konsumprisveksten anslås å vokse med 2,8 prosent. Det siste er det samme som TBU nettopp har gått ut med, mens SSB ligger 0,1 prosentpoeng lavere. Den betydelige graden av enighet rundt KPI-anslaget reflekterer nok ikke den genuine usikkerheten i et slikt anslag, men viser at disse tre viktige og kompetente institusjonene «tenker nokså likt» om dette.

Byggeareal

Igangsetting av bygg gikk opp i februar, både til boliger og andre bygg. Igangsettingen av boligareal (sesongjustert) var gikk opp 13 prosent, etter en nedgang på 16 prosent i januar. I februar var igangsettingen om lag på linje med gjennomsnittet i september til desember i fjor, men 9 prosent høyere enn gjennomsnittet i de åtte første månedene av fjoråret. I et kortsiktig perspektiv ser det altså ut til at igangsettingen er relativt stabil, men at det kanskje likevel er en langsiktig tendens til økning. Økte boliginvesteringer er en viktig ingrediens i Norges Banks optimistiske vurderinger av norsk økonomi i 2021.

Igangsetting av andre bygg (primært næringsbygg) økte med 2 prosent i februar etter en nedgang på 9 prosent i januar. Tendensen til nedgang gjennom fjoråret ser likevel ut til å fortsette, og februarnivået er 9 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Dette er ikke noe godt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsbedrifter, men noe stort oppsving her er heller ikke ventet i Norges Banks prognose.

Markeder

Det var denne uka lenge usedvanlig små bevegelser i oljepris, kronekurs og verdien av oljefondet. Fra torsdag kveld falt oljeprisen til 62 dollar per fat fredag morgen, mot 70 mandag morgen. Oljeprisen tok seg opp med ett par dollar ut over dagen. Norges Banks prognose er basert på en gjennomsnittspris i år på nær 66 dollar per fat. Forbedrede utsikter for oljeprisen var ett av flere momenter bak Norges Banks optimisme. I tråd med oljeprisutviklingen svekket krona seg med 1 prosent fredag, og verdien av oljefondet tok seg opp.