Uke 6: Inflasjonen skyter fart

Konsumpriser

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 12-månedersbasis, økte kraftig fra 5,8 prosent i desember i fjor til rekordhøye 6,4 prosent i januar. Sesongjusterte tall viser en høy og relativt stabil underliggende prisvekst helt fra november 2021 til og med januar i år.

Veksten i den totale konsumprisindeksen (KPI) økte fra 5,8 prosent i desember til 7,0 prosent, som likevel er klart lavere enn toppen i oktober i fjor da veksten var 7,5 prosent. Elektrisitetsprisen falt 10 prosent fra desember til januar, men er likevel vel 15 prosent høyere enn i januar i fjor.  Strømstøtten bidro til å senke KPI-veksten i januar med 1,1 prosentpoeng.

12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser økning på mange områder. Husleier, som lenge har hatt en svært jevn utvikling, fikk et klart hopp fra 2,3 prosent i desember til 2,9 prosent i januar. Prisveksten for øvrige tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn arbeidskraft og importerte varer utenom jordbruksvarer og tilsvarende norskproduserte varer, økte også klart. Norskproduserte jordbruksvarer og tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor gikk marginalt ned, mens importerte jordbruksvarer gikk marginalt opp.   

KPI kan grupperes etter produkter. Ett aggregeringsopplegg deler KPI opp i 39 produktgrupper.  Vektene endres i januar og er de samme gjennom hele året. Klart høyest vekt har beregnet husleie (for selveiere) med 13 prosent, og matvarer med 10 prosent. Vekten for begge disse gruppene er redusert med rundt 1 prosent poeng fra 2022. På de neste plassene følger bilkjøp, drift av bil og restaurantbesøk som alle ligger rundt 6 prosent. Størst økning i vekt har restaurantbesøk, tjenester knyttet til fritid og kultur og elektrisitet mm.

Av de 39 produktgruppene var den høyeste 12-månedersveksten i januar for elektrisitet mm. med 16 prosent. Deretter hadde pakkereiser, transporttjenester, drift av bil, matvarer og alkoholfrie drikkevarer en vekst på rundt 12 prosent. Av store konsumgrupper, med vekt over 2,0 prosent, hadde gruppene klær og beregnet husleie den laveste 12-månedersveksten med henholdsvis 2,0 og 2,9 prosent.

Internasjonale matvarepriser

FAOs indeks for verdensmarkedsprisene på matvarer, gikk ned med 0,8 prosent fra desember 2022 til januar 2023. Prisene var da 18 prosent lavere enn toppen i mars 2022. De var imidlertid 4,4 prosent høyere enn årsgjennomsnittet for 2021 og hele 38 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2019, året før pandemien. Prisnedgangen har vært klart sterkest for oljer, men alle fem hovedkategorier har gått ned i pris fra toppen i fjor. 

FAO er FNs organ for mat og jordbruk.  

Ledige stillinger

SSBs tall for ledige stillinger økte (sesongjustert) fra 3. til 4. kvartal 2022 og nivået på 114.500 stillinger har aldri vært høyere. Kvartalstallet er beholdningen av ledige stilinger i slutten av den midtre måneden av et kvartal, altså november for 4. kvartal. Antall ledige stillinger i slutten av november i fjor utgjorde 3,6 prosent av alle stillinger. Økningen fra 3. kvartal må betraktes som overraskende, i og med at beholdningen falt fra 2. til 3. kvartal og arbeidsledighetstallene har stabilisert seg eller endog vist små tegne til økning.

Utfordringene med å få tak i arbeidskraft, målt som antall ledige stillinger som andel av antall stillinger i ulike næringer, ser i november i fjor ut til å være størst innen overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting, pleie og omsorg i institusjon og «annen tjenesteyting». I varehandel og helsetjenester var det også svært mange ledige stillinger, men dette er store næringer så de utgjør ikke mer enn gjennomsnittet målt som andel av antall stillinger i næringene. Disse fem næringsgruppene – står til sammen for mer enn halvparten av de ledige stillingene, og disse ledige stillingene utgjorde 4,7 prosent av alle stillingene i disse næringene.

Vareproduserende næringer, blant annet industri og bygg og anlegg, hadde jevnt over klart lavere antall ledige stillinger som andel av alle stillinger enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder næringene offentlig administrasjon, undervisning, transport og lagring og kulturell virksomhet mm.     

