Uke 48: Ledighet, igangsetting av bygg og varekonsum

Arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten registrert av NAV fortsatte å øke denne uka. Antall helt ledige steg med 10.500 personer/0,4 prosentpoeng fra utgangen av oktober og er nå 127.700 personer som utgjør 4,1 prosent av arbeidsstyrken. Inkluderes tiltaksdeltakere er denne såkalte bruttoledigheten 4,5 prosent (alle disse tallene er sesongjustert). De delvis arbeidsledige utgjorde 2,6 prosent (ikke sesongjustert).

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) oppfatter 5,2 prosent av arbeidsstyrken i de tre månedene august til oktober som arbeidsledige. Det er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra tilsvarende tall en måned tidligere. Arbeidsledigheten har imidlertid økt gjennom de tre siste månedene, og var i oktober 5,4 prosent.

Ettersom AKU regner permitterte som sysselsatt i de tre første månedene av permisjonen, er AKU-tallene for tiden, med mange permitterte og betydelige endringer i hvem som er permittert, litt vanskelig å tolke. AKU er også en utvalgsundersøkelse som innebærer at resultatene er usikre. Fordelen med AKU er at arbeidsledigheten i de delene av befolkningen som ikke har krav på dagpenger og dermed ikke har noe insentiv til å melde seg ledig hos NAV, kan fanges opp.

Timeverkstallene i AKU, hvor det ikke er tolkningsproblemer pga. permitteringer, falt kraftig i starten av pandemien, for deretter å øke nesten like kraftig. I det siste har timeverkene først flatet ut og deretter falt. Antall timeverk i oktober var 2,3 prosent lavere enn gjennomsnittet for de tre månedene før lockdown’en i mars. Vær oppmerksom på at AKU-tallene gjelder ikke hele økonomien. Ettersom det er en utvalgsundersøkelse blant bosatte i Norge, vil korttids arbeidsinnvandrere ikke være inkludert.   

Varekonsum

Varekonsumindeksen gikk ned med 1,1 prosent i oktober. Bilkjøp og strømforbruk gikk markert ned. Detaljomsetningsindeksen, som ikke har med de to postene, økte med 1,2 prosent. Varekonsumet målt med begge indekser er langt over toppnivåene fra før pandemien. Dette reflekterer i stor grad «tvangssparingen» som begrensningene i mulighetene for tjenestekonsum innebærer. I tillegg kommer rentenedgangen som isolert sett trekker inntektene opp til folk med betydelig netto gjeld. Midlertidig bedring av inntektssikringsordningene og positiv reallønnsvekst er også noe av bakgrunnen for en relativ god inntektsutvikling, mens den kraftige økningen i arbeidsledighet har isolert sett trukket inntektene ned. Økt usikkerhet om egen inntekt er et moment som virker dempende på konsumet. 

Igangsetting av byggeareal

Igangsettingen av næringsbygg mm økte med hele 30 prosent fra september til oktober. Det innebærer et solid avvik fra en nokså stabil tendens etter nedgang gjennom andre halvår i fjor. Disse igangsettingstallene svinger mye fra måned til måned, men dette er mer enn det normale. Til tross for økningen i oktober er den samlede igangsettingen av slike bygg i de 12 siste månedene 8 prosent lavere enn i de 12 foregående. Skulle det høye igangsettingsnivået hold seg i årets to siste måneder, vil igangsettingen i 2020 bare bli 1 prosent lavere enn i 2019, men det er liten grunn til å tro på et slikt scenario. 

Igangsettingen av boligbygg økte også i oktober, men da «bare» med 6,5 prosent. For boligbygg var det også en økning i september, Det var en tendens til nedgang i igangsettingen av boliger gjennom hele fjoråret, mens bildet for i år mer har vært i retning av svingninger rundt et relativt stabilt nivå. På bakgrunn av den senere tids klare boligprisvekst, er økningen i igangsettingen ikke overraskende. Uendret igangsetting ut året vil gi en nedgang på årsbasis på 3 prosent.

Valuta, oljepris, fond og oljepengebruk

Det er fortsatt ganske store bevegelser i ulike markeder. Oljeprisen nådde det høyeste nivået etter mars, med opp mot 49 dollar per fat 25. oktober. Oljefondet var tirsdag formiddag over 10.975 mrd. kroner og dermed nær rekorden fra forrige uke. Fredag ettermiddag er fondsverdien redusert med 100 mrd. kroner – noe som i hvert fall delvis kan forklares av at krona har styrket seg. Importveid var krona fredag 1 prosent sterkere enn for en uke siden. Svekkelsen fra inngangen i året er nå bare 4 prosent, mens den var på hele 22 prosent 19. mars. Kronestyrkingen er godt nytt for husholdninger med sikker jobb, men dårlig nytt for norsk økonomi og samlet sysselsetting.

Oljeprisen målt i kroner er nå fredag kveld på kronen lik det som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet (NB21) for 2021; 424 kroner fatet. Nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 som kom fredag viser en litt lavere oljepengebruk enn antatt i NB21. Oljepengebruken, som defineres som det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, utgjør fremdeles 3,9 prosent av verdien av oljefondet ved inngangen til 2020.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor man ikke gjør korreksjoner for lavkonjunkturen, er mere markert redusert enn det strukturelle. Men dette budsjettunderskuddet er likevel 176 mrd. kroner større enn anslått for ett år siden i saldert budsjett. Isolert sett innebærer dette økte underskuddet, at 3-prosentbanen for oljepengebruk er falt med 5 mrd. kroner. Dette fremstår likevel som nærmest som beskjedent sammenliknet med svingningene i verdien av oljefondet gjennom dette året: Verdien av oljefondet i dag er således nær 600 mrd. kroner høyere enn det som NB21 anslo for inngangen til 2021.