Publisert: 13.03.2021

Arbeidsledighet – NAV

Ujusterte ukestall viser om lag uendret samlet arbeidsledighet. Antall helt arbeidsledige reduseres litt mer enn økningen i antall delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. Målt som andel av arbeidsstyrken er det ingen endringer. Andelen helt ledige er fremdeles 4,1 prosent, mens 7,3 prosent av arbeidsstyrken er helt eller delvis arbeidsledige, eller arbeidssøkende på tiltak.

TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har revidert sitt anslag for konsumprisveksten i 2021 fra 2,6 til 2,8 prosent.

SSBs prognoser

SSBs nye prognoser viser en litt svakere utvikling i 2021 enn ifølge desember-prognosen. Svak aktivitetsutvikling fram til sommeren, deretter tar det seg klart opp. Veksten i BNP Fastlands-Norge går da fra -2,5 prosent i 2020 til + 3,3 prosent i 2021. «Tilbake på et normalt nivå først i 2024.»

Arbeidsledigheten holder seg høy lenge, målt ved AKU var 4,6 prosent i fjor, mens de venter 4,5 prosent og først i 2024 komme ned til et relativt normalt nivå (3,8 prosent).

Årslønnsveksten anslås til 2,6 prosent i 2021 og KPI-veksten til 2,7 prosent, altså et lite reallønnsfall. Usikkerheten er stor, og basert på historiske prognosefeil kan de bare si at det er 50 prosent sannsynlig at KPI-veksten vil haven i området 2,4-3,0 prosent. De regner også med at usikkerheten pga. korona er større enn det deres metode fanger opp.

I 2022 til 2024 ventes inflasjonen ligge rundt 2 prosent og lønnsveksten stige fra 3,1 til 3,5 prosent.

Endringen til mindre kraftig vekst i 2021 kan nok ses på som en forsinkelse av omslaget til klar vekst. Det tar blant annet lenger tid før husholdningenes tjenestekonsum skyter fart ettersom korona-situasjonen og smittevernstiltakene nok demper mer og lenger enn tidligere forventet. I motsatt retning trekker klart mer optimistiske anslag for verdensøkonomien, som bl.a. kan skyldes at det ser ut til at impulsene fra finanspolitikken blir kraftigere enn tidligere lagt til grunn i mange land som er viktige for oss. 

Styringsrenta ventes satt opp fra slutten av 2021 og komme opp i 1,5 prosent, som den var «før korona», i 2024. 

Nasjonalregnskap

BNP Fastlands-Norge falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall (MNR) med 0,2 prosent i januar. BNP Fastlands-Norge var med det likevel bare 1,5 prosent lavere enn i februar 2020. Med uendret sesongjustert BNP-nivå ut året – vil årsveksten (med utgangspunkt i BNP-forløpet slik det ser ut nå) bli 2,4 prosent i 2021. Selv om produksjonsveksten må ventes bli svak i de neste månedene, er det liten grunn til å tvile på et klart omslag i økonomien noen måneder fram i tid. Som tidligere nevnt har jeg imidlertid en mistanke om at BNP-tallene under pandemien har undervurdert nedgangen, fordi nasjonalregnskapet forutsetter uendret forhold mellom produktinnsats og produksjon – når man ikke har statistikk som kan indikere noe eksplisitt om produktinnsatsen. I en situasjon hvor mange virksomheter ikke har hatt særlig omsetning, men en rekke faste kostnader, kan det bli feil. Den høye arbeidsledigheten forsterker meg i troen på dette.

I januar var det markerte fall i alle hovedkategorier etterspørsel, med unntak for en liten økning i offentlige investeringer. Det var imidlertid også en nedgang i importen og det var en kraftig økning i kategorien «lagerendring og statistiske avvik». Denne kategorien er normalt å betrakte som «statistiske avvik» og kan henge sammen med at produksjonen enten er for høy eller en eller flere etterspørselskomponenter er for lave, selv om det selvsagt også kan være reelle endringer i lagerbeholdninger. Gjennom pandemien har fortegnet på endringen i lagerendring og statistiske avvik fra samme måned året før stort sett vært motsatte (mindre). Det er også et moment som kan underbygge formodningen om at de foreløpige BNP-tallene i pandemien er for høye.

Industriproduksjon

Industriproduksjonsindeksen gikk opp 2,5 prosent i januar, etter en svak nedgang i desember. Leverandørindustrien økte med 5 prosent. Den samlede industriproduksjonen var 1,3 prosent høyere enn i februar 2020. Leverandørindustrien lå 6 prosent under, mens resten av industrien lå 4,5 prosent over februar-nivået i 2020.

Produksjonen var på sitt laveste i mai, 7,3 prosent under februar-nivået.

Regionalt nettverk

Norges Banks regionale nettverk indikerer et klart oppsving i aktivitetsnivå i løpet av de neste 6 måneder, men ikke stort mer enn den underliggende veksten i økonomien, 1,8 prosent regnet som årlig rate. Med en like sterk vekst i alle måneder fra februar og ut året, vil BNP-veksten i fastlands-Norge bli 3,2 prosent. Realistisk sett, må en vente seg en lavere vekst i starten og en høyere vekst etter hvert. Det er i så fall ikke opplagt hvordan årsveksten vil endres, men jeg synes det mest rimelige er at veksten vil bli litt høyere. 

Årslønnsveksten i alt antas ifølge nettverket å bli 2,3 prosent i 2021, altså 0,3 prosentpoeng lavere enn SSBs prognose.

Konsumprisindeksen (KPI)

Relativt høye og økende elpriser fra januar til februar i år, og motsatt utvikling i fjor, bidro til at KPI-veksten tok seg opp fra 2,5 til 3,3 prosent i februar. Den underliggende inflasjonen holdt seg uendret på 2,7 prosent.

Prisstigningstakten for importerte varer holder seg høy, som følge av kronesvekkelsen i fjor. Fordi kronekursen påvirker prisen på importerte varer med et tidsetterslep, har prisnivået for disse varene holdt seg ganske stabilt etter en rask økning fra mars til april i fjor til tross for at krona har styrket seg markert etter fjorårets kraftige svekkelse fram til 19. mars. Kanskje i mai, men i hvert fall i mai og juni ligger det an til 12-månedersveksten vil falle som følge av utviklingen gjennom fjoråret. Dette vil bidra til å trekke den underliggende inflasjonen ned fra dagens nivå.   

12-månedersveksten nådde trolig sitt maksimum i februar, men det kan også bli i mars. 12-månedersveksten i elektrisitetsprisen vil ganske sikkert falle noe framover, og bidra til at KPI-veksten kommer ned. Fallet ser ut til å bli dempet av at oljeprisen har tatt seg markert opp

Markeder

Oljeprisen kom mandag morgen over 71 dollar per fat, men har deretter falt noe tilbake – vel 69 rett før fredags-tacon. Oljeprisen har svingt rundt en klart stigende trend siden slutten av oktober i fjor hvor prisen var klart under 40 dollar per fat.

Krona har styrket seg litt denne uka, og ganske klart i et lengere perspektiv. Den importveide kronekursen lå fredag helt likt med årsgjennomsnittet for 2019 – mer enn 6 prosent sterkere enn snittet i 2020.

Oljefondet har svekket seg noe og var fredag ettermiddag vel 250 mrd. kroner lavere enn rekordnivået for en tid siden.