Uke 33: Økt underliggende inflasjon – sterkere krone

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen - 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og endringer i avgifter (KPI-JAE) - økte fra 3,1 prosent i juni til 3,5 prosent i juli. Helt fra midten av 2017, hvor 12-månedersveksten var helt nede i 0,9 prosent, har det vært en tendens til økning. Svakere krone har vært en viktig faktor bak utviklingen.

Gjennom 2020 har lave energipriser trukket veksten i KPI ned, og i juli var 12-månedersveksten 1,3 prosent. Elektrisitetsprisen var da 35 pst lavere enn i samme måned i fjor.

Revidert prisanslag fra TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), har revidert prognosen for veksten i KPI i 2020 fra 1,2 til 1,4 prosent. Dette var en følge av overraskende høy underliggende inflasjon i juni og juli. Endringene i utsiktene for kraftpris, kronekurs og oljepris har snarere trukket prognosen ned. For at anslaget på 1,4 prosent skal holde, må den underliggende prisveksten gjennom resten av året bli nokså moderat. På grunn av de store bevegelsene i kraftpriser, valutakurs og oljepris, samt mange usikre og uklare forhold rundt koronakrisen, må prognosen fremdeles oppfattes som nokså usikker til tross for at 7 av årets 12 observasjoner nå er kjent.

Sterkere krone

Krona har, importveid, styrket seg gjennom juli og fram til nå og var torsdag 12. august bare 3 prosent svakere enn ved inngangen til 2020. Sammenliknet med nivået 19. mars, hvor krona var på sitt svakeste, har styrkingen fram til torsdag 13. august vært på over 15 prosent. Kronestyrkingen kan blant annet forklares av at oljeprisen lenge har tatt seg litt opp, og prisen var torsdag ettermiddag 45 dollar per fat. Til sammenlikning var de på det laveste, i slutten av april, under 20. En annen faktor bak kronestyrkingen kan være en tro på at rentene i Norge kan komme litt raskere opp enn tidligere antatt, og klart raskere enn i mange andre land. Til tross for styrkingen av krona nå og den forutgående svekkelsen har verdien av oljefondet holdt seg nokså stabil så langt under pandemien. Dette har sammenheng med en nokså synkron utvikling på verdens børser og kroneverdien. Både børsene og krona falt brått og kraftig i begynnelsen av pandemien, og i likhet med krona har verdiene på verdens børser deretter vokst gradvis og mer eller mindre kommet tilbake til nivåene før pandemien, og en sterk krone reduserer isolert sett verdien av fondet målt i kroner.