Publisert: 27.06.2022

Arbeidsmarked

SSBs Arbeidsmarkedsundersøkelse (AKU) viser at arbeidsledigheten har økt marginalt. Gjennomsnittsledigheten i månedene mars-mai var 3,2 prosent, mot 3,1 prosent for februar-april.  Man må tilbake til 2008 for å finne en ledighetsrate under 3,2 prosent.

Sysselsettingen i antall personer var uendret, mens arbeidsstyrken økte litt. Sysselsettingen målt i timeverk (som tre måneders gjennomsnitt) økte med hele 1,3 prosent i løpet av en måned og er 3,0 prosent høyere enn siste tremånedersperiode som ikke var berørt av pandemien. Usikkerheten i AKU - som er en utvalgsundersøkelse - er stor, men disse tallene indiker at den lave arbeidsledigheten skyldes økt etterspørsel etter arbeidskraft og ikke svakt tilbud. 

Byggeareal

Igangsettingen av boligbygg økte kraftig i mai, etter en tilsvarende nedgang i april. Gjennomsnittet (sesongjustert) i årets fem første måneder er fremdeles klart lavere enn gjennomsnittet for fjoråret. Dette tyder på at boliginvesteringene (bygging) vil bli lavere i 2022 enn i 2021, men disse tallene er normalt volatile og nå er også tidene ekstra usikre. Men den voldsomme økningen i byggekostnadene, mangel på arbeidskraft i byggenæringen og økte renter peker også i retning av en svak utvikling.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) økte litt i mai etter en tilsvarende økning i april, men for slike bygg var marstallet svært lavt, og maitallet er langt lavere enn i starten av året. Uendret igangsetting fra april vil gi ett klart fall i 2022. Dette indikerer en svak investeringsutvikling for bygninger i fastlandsnæringene i 2022.

Gjeldsvekst

Den samlede gjeldsveksten  målt på 12-månedersbasis var uendre i mai, men det har vært en svakt fallende tendens etter august i fjor.

Kommunesektoren
Gjeldsveksten i kommunesektoren har på 12-månedersbasis falt klart gjennom det siste året. I mai kom veksten ned i 4,2 prosent, mens toppen i fjor (mars) var på 8,5 prosent. Sesongjusterte tall viser imidlertid at det i mai var en markert økning i gjelda fra måneden før, mens veksten mellom de samme måneder i fjor var enda større. Regnet som årlig rate har gjelda i kommunene økt med 6,5 prosent gjennom årets fem første måneder. Det er klart lavere enn veksten i de tre foregående årene, men klart høyere enn i de tre årene før det.

Husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene har stort sett falt litt i snart ett år. I mai kom veksten på 12-månedersbasis ned i 4,7 prosent. Dette er klart lavere enn det gjeldsveksten i husholdningene har ligget på i en årrekke før pandemien.

Bedriftene
Gjeldsveksten for bedriftene på 12-månedersbasis økte fra april til mai til 5,3 prosent. Sesongjusterte tall viser relativt høy vekst siste to måneder, men har stort sett vært nokså lav i øvrige måneder etter våren i fjor. Basert på de to siste månedene kan det se ut som om den langsiktige tendensen i bedriftene har snudd til økt gjeldsopptak.

Norges Banks rentebeslutning

Norges Bank fremstod i torsdagens rentemøte som relativt haukete i møte med relativt høy og økende inflasjon og høy kapasitetsutnyttelse.

Rentebeslutning
Banken satte renta opp med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent. Mange hadde ventet at de ville holde seg til «planen» og øke med bare 0,25 prosentpoeng, men mange hadde også ventet dette. Banken regner med å øke styringsrenta med 0,25 prosent i august. Rentebanen framover ble betydelig hevet, og banken venter nå at styringsrenta kommer opp i 3,0 prosent neste sommer og til 3,25 prosent i løpet av andre halvår 2023. Gjennomsnittlig boliglånsrente kan da komme opp i rundt 4,5 prosent ved i starten av 2024, opp fra et årsgjennomsnitt på 1,9 prosent i 2021.