Industriproduksjon

Industriproduksjonen falt med 0,6 prosent i desember og var da knapt 1 prosent lavere enn rett før pandemien. I desember var produksjonsnivået uendret for leverandørindustrien. Sammenliknet med rett før pandemien var det imidlertid leverandørindustrien som stod for nedgangen. Produksjonen i den øvrige industrien var litt høyere. Gjennom 2022 har det vært en tendens til økende produksjon i leverandørindustrien og svakt fallende for den øvrige industrien. 

Lønnsvekst fra SSB

Årslønnsveksten ifølge SSBs nasjonalregnskap var 4,4 prosent i 2022 mens den ifølge SSBs lønnsstatistikk var 4,2 prosent. Lønnsstatistikkens tall for lønnsveksten fra november til november, var 4,6 prosent. Lønnsstatistikken registrerer bare faktiske utbetalinger og tar ikke hensyn til etterbetalinger. Nasjonalregnskapets tall tar imidlertid slike hensyn, og er dermed delvis en prognose ettersom alle lønnsoppgjør i 2022 ennå ikke er ferdige.

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser

Utvalget avga sin innstilling mandag, og kom blant annet med følgende vurderinger:

• Handlingsregelen bør justeres for å kunne ta høyde for kraftige fall i fondsverdien som helt sikkert vil komme
• Langsiktige hensyn tilsier lite bruk av oljepenger på kort sikt
• Den midlertidige budsjett-innstrammingen i form av høypris-skatt på kraft og forhøyet arbeidsgiveravgift for høye lønninger, er til liten nytte for bærekraften til statsfinansene
• Fortsatt krig i Ukraina og høyere prisvekst kan begrunne en økt oljepengebruk opp mot 3-pst-banen
• Høy prisvekst, blant annet på energi og mat, gir redusert kjøpekraft og strammere budsjetter for husholdninger og mange virksomheter. En stram finanspolitikk vil kunne forsterke belastningen for husholdninger og virksomheter. Generell finanspolitikk er lite effektivt for å oppnå lavere inflasjon. 10 mrd. kroner endret oljepengebruk vil endre inflasjonen med 0,05-0,15 prosentpoeng. Finanspolitikken trenger ikke avlaste pengepolitikken i dagens situasjon, men heller være mer nøytral.
• Spesielt på bakgrunn av knapphet på arbeidskraft og kraft, og det at det er liten grunn til å bekymre seg for konkurranseevnen/norsk utenriksøkonomi, er det «vanskelig å finne gode argumenter for en offentlig eksportsatsing»
• Grunnrenteskatt er fint fordi det kan erstatte skatter med (mer) uheldige virkninger. Bunnfradraget i grunnrenteskatten på havbruk bør gjøres minst mulig, og tilsvarende med størrelsen på vannkraft som fritas for grunnrenteskatt
• Høy sysselsetting er viktig for bærekraften i statsfinansene. Redusert utenforskap og høy sysselsetting bør vektlegges i all politikk-utforming
• Strømstøtte til husholdninger er bra, men den bør ikke være i form av lavere pris som reduserer insentivene til å spare. Private bedrifter bør ikke få strømstøtte.
• Karbonprising er et effektivt virkemiddel i klimapolitikken. Offentlig støtte til teknologiutvikling bør gis der potensialet for globale utslippskutt er størst

Her er en pdf av utvalgets rapport

Markeder

Dette har vært en uke med store markedsbevegelser. Krona svekket seg med nær 2 prosent fra fredag til tirsdag, noe som ble mer enn reversert i løpet av de tre neste dagene. Fredag ettermiddag er krona målt med den importveide kronekursen likevel 5,3 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor. Isolert sett hever en slik kronesvekkelse nivået KPI-veksten med 0,7 prosentpoeng ifølge virkningsberegninger fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Verdien av oljefondet satte nye rekorder tidlig i uka, og var tirsdag oppe i over 14.050 mrd. kroner. Fredag ettermiddag var det kommet ned i «bare» litt over 13.600 mrd. kroner. Oljeprisen har i løpet av uka økt fra under 80 dollar per fat til 86 dollar fredag ettermiddag.