Uke 43: Fortsatt lav arbeidsledighet

Arbeidsmarked - NAV

Antall helt arbeidsledige gikk ubetydelig ned i oktober, og som andel av arbeidsstyrken holdt den seg på 1,6 prosent. Antall delvis ledige og ledige på tiltak gikk også noe ned, men samlet antall arbeidssøkere holdt seg på rekordlave 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsledigheten var høyest i Vestfold og Telemark med 2,1 prosent helt ledige. Dernest fulgte Oslo med 1,9 prosent, Viken med 1,8 prosent og Agder med 1,7 prosent. Øvrige fylker lå under landsgjennomsnittet, klart lavest i Trøndelag og nordover med 1,1-1,2 prosent. 

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)

Det er små endringer i AKUs beskrivelse av situasjonen i arbeidsmarkedet i det korte bildet, men det har vært en tendens til en litt svakere utvikling fra senvinteren (gjennomsnittet for februar til april) og fram til siste observasjon som er 3. kvartal. I denne femmånedersperioden har sysselsettingen gått ned med 0,3 prosent. Økningen i arbeidsledigheten er begrenset av at også arbeidsstyrken er redusert slik at arbeidsledigheten bare har gått marginalt opp i samme periode og utgjorde 3,2 prosent på sensommeren.

Sysselsettingstallene i AKU er påvirket av endringer i permitteringer ettersom permitterte regnes som sysselsatt de tre første månedene av en permittering. Timeverkstallene kan derfor gi et litt riktigere bilde av sysselsettingen, selv om de påvirkes av sykefravær. Antall utførte timeverk nådde en topp i perioden mars-juni, og timeverkene har gått ned med 0,6 prosent fra toppen og til 3. kvartal..

Varekonsum

Husholdningenes varekonsum økte ifølge varehandelsindeksen (VHI) med 0,1 prosent i september. Uendret varehandel ut året vil gi et fall i årsgjennomsnittet på 5 prosent. Septemberindeksen lå 2,7 prosent over nivået rett før pandemien. Det tilsvarer en årlig vekst på 1,0 prosent som er ganske likt gjennomsnittsveksten i årene etter finanskrisen.

Varehandelsindeksen gjelder all varehandel, ikke bare det som går til husholdningene og er ikke inkludert biler og strøm. Varekonsumindeksen som også inneholder de to gruppene og er rettet mot husholdningene kommer normalt samtidig, men på grunn av indeks-tekniske grunner publiseres ikke tall for september nå.

Konkurser

Antall konkurser økte kraftig fra september i fjor til september i år. Antall konkurser var imidlertid meget lavt gjennom hele pandemien, og var i september klart lavere enn i september 2019 og lavere enn årsgjennomsnittet siden finanskrisen.

Renteøkning i euro-området

Den Europeiske sentralbanken meldte torsdag om at styringsrenta skal økes med 0,75 prosent 2. november til 1,5, og styringsrenta har med det kommet opp fra et bunnivå på -0,5 prosent i sommer. I Norge er styringsrenta 2,25 prosent, og har økt fra 0,0 i fjor høst.

Flyktninger fra Ukraina og «demografikostnader»

Regjeringen varslet tirsdag at deres oppdaterte prognoser for flyktningestrømmen fra Ukraina var 40.000 personer i 2022 og 30.000 personer i 2023. Flykningene blir for tiden stort sett bosatt i løpet av to måneder og er da innbyggere i en kommune. Kommunen mottar integreringstilskudd for hver enkelt bosatt flyktning. Når de er bosatt har de de samme rettigheter på kommunale tjenester som alle andre. Det er ikke integreringstilskudd, men kommunenes «tradisjonelle» inntekter som er ment å dekke dette.

I statsbudsjettet ble det antatt at antall og alderssammensetningen av innbyggere per 1.1 2023 ville belaste kommunesektorens frie inntekter med 2,6 mrd. kroner mer enn året før. Dette anslaget var basert på at antall bosatte ukrainske flyktninger ville bli 20.000 personer i 2022 og 10.000 i 2023. Forutsatt en umiddelbar bosetting, vil det nye anslaget innebære en økning i kostnadene som skal dekkes av frie inntekter med rundt 1,5 mrd. kroner hvert av årene. Realistisk sett vil det bli færre bosatte enn det i år, men kanskje tilsvarende flere neste år.

