Publisert: 02.05.2022
AKU
Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i månedene i 1. kvartal, falt med 1000 personer fra tilsvarende 3-måneders gjennomsnitt måneden før, men målt i prosent av arbeidsstyrken var begge 3,1 prosent. Sammenliknet med 4. kvartal i fjor, gikk ledigheten ned med 0,4 prosentpoeng. Ledighetsraten i 1. kvartal er den laveste siden 2009, og 0,6 prosentpoeng lavere enn i den siste 3-månedersperioden før pandemien.
AKU viser at sysselsettingen har økt. 3-månederssnittet er økt med 0,2 prosent fra forrige måned og 0,8 prosent fra forrige kvartal. Sammenliknet med siste 3-måneder før pandemien er økningen 2,6 prosent.
Ser vi på utførte timeverk, er utviklingen i det korte bildet sterkere enn for sysselsettingen, men vesentlig svakere i et lengre perspektiv. Antall utførte timeverk økte i 1. kvartal med 1,3 prosent fra kvartalet før, mens økningen fra siste 3-månederssnitt før pandemien bare er 0,2 prosent. Dette har åpenbart sammenheng med mye fravær som følge av pandemien – som definitivt ikke var slutt i hele 1. kvartal.
NAV
Den registrerte ledigheten hos NAV falt i april, men antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken var uendret på 1,9 prosent. Dette er 0,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet de 15 siste årene før pandemien. Bruttoledigheten som inkluderer ledige på tiltak falt med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent. Andelen delvis ledige falt også med 0,2 prosentpoeng til 0,9 prosent, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste 15 år før pandemien.
Andelen helt ledige er fortsatt høyest i Oslo med 2,3 prosent, men Viken og Vestfold og Telemark følger tett på med 2,2 prosent. Øvrige fylker ligger alle under gjennomsnittet, og Trøndelag og Nordland ligger klart lavest med 1,4 prosent.
Byggekostnader for veganlegg
Byggekostnadsindeksen for veganlegg økte med 4,4 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Dette er den nest høyeste veksten i indeksens vel 20-årige historie, den høyeste var i 3. kvartal i fjor. Overhenget inn i 2. kvartal (veksten i årsgjennomsnitt dersom det ikke blir noen endringer i indeksen resten av året) er hele 8,5 prosent.
I den kommunale deflatoren som skal reflektere veksten i lønnskostnader- og prisene på varer og tjenester kommunesektoren kjøper, veier denne indeksen vel 4 prosent. Det innebærer at vekstbidraget til deflatoren fra overhenget inn i 2. kvartal fra disse byggekostnadene er 0,35 prosentpoeng. Disse tallene forsterker inntrykket av at veksten i den kommunale deflatoren blir langt høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2022.
Varekonsum
Varekonsumindeksen økte i mars med 4,3 prosent. Indeksen var da bare 0,8 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2021, men hele 11 prosent høyere enn rett før pandemien. Bilkjøpene økte i mars med 11 prosent, mens varehandelsindeksen som ikke inneholder kjøp av biler og elektrisitet, økte med 3,3 prosent.
Gjeldsvekst
Gjeldsveksten på 12-månedersbasis falt klart i kommunesektoren fra 5,9 prosent i februar til 5,0 prosent i mars. Det er den laveste gjeldsveksten siden 2018, men sesongjusterte tall viser at det ikke er noen nedgang i gjeldsøkningen gjennom 1. kvartal og at den lave 12-månedersveksten skyldes en svært høy gjeldsøkning fra februar til mars i 2021.
Gjeldsveksten på 12-månedersbasis holdt seg uendret på beskjedne 4,9 prosent i husholdningene og økte fra 4,8 prosent til 5,0 prosent i bedriftene. Den langsiktige tendensen er fremdeles fallende for begge.
Økonomiske kostnader av pandemien
Korona-kommisjonen har fått professor Steinar Holden og SSB til å anslå de økonomiske kostnadene av pandemien i form av verdiskapingen som norsk økonomi har gått glipp av. «Svaret er 270 mrd. 2019-kroner som tilsvarer 8,6 prosent av fastlands-BNP i 2021.
