Publisert: 12.12.2022

Konsumpriser

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 12-månedersbasis, falt fra 5,9 prosent i oktober til 5,7 prosent i november. Sesongjusterte tall viser imidlertid at KPI-JAE vokste med 4,1 prosent fra oktober til november omregnet til årlig rate, men vokste enda mer mellom samme måneder i fjor. Denne sesongjusterte veksten var i november likevel den laveste siden januar i år. Prisveksten målt på denne måten har kommet betydelig ned etter en topp i juli, hvor vekstraten var 8,5 prosent. 

Veksten i den totale konsumprisindeksen (KPI) gikk markert ned fra 7,5 prosent til 6,5 prosent. Årsaken ligger i at energiprisene økte mer fra oktober til november i fjor enn i år. Strømstøtten bidro til å senke KPI-veksten med 1,9 prosentpoeng.  

12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser at det bare er importerte jordbruksvarer og tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor som har økt fra oktober. Importerte og norskproduserte jordbruksvarer ligger fremdeles høyeste med henholdsvis 15,4 og 12,6 prosent, men også norskproduserte varer ligger høyt med 9,7 prosent. Norskproduserte varer utenom jordbruksvarer, dreier seg i stor grad også om matvarer, og prisøkningen for disse påvirkes av høye importpriser, men også høye norske priser på jordbruks- og fiskevarer som er produktinnsats i vareproduksjon.

Prisveksten for husleie var uendret fra oktober, mens øvrige tjenester gikk litt ned. Dette siste skyldtes lavere prisvekst for tjenester med andre viktige faktorer enn arbeidskraft. 12-månederstakten økte relativt klart for tjenester hvor arbeidskraften dominerer, til 3,9 prosent. Det er dermed nå tegne på at norsk lønnsvekst trekker prisveksten opp, selv om den høye inflasjonen i hovedsak henger sammen med de kraftige prisimpulsene fra utlandet.

Når det er igjen en måned av året ser SSBs anslag for 2022 ut til å kunne treffe rimelig godt med en årsvekst for KPI på 5,8 prosent og KPI-JAE på 3,9 prosent. Men spesielt kraftprisen utgjør fremdeles et usikkerhetsmoment som kan vippe KPI-veksten opp i 5,9 prosent.

Boligpriser

Boligprisene falt 0,9 prosent i november, og har i løpet av tre måneder falt 2,6 prosent (sesongjustert). Ujustert har prisene i denne perioden falt med vel 6 prosent. Sesongvariasjonen kan tenkes å innebære at boligselgere systematisk får en bedre/dårligere pris i enkeltmåneder, men kan like gjerne være en effekt av systematikk i hvilke objekter som legges ut for salg.

Prisstatistikken skal i prinsippet korrigere for forskjeller i kvalitet i vid forstand, men det er i praksis begrenset hvor mye en klarer å korrigere ut over størrelse, alder, boligtype og postnummer. Kvaliteten på boliger har ganske sikkert endret seg over tid som følge av oppussing/fornying som det ikke er så lett å korrigere for. Dermed er det god grunn til å tro at boligprisstatistikker overdriver den reelle boligprisveksten over tid.

Av de større byene var prisnedgangen den siste måneden klart størst i Bergen med 2,6 prosent. Også i Trondheim og Tromsø gikk prisene mer ned enn i lande som helhet. I Stavanger og Kristiansand gikk prisene litt opp. Prisene var i november 1,1 prosent høyere enn 12 måneder tidligere. 12-månedersveksten var klart høyest i Kristiansand med 6,3 prosent og Stavanger med 4,6 prosent. I Bergen lå prisene vel 1 prosent lavere enn for ett år siden, og i Tromsø var prisene litt lavere.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen økte med 0,3 prosent i oktober og var 0,8 prosent høyere enn rett før pandemien. Tilnærmet hele produksjonsveksten i oktober kan tilskrives aktiviteten i leverandørindustrien til oljevirksomheten som økte med 1,1 prosent. Aktiviteten i leverandørindustrien har gjennomgående økt helt siden bunnivået juli 2020. Likevel var produksjonen i leverandørindustrien i oktober nesten 3 prosent lavere enn rett før pandemien.

For den øvrige industrien sett under ett, har det vært en svakt fallende tendens i produksjonen gjennom det siste året. Men denne produksjonen er fremdeles vel 2 prosent høyere enn rett før pandemien.

Inntektsutviklingen i husholdningene

Husholdningenes disponible realinntekt(sesongjustert) gikk ned 4,3 prosent fra 2. til 3. kvartal. Uendret disponibel inntekt fra 3. til 4. kvartal, vil gi et fall i disponibel realinntekt på 2,6 prosent på årsbasis i 2022. Prisutviklingen tyder imidlertid isolert sett på at det blir et realinntektsfall i 4. kvartal, samtidig er det mye usikkerhet. Historisk er det også store svingninger i disse kvartalstallene.   

