Publisert: 20.03.2023
Nasjonalregnskapet viser god vekst i norsk økonomi gjennom 2022
Fastlands-BNP falt med 0,2 prosent i januar, etter to måneder med tilnærmet null-vekst ifølge reviderte tall. Fallet har i noen grad sammenheng med at privat konsum falt med hele 10,7 prosent. Dette kan forklares av at den kraftige nedgangen i bilkjøp fra de rekordhøye kjøpene i desember i fjor. Nedgangen har sammenheng med avgiftsøkninger fra 1. januar. Konsumet av tjenester økte med 0,3 prosent. Offentlig konsum økte med 0,3 prosent.
BNP fastlands-Norge var i januar bare 4,5 prosent høyere enn rett før pandemien i februar 2020. Det tilsvarer en årlig rate på 1,5 prosent som er lavere enn det SSB og Finansdepartementet regner som den underliggende veksten i økonomien (1,75 prosent) og kan tolkes som at konjunkturene i januar var svakere enn rett før pandemien. Som tidligere viser situasjonen i arbeidsmarkedet det motsatte resultat med klart lavere arbeidsledighet. Det illustrere også at det ikke er høy etterspørsel (som gjerne slår ut i BNP-vekst) som ligger bak den lave arbeidsledigheten og den høye prisveksten, men svak krone, høy internasjonal prisvekst, høyt sykefravær, lav produktivitetsvekst og lavt nivå på innpendling av arbeidskraft (ikke-bosatte sysselsatte).
Investeringene falt også fra desember til januar. Det var nedgang i alle hovedkategorier utenom for vareproduksjon på fastlandet. For fastlandsnæringene samlet var investeringene dermed uendret. Boliginvesteringene falt hele 3,8 prosent, mens offentlige investeringer gikk ned 2 prosent. Oljeinvesteringene gikk overraskende ned med 4,7 prosent. Generelt må investeringstallene på månedsbasis tas med en klype salt og for en del av kategoriene er det normalt nokså store svingninger fra måned til måned. Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester gikk også ned i januar.
Årslønnsvekst
Reviderte tall for årslønnsveksten i 2022 viser ifølge Nasjonalregnskapet en vekst på 4,3 prosent som er litt lavere enn de første foreløpige tallene.
Byggekostnader
Materialprisene falt med 0,2 prosent i februar, mens arbeidskraftskostnadene økte med 0,3 prosent. Byggekostnadsindeksen for boliger samlet økte med 0,1 prosent og februarindeksen lå 7 prosent høyere enn i februar i fjor. Lavere råvarepriser på verdensmarkedet, samt energi, trekker ned, mens kronesvekkelse og litt høyere lønnsvekst trekker opp. Samlet sett er det grunn til å tro at årsveksten i byggekostnadene for boliger vil øke en del mindre enn i 2022 og 2021 hvor veksten begge år var 8,7 prosent.
Byggeareal
Igangsettingen av boliger økte markert i februar etter en kraftigere nedgang i januar. Igangsettingsnivået er klart lavere enn i februar i fjor og økningen endrer ikke bildet om en underliggende tendens til nedgang. Det styrker vurderingen av en svak utvikling i boliginvesteringene framover.
Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) gikk klart ned februar, og det har vært en klart fallende tendens det siste halve året. Det er et negativt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene framover.
Kommuneøkonomi
Foreløpig KOSTRA-tall for kommuneøkonomien kom onsdag. En viktig indikator for kommuneøkonomien, netto driftsresultat som andel av driftsinntekter, var 2,6 prosent for primærkommunene utenom Oslo i 2022. Det er 1,25 prosentpoeng over det TBU-K anbefaler for kommunene samlet over tid, men ned fra hele 4,2 prosent i 2021. Netto renteeksponering gikk ned fra 44,3 prosent av brutto driftsinntekter i 2021 til 43,2 prosent i 2022. For fylkeskommunene utenom Oslo var netto driftsresultatet 6,3 prosent. Også for fylkeskommunene ligger netto driftsresultatet over nivået TBU-K anbefaler at resultatet bør ligge på over tid, men resultatet er lavere enn i 2021.
Skatteinngang
Skatteinngangen i alt utenom petroleumsskatten var 7,7 prosent høyere i årets to første måneder enn i samme periode i fjor. I kommunesektoren var skatteinngangen derimot 0,8 prosent lavere.
Tilbud og etterspørsel etter lærere
I en oppdatert analyse konkluderer SSB med at lærertettheten – antall lærerutdannede årsverk per elev vil øke for nesten alle lærerutdanningene fram mot 2040 dersom «alt» fortsetter som før.
Teknisk beregningsutvalg (TBU): Justerte prisprognose
Som annonsert i februar kom TBU med en justert prisprognose mandag. Mens anslaget var 4,8 prosent i den foreløpige rapporten, er den nå justert opp til 4,9 prosent. Krona har svekket seg etter den forrige rapporten og utsiktene til nedgang i elprisene er litt redusert. På den andre siden ble februar-indeksen av KPI litt lavere enn det TBU så for seg i februar. Usikkerheten er imidlertid meget stor. Ifølge SSBs analyse fra forrige uke, vil et prisintervall fra 4,0 til 5,8 prosent med 80 prosent sikkerhet dekke det faktiske resultatet.
Norges Banks regionale nettverk
Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer har falt siden forrige rapport. Kapasitetsutnyttelsen har gått markert ned gjennom det siste året, men er fremdeles over sitt historiske gjennomsnitt. Bedriftene i nettverket regner med om lag uendret produksjon i første halvår i år. I Sørvest er de mest optimistiske, med Sør og Nord på de neste plassene. De er mest pessimistiske i Øst og i Innlandet. I gjennomsnitt venter respondentene i nettverket en årslønnsvekst på 4,6 prosent.
Bankuro i verden
To amerikanske middels store banker er i trøbbel og det samme med en stor sveitsisk. Dette har bidratt til markerte bevegelser for aksjer, renter og valuta. En av Norges beste makroøkonomer – Harald Magnus Andreassen – mener at faren for en ny finanskrise er liten. Bankene er mye bedre regulert nå enn i 2007-8. Men han mener at det som skjer kan bidra til å kjøle ned økonomien og dermed i noen grad gjøre jobben som var tiltenkt økte sentralbankrenter.
ECB
Den europeiske sentralbanken økte styringsrentene med 0,5 prosentpoeng på torsdag. Dette må kunne betraktes som litt overraskende på bakgrunn av bankuroen. Dette og kronesvekkelsen i det siste bidrar til ytterligere økt sannsynligheten for at Norges Bank øker renta neste uke..
Markeder
Oljeprisen har falt kraftig denne uka også. Fredag ettermiddag ligger prisen på 71 dollar per fat 10 dollar lavere enn for en uke siden og 15 dollar lavere enn ved nyttår. Dette har bidratt til at krona har svekket seg markert. Fra fredag i forrige uke til fredag i denne har svekkelsen vært 1,4 prosent, og nær 9 prosent siden nyttår. Som følge av bankuroen har også verdens børser gått mye opp og ned, men den massive kronesvekkelsen har bidratt til at fondet fredag ettermiddag var 100 mrd. kroner mer verdt enn i slutten av forrige uke. Det er 1.600 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.