Beregningen er gjort ved å sammenlikne en prognoseberegning gjort før pandemien, med den faktiske utviklingen (så langt den var kjent på beregningstidspunktet) forlenget med en prognoseberegning gjort i forkant av arbeidet med den omtalte rapporten. Forskjellen mellom de to banene skyldes åpenbart i stor grad pandemien, men usikkerheten i makroøkonomiske framskrivninger er alltid ganske stor og dermed er det relativt stor usikkerhet knyttet til resultatet.
Det er flere mer fundamentale problemer knyttet til denne beregningen av økonomiske kostnader:
- Noe av verdiskapingen (smittevern/sporing etc.) gir en nytte som kun reduserer de samfunnsmessige tapene av pandemien/covid-sykdommen. Det økonomiske tapet i følge denne beregningen kan av denne grunn sies å være undervurdert
- Menneskelig lidelse på kort og lenger sikt fanges ikke opp i BNP
- Kroneverdien av nytten til husholdningene av kjøp overstiger det konsumentene betaler. Dette «konsumentoverskuddet» fanges heller ikke opp av BNP. (Konsumentene er ikke likegyldige til om de får kjøpt det de ønsker eller ikke, men «den siste enheten» de kjøper er av liten/ingen betydning)
- En kunne tenkt seg at mange hadde glede av å ikke jobbe – økt fritid. Dette taler isolert sett for et mindre samfunnsøkonomisk tap enn tapet av verdiskaping. For mange er det nok heller omvendt – nemlig at den økte fritiden i denne sammenhengen ikke oppfattes som et gode
- Samfunnet kan ha lært noe under pandemien av betydning for den økonomiske utviklingen på lenger sikt. Det kan lede til høyere verdiskaping som følge av digitalisering, eller lavere verdiskaping knyttet til ønske om økt selvforsyning og dermed mer proteksjonisme
Her er en rapport som sammenlikner de økonomiske følgene av pandemien i de skandinaviske landene, som også er overlevert Koronakommisjonen: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/konjunkturer/artikler/okonomisk-utvikling-gjennom-covid-19/_/attachment/inline/c882a969-6b69-4621-b0c8-8f3346ef7eb9:fd452afc858912fb99c24b83e627c07be91c35f6/RAPP2022-14.pdf
DNB-prognoser
DNBs nye prognoser viser mye av det samme bildet som det Norges Bank og SSB tegner, men med noen unntak. DNB venter et høyere nominelt forløp, slik at konsumprisveksten i 2022 anslås til 3,8 prosent og lønnsveksten til 3,9 prosent.
Ellers venter DNB en nedgang i tradisjonell eksport i 2022, og en svakere utviklingen i konsum og investeringer enn de andre, men samtidig anslås importveksten vesentlig lavere enn de andre. Resultatet er at de for BNP Fastlands-Norge legger seg mellom Norges Banks og SSBs anslag på henholdsvis 4,1 og 3,6 prosent, med 3,8 prosent. Arbeidsledigheten anslås klart lavere enn de andre, med en gjennomsnittlig AKU-ledighet i år på 2,9 prosent og en registrert ledighet på 1,9 prosent.
Markeder
Det har vært en ny turbulent uke i markedene. Oljeprisen falt gjennom forrige helg og var mandag formiddag nede i 101 dollar per fat. Verdens børser falt også i starten på uka, slik at oljefondet mandag morgen var 1000 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet til tross for at krona også svekket seg og at fondet i løpet av 1. kvartal ble tilført 141 mrd. kroner.
Ut over uka tok oljeprisen tok seg opp, men krona svekket markert og torsdag var den importveide verdien av krona 3,5 prosent svakere enn forrige fredag. Fredag styrket krona seg markert, men var fremdeles så mye som 2 prosent svakere enn en uke tidligere. Den svakere krona har bidratt til å heve kroneverdien av oljefondet. Fredag ettermiddag var fondet «bare» 700 mrd. kroner mindre enn ved årsskiftet og oljeprisen var oppe i 110 dollar per fat.