SSB-prognoser

Det makroøkonomiske hovedbildet for 2022 og 2023 er i stor grad det samme som for et kvartal siden. Aktivitetsveksten er jekket litt opp for 2022 og ned for 2023, som i hovedsak skyldes revisjoner av utviklingen fram til sommeren i år. Anslaget for pris- og lønnsvekst for i år er nær uendret, men kraftig oppjustert for 2023.

Hovedbildet
SSBs regner med at det blir en svært beskjeden vekst i norsk økonomi framover, slik at man går fra en liten høykonjunktur til om lag konjunkturnøytralitet de neste årene. Arbeidsledigheten ventes å stige fra 3,4 prosent i år til 3,7 prosent de neste to årene. I 2025 blir ledigheten 4,1 prosent ifølge prognosen – som er gjennomsnittsnivået i de ti siste årene før pandemien. Konsumprisveksten ventes gå ned fra 5,8 prosent i år til 4,9 prosent i 2023, mens lønnsveksten ventes å øke fra 3,9 prosent i år til 4,7 prosent neste år. SSB legger til grunn at styringsrenta vil bli økt med en kvarting i neste uke og en til i første halvår neste år. Fra og med slutten av neste år tror de renta vil bli satt litt ned.

Pris- og lønnsvekst
Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) ventes å gå ned ganske raskt neste år, etter hvert som internasjonale prisimpulser reduseres, diverse råvarepriser og fraktpriser går ned, og dette gradvis påvirker norske priser. Kraftprisene ligger nå an til å holde seg høye i 2023, og som årsgjennomsnitt høyere enn i år. Veksten blir imidlertid ikke veldig høy slik at KPI ikke vokser så mye mer enn den underliggende inflasjonen.

For 2024 legges det til grunn at både den underliggende inflasjonen og elektrisitetsprisen faller marker. Veksten i KPI-JAE kan da komme ned til om lag inflasjonsmålet på 2 prosent og KPI enda lavere.

Reallønnsveksten vil bli kraftig negativ i år, nesten 2 prosent ifølge SSB. Neste år venter de at årslønnsveksten blir så høy som 4,7 prosent, som likevel ventes medføre en liten realnedgang. Deretter går lønnsveksten markert ned, men faller mindre enn prisveksten. Det ligger da an til markerte reallønnsøkninger i 2024 og 2025.

Boligprisene ventes å fortsette å gå ned slik at de som årsgjennomsnitt vil falle med 5 prosent i 2023.

Drivkrefter fra etterspørselen
På etterspørselssiden venter SSB at utviklingen framover vil være svak på nesten alle områder. Unntakene er først og fremst at nedgangen i oljeinvesteringer i løpet av året snur til oppgang, og at øvrig etterspørsel fra petroleumsnæringen (produktinnsats) trolig fortsetter å øke. Investeringene i fastlandsnæringene og tradisjonell vareeksport har økt kraftig tidligere i år, men vil framover etter hvert falle. Boliginvesteringene faller i år og vil falle gjennom 2023. Privat konsum vil øke litt gjennom resten av dette året, men gå litt ned neste år. De legger til grunn at offentlig etterspørsel vil vokse moderat i tiden framover.

SSB regner med at fastlands-BNP vil øke med 3,8 prosent i år og 1,2 prosent neste år. Veksten i år ligger langt over de siste anslagene til Norges Bank og Finansdepartementet, men legger seg mellom de to institusjonene for veksten i 2023.

Her finner dere SSB-rapporten.

Regionalt nettverk

Bedriftene i regionalt nettverk har stor sett meldt om stadig svakere aktivitetsutvikling gjennom de fem siste kvartaler, og nå ventes et klart fall i produksjonen gjennom det neste halvåret. Dersom en ser bort fra av starten av pandemien, er anslaget for produksjonsutviklingen nå det klart laveste siden finanskriseåret 2009. Det må understrekes at dette er endringen i produksjonen, mens kapasitetsutnyttelsen – som kan assosieres med produksjonsnivået kan fortsette å være høyere enn i mange mellomliggende år. Usikkerheten om utviklingen framover meldes som uvanlig stor.

Oljeleverandører venter en klar vekst framover, mens bygg og anlegg, varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningen venter nokså sterk nedgang i aktiviteten. Industrien venter en noe mindre nedgang og for tjenesteyting rettet mot næringslivet ventes det bare en svak nedgang. Til tross for forventingene om produksjonsnedgang, ventes samlet sysselsetting de første tre måneder ikke å gå ned, men holde seg om lag uendret.   

Produksjonsutviklingen som ventes neste halvår er nokså forskjellig i ulike deler av landet - og de regionale tendensene avviker ikke veldig mye fra forrige rapport. Det ventes markert nedgang i Region Øst og i Innlandet, og en god vekst i Region Sør. Øvrige regioner ligger litt over og litt under 0..   

