Uke 42: Krona, oljefondet og boligprisene

Den importveide kronekursen var torsdag ettermiddag den svakeste som noen sinne er målt. Kroneverdien var 6 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2018 og 20 prosent svakere enn nivået i 2013. Utenom å gjøre oljefondet større, vil en svak krone på kort og mellomlang sikt isolert sett påvirke norsk økonomi initialt gjennom flere kanaler:

Virksomheter utsatt for internasjonal konkurranse (K-sektor) stimuleres. Økte priser på importvarer vil bidra til at stort sett alle priser øker i Norge. Økt lønnsomhet i K-sektor gir økte nominelle lønninger, men trolig redusert reallønn sammenliknet med hva som ellers hadde vært tilfelle. Norsk arbeidskraft blir mer konkurransedyktig og arbeidsledigheten blir lavere og sysselsettingen høyere. Arbeidsinnvandringen kan også bli redusert som følge av at norske lønninger målt i utenlandsk valuta blir redusert. Dette til tross for at bedret konjunktursituasjon kan gjøre det lettere å finne jobb. Lavere arbeidsinnvandring kan bidra til å redusere arbeidsledigheten ytterligere.

Verdiskapingen (BNP) øker, men husholdningenes andel har en tendens til å gå ned – trolig også slik at deres realinntekt blir lavere enn det den ellers hadde vært. Renta kan bli satt opp. Skulle dagens kronekurs holde seg ut neste år, vil det anslagvis kunne bety at prognosen for konsumprisene i Nasjonalbudsjettet ligger 0,5 prosent for lavt. Kommunesektoren vil også bli påvirket, men effekten er usikker. Kostnadene vil øke, men det vil også skatteinntektene isolert sett gjøre.

Verdien på oljefondet var nær 10.000 mrd. kroner torsdag ettermiddag. Det er om lag nivået som i Nasjonalbudsjettet for 2020 ble forventet ved inngangen til 2021 og tilsvarer en 3-prosentbane vel 50 mrd. kroner høyere enn ved inngangen til 2019. En tilbakevending av kronekursen til 2013-nivå ville imidlertid redusert 3-prosentbanen med 60 mrd. kroner. Svak krone gjør isolert sett ikke Norge som nasjon rikere, men staten blir rikere i et kort og mellomlangsiktig perspektiv.

Endringene i fondet nå illustrerer at svingningene i 3-prosentbanen vil bli store også videre framover. En dag vil de bli mye større. Det å følge den slavisk da, vil reduserere ødeleggende innstramminger. Handlingsregelen kunne derfor med fordel blitt justert slik at den i normale tider gir en betydelig buffer mot 3-prosentbanen – større enn det budsjettet legger opp til. Selv om en ikke kan – eller bør – overlate budsjettpolitikken helt til regler – kunne handlingsregelens krittstrek vært til mer hjelp i innretningen av finanspolitikken enn i dag.

SSBs kvartalsvise boligprisindeks økte med 0,9 prosent fra 2. til 3. kvartal, mens veksten fra samme tid i fjor var 2,3 prosent. Utviklingen er godt i tråd med utviklingen i månedsindeksen publisert av Eiendom Norge.