Når disse såkalte demografikostnadene beregnes tar man utgangspunkt i utviklingen fra 1.1 fra året før beregningsåret til 1.1 beregningsåret, og altså ikke veksten i den gjennomsnittlige befolkningen. Så lenge befolkningen utvikler seg jevnt, vil det ikke innebære noe stort avvik fra en ideell måte å regne dette på. Når det derimot skjer store endringer gjennom året, vil man få for lav kostnadsvekst i starten, men det vil bli kompensert av for høye anslag mot slutten. Se rapportene til det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomien for mer om beregningen av demografikostnader (følg lenka).

Prognoser fra Swedbank

Swedbank antar i sine siste prognoser at Norges Bank vil heve styringsrenta med ytterligere 0,5 eller 0,75 prosentpoeng i løpet av året. Men de mener at aktiviteten i norsk økonomi vil kjøles såpass at Norges Bank vil gå over til å kutte renta alt i løpet av andre halvår neste år. De anslår at styringsrenta ved utgangen av 2023 er 2,5 prosent – bare 0,25 prosentpoeng høyere enn i dag. Deretter ventes en ytterligere nedgang på 0,5 prosentpoeng i løpet av første halvår 2024.

De anslår konsumprisveksten til 5,5 prosent i år og 4,6 prosent neste år, lønnsveksten til 4,1 prosent i år og 3,8 prosent neste år og den registrerte arbeidsledigheten til 2,4 prosent som årsgjennomsnitt neste år, 0,8 prosentpoeng høyere en observasjonen i oktober.

Inntektsfordelingsrapport fra SSB

Rapporten heter «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022», men inneholder også interessante tall knyttet til den mer generelle inntektssituasjonen i Norge.

Medianinntekten etter skatt per forbruksenhet var 402.000 kroner i 2020. En husholdning med kun en voksen er en forbruksenhet på én, mens to voksne utgjør 1,5 forbruksenheter. En voksen og ett barn er 1,3 forbruksenheter og to voksne og to barn er 2,1.  Det betyr at for at en familie med to voksne og to barn må ha en husholdningsinntekt etter skatt på 844.000 for å ha den samme inntekten per forbruksenhet som median-personen.  

Mens realmedianinntekten per forbruksenhet fra 2000 til 2014 steg med i gjennomsnitt 2,6 prosent årlig, har veksten de påfølgende seks årene bare vært knappe 0,3 prosent.

Inntektsbegrepet dekker alle inntektsposter i selvangivelsen, men verdien av avkastningen av egen bolig er ikke beregnet, noe som har sammenheng med at en heller ikke trekker fra renteutgifter.  

Lavinntekt
I 2020 var det 11,0 prosent av befolkning utenom studenter som hadde lavinntekt, det vil si mindre enn 50 eller 60 prosent av medianinntekt per forbruksenhet.. For å unngå å ta med folk med normale, men veldig svingende inntekter, har man begrepet «vedvarende lavinntekt» som defineres som tre år på rad med lavinntekt. I 2018-2020 hadde 10,1 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt. Dersom kravet senkes til under 50 prosent av medianinntekt, var det 4,7 prosent som hadde vedvarende lavinntekt.

Andelen personer med vedvarende lavinntekt utgjorde rundt år 2000 2,8 prosent (50 prosent) og 7,8 prosent (60 prosent) og har dermed steget markert på 20 år. Andelene endret seg lite fra 2017-19 til 2018-20. 

Her er rapporten som pdf (følg leka)

Markeder

Oljeprisen har svingt moderat denne uka også, og er fredag 94 dollar per fat, om lag på samme nivå som for en uke siden. Krona har styrket seg gjennom uka, og var fredag 2 prosent sterkere, importveid, enn i slutten av forrige uke. Oljefondet endret seg lenge lite denne uka, men økte i verdi helt mot slutten. Fondet var fredag kveld 300 mrd. kroner lavere enn ved nyttår, og 450 mrd. kroner lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2023 for nivået ved kommende årsskifte.