Uke 6: Klokkeklar statistikk: Konjunkturnedgangen har begynt

Litt av en uke! Konjunkturoppgangen i etterkant av oljenedturen er definitivt over og en periode med lavere vekst har begynt. Det trenger ikke bety kraftig vekst i arbeidsledigheten, men det er vanskelig å tro at den ikke blir høyere i 2020 enn i 2019. En viktig «drivkraft» til nedgangen mot slutten av 2019 har vært meget svak vekst i privat konsum og at mye av den økte investeringsetterspørselen har blitt dekket av import. Det som taler for videre nedgang, altså lav økonomisk vekst, er at etterspørselen fra oljevirksomheten vil snu fra vekst til nedgang. Det ligger heller ikke an til særlig investeringsvekst i andre næringer og den internasjonale veksten ventes bli relativt svak. På den annen side peker svært lave strømpriser mot god inntektsvekst i husholdningene som trolig vil slå ut i økt privat konsum. Trusselen om renteøkning virker nå lite reell. Den svake krona vil stimulere konkurranseutsatt sektor. Konjunkturnedgangen gjennom 2020 kan dermed komme til å bli ganske moderat.

BNP Fastlands-Norge økte i 4. kvartal med bare 0,7 prosent, regnet som årlig rate. Hvis man trekker ut kraftforsyning (m.m.), som ikke kan sies å ha særlig med konjunkturer å gjøre, øker veksten til 1,0 prosent. Uansett er det langt unna det som kan oppfattes som konjunkturoppgang.  

Nasjonalregnskapet har selvfølgelig også tall for veksten i ulike størrelser for «hele» 2019 som i praksis er utviklingen i årsgjennomsnittene. Det er ofte slike tall som dukker opp i medias tabeller, og de ser slett ikke dårlige ut. Gjennom 2018 og fram til juli var BNP-veksten gjennomgående god og årstallene reflektere i stor grad nettopp det. I perioder med omslag er det med andre ord veldig vanskelig å gi et fornuftig bilde av utviklingen i året ved hjelp av årstall. BNP Fastlands-Norge økte således med 2,3 prosent i 2019, noe som er klart over «normal» (trend) vekst, og kvalifiserer dermed til betegnelsen «konjunkturoppgang».

Boligprisene økte med 0,9 prosent i januar og lå med det 3,2 prosent over nivået i januar i fjor. I det siste halvannet året har 12-månedersveksten svingt i området 1,6 – 3,6 prosent. Så langt tyder tallene dermed ikke på at vi er på veg inn i en periode med veldig kraftig vekst i boligprisene.

På to og en halv uke har oljeprisen falt 10-11 dollar per fat og er i skrivende stund 54,50. Det har bidratt til at krona målt ved den importveide kronekursen på mandag var nede på det laveste nivået noen gang, 4,3 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2019. «Dagens oljepris» målt i kroner er likevel 6 prosent høyere enn Finansdepartementets anslag for 2020. Oljefondet når stadig nye høyder og er nå vel 3,5 ganger BNP Fastlands-Norge i 2019. 

Årslønnsveksten var ifølge nasjonalregnskapet 3,5 prosent i 2019. Det er altså veksten i gjennomsnittlig årslønn. Årslønna er en beregnet størrelse hvor man ikke har med overtid, og hvor man på finurlig vis omgjør årslønn for deltidsansatte til hva den ville vært som heltidsansatt. Gjennomsnittlig årslønn og veksten i den blir således påvirket av om det i den aktuelle gruppen man ser på kommer mange med spesielt lav eller høy lønn på grunn av yrke, kompetanse, ansiennitet, næring eller liknende. Det siste var klart tilfelle i fjor ved at det var en kraftig sysselsettingsvekst i høytlønnsnæringen «Tjenester i tilknytning til oljevirksomheten». Denne sysselsettingsøkningen alene bidro til å trekke opp veksten i gjennomsnittlig årslønn for hele økonomien med 0,1 prosentpoeng. Årslønnsveksten, fremdeles med nasjonalregnskapet som kilde, for kommunal forvaltning landet på 3,4 prosent. 

Nasjonalregnskapstallene for lønnsvekst i kommuneforvaltningen har en annen avgrensning enn de tallene KS publiserer. KS publiserer om kort tid tall for årslønnsveksten for både kommunesektoren (inkludert KS-bedrifts’ medlemmer som i hovedsak ikke er inkludert i kommuneforvaltningen) samlet, og KS-området (som er uten Oslo). I denne statistikken er ikke lærlinger, ansatte på pensjonistvilkår, avlastere og støttekontakter eller ansatte med «løse» arbeidsforhold inkludert, men det er de i SSBs statistikk. KS-tallene er forhandlingsstatistikken som også publiseres av det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) i den foreløpige rapporten som kommer mandag 17. februar.

SSB publiserte onsdag tall for lønnsveksten fra september 2018 til september 2019. For økonomien i alt lå veksten på 3,7 prosent. Kommunesektoren lå på 4,1 prosent, men det er betydelige forskjeller mellom næringene. Det er altså ikke det samme som den tidligere omtalte årslønnsveksten. Hvordan en sektor ligger an i forhold til en annen med utgangspunkt i to månedstall, vil blant annet være helt avhengig av når på året lønnstillegg er gitt. Det samme gjelder for hvordan dette tallet vil avvike fra vekst i gjennomsnittlig årslønn.