Publisert: 17.01.2022
Arbeidsledige
Antall helt ledige økte litt (ujustert) siste uke, og andelen av arbeidsstyrken har økt 0,5 prosentpoeng fra midten av desember. Jeg regner med at de sesongjustert januartallene som kommer i slutten av måneden vil vise en mindre økning enn det de ujusterte tallene viser. Tirsdag utgjorde de helt ledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken.
Det ble litt flere arbeidsledige på tiltak siste uke, men nedgang i antall delvis ledige tilsvarte 2/3-deler av økningen i bruttoledigheten (helt ledige + tiltak).
Konsumprisindeksen
Konsumprisindeksen steg overraskende mye i desember, og kom inn med en 12-månedersvekst på 5,3 prosent. Økte elpriser bidro til å øke KPI, men ikke 12-månedersveksten ettersom økningen fra november til desember var større året før. Derimot økte 12-månedersveksten i den underliggende inflasjonen, KPI fratrukket energivarer og reelle avgiftsendringer – KPI-JAE – med hele 0,5 prosentpoeng, fra 1,3 til 1,8 prosent.
Som årsgjennomsnitt økte KPI med 3,5 prosent i fjor, som er 0,7 prosentpoeng mer enn prognosen i det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) som kom i mars i fjor. Reelle avgiftsendringer bidro til å redusere KPI-veksten som årsgjennomsnitt med 0,6 prosentpoeng i 2021.
Til tross for subsidieringen av husholdningenes bruk av kraft i desember, økte elprisene med hele 70,8 prosent som årsgjennomsnitt. Elprisveksten bidro til å øke KPI-veksten med 2,2 prosentpoeng.
KPI og lønnsoppgjør
Når KPI-tallene publiseres – legges det alltid størst vekt på 12-månedersveksten i media. Denne publiseringen medfører at man får det komplette bildet av 2021, og med tanke på kjøpekraft og lønnsoppgjør er det årsgjennomsnitt som er det interessante.
- Man konsumerer varer gjennom hele året, og ikke bare i desember. 12-månedersveksten viser jo bare hvordan prisene i desember det ene året er i forhold til desember det andre året. I de 11 månedene i mellomtiden – kan de ha vært «hva som helst».
- Veksten i KPI som årsgjennomsnitt er også konsistent med fokuset på årslønnsveksten i lønnsoppgjørene. De vedtatte tarifftilleggene er det ofte ikke lett å skjønne så mye av og man regner seg fram til hva det bety for veksten i samlet lønn – inneværende år sammenliknet med det forrige.
Dette betyr ikke at 12-månedersveksten er uten interesse, ettersom det gjør tallene mer forståelige – særlig de 11 månedene man ikke har noe årstall.
Nasjonalregnskap
BNP Fastlands-Norge økte med hele 0,7 prosent i november. Også i denne måneden sto fiske for størstedelen av veksten, men fastlands-BNP uten fiske og kraftforsyning økte likevel med 0,3 prosent. BNP Fastlands-Norge var 3,1 prosent høyere enn i februar 2020. Det tilsvarer en årsrate på 1,8 prosent som kan være et OK anslag på trendveksten i økonomi – slik at konjunktursituasjonen målt med denne indikatoren kan sies være den samme som rett før pandemien.
Privat konsum økte også markert i november, men i motsetning til foregående 6 måneder var vekstbidraget fra tjenester svært beskjedent. Derimot fortsetter varekonsumet å øke og var i november nær 14 prosent høyere enn i februar 2020. Offentlig konsum endret seg lite fra oktober, som igjen var om lag lik nivået i september.
De usikre og nokså volatile månedstallene for investeringer spriker, men samlet sett gikk de noe opp. Investeringene i fastlandsnæringene økte klart i november, mens boliginvesteringene gikk nokså kraftig ned. Oljeinvesteringene falt litt, mens offentlige investeringer økte litt. Samlet sett lå investeringene i november 4 prosent under nivået rett før pandemien. Oljeinvesteringene ligger faktisk litt over, og det samme gjelder boliginvesteringene. Investeringene i fastlandsnæringene ligger noe under nivået før pandemien, mens offentlige investeringer ligger klart under.
