Uke 18: Lavere varekonsum, gjeldsvekst og arbeidsledighet

Arbeidsledige

NAV-tall viser at andelen helt ledige av arbeidsstyrken har falt med 1,1 prosentpoeng gjennom april og var ved utgangen av måneden 9,6 prosent. I tillegg er om lag 5 prosent av arbeidsstyrken registrert som delvis ledige. Antall delvis ledige har økt gjennom april, men økningen er mindre enn nedgangen i antall helt ledige. Arbeidssøkere på tiltak utgjorde i tillegg 0,5 prosent av arbeidsstyrken. 60 prosent av de helt ledige og 79 prosent av de delvis ledige er permitterte. 

Ledigheten er fremdeles klar høyest innen yrkene knyttet til reiseliv og transport. Arbeidsledigheten innen bygg og anlegg er fortsatt over gjennomsnittet. Det er ellers ikke noen store endringer i ledighetens fordeling på yrker. Ledigheten er fremdeles høyest i Oslo og lavest i Nordland.       

Gjeld

Veksten i gjeld fra samme måned året før gikk litt ned i mars. Dette gjaldt både husholdninger, bedrifter og kommuner. For kommunene er nedgangen markert og mars-tallet kan ses på som en fortsettelse av en tendens til lavere gjeldsvekst som startet på slutten av fjoråret. Gjeldsveksten er imidlertid 6,7 prosent og dermed fortsatt meget høy, mens veksten for husholdninger og bedrifter var henholdsvis 4,7 og 4,0 prosent. For husholdningene og bedriftene var dette en fortsettelse av en tendens til nedgang som har vart i lengere tid, og som er en bit at bildet om en stadig svakere konjunkturutvikling – før koronakrisen. Det var ikke noe stort hopp i mars.

Varekonsum

Varekonsumet gikk ned i mars, men kanskje ikke så mye som en kunne ha ventet. Samlet varekonsum målt med varekonsumindeksen (VKI) falt med 2 prosent fra februar. Redusert bilkjøp bidro kraftig, mens strømforbruket trakk opp. Detaljomsetningsindeksen som ikke har med bilkjøp og strømforbruk å gjøre falt med 0,9 prosent. Det var store forskjeller mellom bransjer i tråd med mikroinformasjon i media: Dagligvareforbruket økte klart, mens det var kraftig nedgang for klær og sko.

Smitteverntiltakene virket i bare halve mars, så nedgangen må forventes å fortsette i april. Vanligvis skjer de største svingningene i husholdningenes konsum av varer. Som en direkte følge av smitteverntiltakene vil det nå trolig bli en vel så stor nedgang i tjenestekonsumet, selv om tjenestene fra egen bolig, som utgjør en betydelig del av konsumet, er upåvirket. I SSBs prognose fra forrige fredag falt konsumet i år med 10 prosent.

Oljepris, oljefond, kronekurs og inflasjon

Oljeprisen har nok en gang hatt en turbulent uke med priser under 19 og over 26 dollar per fat. De høyeste observasjonene kom fredag. Oljefondet lå fredag ettermiddag med 10.570 mrd. kroner på samme nivå som for en uke siden. Importveid har kronen styrket seg litt gjennom uken, men har egentlig vært relativt stabil etter 26. mars. I denne perioden har kronesvekkelsen sammenliknet med gjennomsnittet i 2019 vært i området 11-16 prosent. Med utgangspunkt i beregninger fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kan en slik svekkelse isolert sett på årsbasis øke veksten i konsumprisindeksen med 1,4-2,1 prosentpoeng. Inflasjonen i 2020 blir imidlertid neppe særlig høy på grunn av svært lave både olje- og elektrisitetspriser. Elektrisitetsprisene vil imidlertid ganske sikkert ta seg opp, samtidig med at en stabil svak krone på dagens nivå vil bidra til økt inflasjon i lang tid. En må derfor regne med en klar økning i prisstigningen fra 2020 til 2021 med mindre krona styrker seg markert.

Oljepengebruk og underliggende skatteinngang

Finansdepartementet har publisert statsregnskapet for 2019 og har revidert anslaget for oljepengebruken. Sistnevnte er nå beregnet til 3 prosent av fondet, opp fra 2,9 prosent som anslått i NB2020, til tross for litt høyere inntekter og lavere utgifter enn antatt. Det oljekorrigerte underskuddet ble således redusert med 5 mrd. kroner, mens det strukturelle økte med 6 mrd. kroner. Årsaken er at den strukturelle skatteinngangen er redusert markert. Det betyr at banen for hva en kan forvente av skatteinngangen ved en normal konjunktursituasjon er justert ned med om lag 11 mrd. kroner. 

Ny prognose fra Handelsbanken

Handelsbanken kom denne uka med en ny prognose. Til tross for den store usikkerheten var 2020-anslagene tilnærmet identiske med SSBs siste anslag: Lønnsvekst 2,0 prosent, KPI-vekst 1,2 prosent og BNP Fastlands-Norge -5,8 prosent. Når det gjelder årene videre venter de en enda mer forsiktig tilbakevending slik at BNP-veksten bare ble anslått til 3,6 prosent i 2021 og 1,8 prosent året etter.