Det er fremdeles nær 40 prosent av bedriften som sier at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen, men det er likevel en klar nedgang fra de to forrige kvartalene. Kapasitetsutnyttelsen er fremdele høyere enn normalt, men den har falt kraftig gjennom siste halvår. Veksten i sysselsettingen som respondentene har opplevd de siste tre måneder har fortsett å falle, og ventes å være uendret i de neste tre måneder. Forskjellene i forventet sysselsetting er mye mindre enn for produksjonen, og det ventes ikke store endringer i noen av regionene

Forventede endringer i investeringene neste 12 måneder er betydelig nedjustert gjennom det siste året. Nå ventes om lag 0-vekst.

Forventningene til årslønnsveksten i år steg lenge jevnt og trutt gjennom året, men er nå som sist (forrige kvartal) 4,0 prosent. For neste år ventes en årslønnsvekst på 4,2 prosent. 

Her finner du rapporten fra Norges Bank.

Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten

Petroleumsnæringens ressursbruk i form av investeringer, produktinnsats og lønnskostnader tilsvarte 8,8 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2020, ifølge en rapport fra SSB. Den direkte og indirekte importandelen i investeringer og produktinnsats i petroleumsvirksomheten var 41,7 prosent.

Den norske sysselsettingen knyttet direkte og indirekte til petroleumsvirksomheten utgjorde 5,6 prosent av den samlede sysselsettingen i 2020, og den ser ut til å ha gått litt ned til 2021. Sammenliknet med topp i 2013, ser nedgangen ut til å ha vært på over 30 prosent.

Disse sysselsettingsvirkningene er ikke den samlede virkningen av eksistensen av den norske petroleumsaktiviteten, men en statisk analyse av sysselsettingen i næringen og de som jobbet i Norge med direkte og indirekte leveranser til den. Virkningen på økonomien gjennom bruk av oljeinntekter og husholdningenes opptjente inntekter knyttet til virksomheten samt effekten via fortrengning av andre næringer, er ikke tatt med i beregningen. Her er kan en finne den omtalte rapporten.

Husholdningenes formue etter alder

Medianhusholdningenes nettoformue i 2020 stiger med alderen på husholdningens hovedinntektstakers alder fram til 74 år – hvor medianen var 3,5 millioner kroner. Boligformen er med, mens pensjonsformue ikke er det.

Medianformuen til 74-åringen var 1 million høyere enn for 58-åringen, som igjen var 1 million høyere enn for 47-åringen. 35-åringen ligger enn ny million lavere med 500.000 som medianformue.

Etter 74 års alder faller formuen gradvis litt og 90-åringers medianformue var 2,9 millioner. Mediannettoformuen for 90-åringer var likevel høyere enn for alle aldersgrupper under 61 år.

Man må opp i 54-årsgruppen før gjennomsnittsgjelda (ikke median) er mindre enn gjennomsnittlig finansiell formue. Gjennomsnittsgjelda stiger med alderen opp til 41 års alder, og faller deretter.

Det er store forskjeller i nettoformue også blant eldre. For husholdninger over 66 år, er median nettoformue 140.000 kroner i de 10 prosentene med lavest inntekt (desil 1). Men allerede i desil 2 er median nettoformuen klart over 1,2 millioner kroner. Deretter øker median nettoformuen gradvis med om lag 500.000 kroner for hver inntektsdesil fram til og med desil 9, før man i desil 10 kommer opp i 6,7 millioner kroner i median nettoformue.  

Det er stor forskjell på median- og gjennomsnitts-formue. For mange aldersgrupper er median-nettoformuen over dobbelt så høy som gjennomsnittlig nettoformue. Tallene fra SSB avviker fra ligningstallene som ble publisert på onsdag. Ligningstallene viser at for skatteyterne samlet er nettoformuen for medianhusholdningen 0. Det betyr at mer enn halvparten har en negativ formue i skatteforstand. Viktigste grunnen er at skatteverdien av egen bolig bare er om lag 25 prosent av markedsverdien som er forsøkt estimert i SSB-analysen.

Her finner du SSB-analysen som egentlig fokuserer på eldres formue og boligformue.

Utlånsforskriften

Til tross for at Finanstilsynet foreslo en skjerping av utlånsforskriften, bestemte Finansdepartementet fredag det motsatt. De fleste krav ble holdt uendret, mens en gikk ned på kravet for hvor stor renteøkning husholdningene skal kunne klare. Det virker rimelig for meg at kravet ble senket fra 5 til 3 prosentpoeng, i en situasjon der renta har kommet betydelig opp. Dette kan bidra til at boligmarkedet utvikler seg litt bedre enn SSBs siste anslag.

Markeder

Krona har svekket seg med nærmer 3 prosent denne uka. Det er som en skulle vente når oljeprisen har falt med hele 11 dollar per fat, til 76 dollar fredag ettermiddag. Kronesvekkelsen har bidratt til at kroneverdien av oljefondet har økt med om lag 100 mrd. kroner i løpet av uka og er dermed 250 mrd. kroner høyere enn Nasjonalbudsjettets anslag for inngangen til 2023.