Eksporten hadde ingen god måned i november. Eksporten av tradisjonelle varer falt med 5 prosent, mens tjenesteeksporten økte bare meget moderat. Den tradisjonelle vareeksporten økte mye første del av året og var derfor i november likevel 3,5 prosent høyere enn i februar 2020, mens samlet tjenesteeksport er 6 prosent lavere.
Her er de siste nasjonalregnskapstallene og SSBs omtale av dem.
Byggekostnader
Byggekostnadsindeksen falt 1 prosent i desember. 12-månedersveksten gikk ned fra 14,6 prosent i november til 13,2 prosent i desember.
Som årsgjennomsnitt økte indeksen 8,7 prosent som er den klart høyeste årsveksten siden slutten av 1980-tallet – hvor inflasjon og lønnsvekst var langt høyere enn i de siste 30 årene. Det er materialkostnadene som har ført til den kraftige kostnadsveksten, og veksten i materialkostnader alene var med 16,4 prosent den klart høyeste i indeksens over 40-årig historie. Økningen i arbeidskraftkostnadene var bare 2,5 prosent.
Renter
Økningene i styringsrenta slår gradvis inn i rentene husholdningene står overfor. Flytende renter på husholdningenes utestående lån med pant i bolig økte 0,19 prosentpoeng fra oktober til november, og var med det 1,95. Dette var den første økningen etter at styringsrenta ble satt opp med 0,25 prosentpoeng i september. I desember ble styringsrenta satt opp med nye 0,25 prosentpoeng, så boligrenta vil stige ytterligere. Gjennomsnittlig innskuddsrente økte med bare 0,03 prosentpoeng til 0,33 prosent.
Smittevern og kompensasjonstiltak
Smittevernstiltakene ble nedjustert. Testing skal i større grad erstatte karantene. Blant annet ble den nasjonale skjenkestoppen opphevet fram til kl. 23:00 og det ble åpnet for litt flere publikummere på kulturarrangementer. Neste stasjon for justeringer blir i begynnelsen av februar.
I proposisjonen hvor bevilgninger til koronatiltak foreslås, kommer Finansdepartementet med en justering av prognosen for BNP-Fastlands-Norge i 2022. Utviklingen de siste månedene med smitteoppblomstring/omikrom, tiltak og høye strømpriser bidrar til at veksten nedjusteres fra 3,8 til 3,4 prosent.
Oljepengebruken anslås å øke med vel 32 mrd. kroner fra saldert budsjett. 2/3-deler av økningen kan relateres til pandemien, mens resten er kompensasjon for høye kraftpriser. Oljepengebruken anslås å tilsvare 2,9 prosent av verdien av fondet ved inngangen til året, og dermed fremdeles litt under handlingsregelens 3-prosentsbane.
Markeder
Oljeprisen har steget også denne uka, og var fredag morgen 85 dollar per fat. Det er 18 dollar mer enn anslaget for 2022 i Nasjonalbudsjettet.
Verdens børser er på om lag samme nivå som for en uke siden. Krona har styrket seg litt denne uka, noe som har bidratt til at krone-verdien av oljefondet har falt. Fredag ettermiddag var fondet 150 mrd. kroner under nivået prognostisert i Nasjonalbudsjett for starten av 2022.
BNP per innbygger - sammenlikning mellom land – velferdsmål?
Fredag publiserte SSB (og Eurostat) nye tall for kjøpekraftskorrigert BNP og personlig konsum per innbygger for europeiske land. I figuren er de ti landene som har høyest BNP vist. Norge er på 4. plass med et kjøpekraftkorrigert BNP som ligger 40 prosent over EU-gjennomsnittet, men langt under Luxemburg og Irland. Disse tallene er kanskje mest interessante for hva de ikke forteller - hva som ødelegger for den folkelige tolkningen i form at dette sier noe om hvilket land som er «rikest». Mer om utfordringene med denne statistikken følger nedenfor.
Personlig konsum per innbygger, som også er kjøpekraftskorrigert, er nok en størrelse som i større grad er interessante. Norge har nest høyest personlig konsum etter Luxembourg, og nivået for Norge er 26 prosent over EU-gjennomsnittet. Forskjellen til BNP-tallene illustrerer noe av problemene med BNP-tallene. Personlig konsum er lik privat konsum tillagt den delen av offentlige utgifter som kan knyttes til det enkelte individ – og som en dermed kunne tenkt seg at kunne blitt kjøpt i et marked. Adminstrasjonskostnader, forsvar og politi er eksempler på offentlige utgifter som ikke er med.
At tallene er kjøpekraftkorrigerte betyr egentlig bare at de er sammenliknbare.
BNP brukes ofte som en indikator på inntektsnivået i et land eller til og med en velferdsindikator. I mange sammenhenger kan det fungere rimelig bra, men begrepet har også svakheter og særegenheter som man må være oppmerksom på.
BNP angir verdiskapingen som registreres på det enkelte lands områder. Årsaken til at Luxembourg kommer så godt ut, er at svært mange av de som jobber der er bosatt i andre land. De bidrar dermed til verdiskapingen, men kommer ikke under brøkstreken som innbyggere. Dette illustrerer også et annet poeng: BNP-tallet sier ikke noe om hvem som mottar inntektene. Et land som har lave lønninger kan ha utenlandske kapitaleiere som får store deler av verdiskapingen i landet. Innbyggerne som helhet har liten glede av at det er stor verdiskaping i et land hvis mye av inntektene går ut av landet. Fordelingen av inntektene internt i landet er et annet viktig ankepunkt mot BNP som velferdsmål.
At Irland ligger veldig høyt, tror jeg har sammenheng med hvordan en i nasjonalregnskapet fører verdiskapingen til noen multinasjonale selskaper som har hovedkontor i landet. Det lave personlige konsumet viser at inntektene i liten grad kommer innbyggerne til gode. Men i dette tilfellet er det nok heller ikke opplagt at verdiskapingen egentlig har funnet sted i landet.
For Norge er det noe som kan betraktes som en feil ved nasjonalregnskapsdefinisjoner som gjør at vi kommer bedre ut av det enn vi burde. BNP inkluderer verdien av petroleumsutvinningen. Men i «virkeligheten» kan det nasjonalregnskapet betrakter som verdiskaping knyttet til petroleumsutvinningen deles inn i to: Den reelle verdiskapingen av aktiviteten og en omplassering av formue – fra olje i bakken til «penger i oljefondet». Et viktig poeng her er at petroleum er en endelig ressurs. Verdiskapingen i Fastlands-Norge vil imidlertid undervurdere den samlede norske verdiskapingen. Ettersom oljeprisen var nokså lav i 2020, har det mindre betydning for resultatet at BNP samlet er brukt i disse sammenlikningene. I TBU-rapportene gjengis liknende tall hvor en for Norge tar bort en beregnet grunnrente i petroleumsutvinningen. For 2016, hvor oljeprisen reelt sett var om lag like lav som i 2020, trakk denne justeringen norsk BNP ned med knappe 4 prosent.
Når det gjelder BNP som velferdsmål er et annet moment at verdiforringelse - negativ verdiskaping – knyttet til forurensning/naturødeleggelser ikke regnes med. Det er også problemer i registreringen av aktiviteter utenom markeder. BNP-effekten av at kvinner kom inn i det ordinære arbeidsmarkedet ble overdrevet ettersom bortfall av hjemmeproduksjon ikke ble regnet skikkelig inn.