Vurdering av rentebeslutningen
Det er uvanlig at Norges Bank setter opp renta med så mye som 0,5 prosentpoeng. Noe av grunnen til forsiktighet er usikkerhet om hvordan aktørenes atferd påvirkes av endringer i renta. Når de nå øker med en «dobbel dose» må det ses i sammenheng med at inflasjonsøkningen har vært mye kraftigere enn det de har ventet, og det samme med stramheten i arbeidsmarkedet.

Stramheten i arbeidsmarkedet er etter min mening en god begrunnelse for å heve renta, mens det ikke er like opplagt når det gjelder den økte inflasjonen vi har sett så langt. Inflasjonsøkningen henger i stor grad sammen med internasjonale forhold, i tillegg til naturgitte forhold med relativt lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Med økte priser på energi og andre råvarer vil både konsumprisindeksen (KPI) og den underliggende inflasjonen målt med KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer øke som følge av at det er innsatsfaktorer i nesten all produksjon. Det er liten grunn til å forsøke å stagge en slik inflasjonsøkning med å stramme inn aktiviteten i norsk økonomi.

Situasjonen både når det gjelder realøkonomi og priser er for tiden svært usikker. Min vurdering er derfor at en mindre renteøkning var helt på sin plass, mens jeg er mer skeptisk til den «doble dosen». Så lenge arbeidsmarkedet er så stramt som nå, virker det fornuftig å øke rentene videre framover, uavhengig av om inflasjonen skulle falle.

Norges Banks prognoser

Prognosene for internasjonal økonomi preges av høy prisvekst, og nedjustert aktivitetsvekst som følge av prisveksten og økte renter. Det norske arbeidsmarkedet ventes å forbli stramt med lav arbeidsledighet som ikke øker før i 2024.

Lønn og pris
I bankens prognoser er lønns- og prisveksten justert kraftig opp i hele banen til 2025. Konsumprisveksten anslås nå til 4,6 prosent i 2022 og 3,6 prosent i 2023. Mens 22-prisveksten er helt på linje med SSB er 23-priveksten langt større. Forskjellen i 2023 har trolig i stor grad sammenheng med at SSB legger til grunn er en fortsettelse av strømstøtten til husholdningene etter 1. kvartal 2023, mens Norges Bank ikke gjør det. Lønnsveksten anslås til 3,9 prosent i år og 4,5 prosent neste år.

Produksjon
I likhet med de internasjonale prognosene er veksten i realøkonomien justert klart ned. Fastlands-BNP antas nå å øke 3,5 prosent i 2022 og 1,1 prosent i 2023, en nedjustering på 0,5-0,6 prosentpoeng begge år. Banken mener at situasjonen i økonomien kan beskrives som høykonjunktur, definert som at fastlands-BNP er høyere enn deres oppfatning av aktiviteten ved en normal kapasitetsutnyttelse (positivt produksjonsgap). Toppen av høykonjunkturen anslås å komme i 3. kvartal i år og at produksjongapet deretter avtar, men fortsetter å være positivt ut 2025. Produksjonsgapet anslås nå større enn i forrige rapport. Ettersom BNP anslås lavere innebærer det en betydelig nedjustering av hvilket BNP-nivå som kjennetegnes av normal kapasitetsutnyttelse. Den ble også nedjustert i forrige rapport.

Etterspørsel i 2022
Hovedbildet på etterspørselssiden avviker lite fra tidligere rapporter og andre prognosemakeres: I 2022 er det relativt høy årsvekst på de fleste områder utenom oljeinvesteringene. Veksten i fastlandsbedriftenes investeringer er justert markert opp siden sist, og også for privat konsum ventes noe høyere vekst. I motsatt retning er det gått med offentlig etterspørsel og boliginvesteringene, mens fastlandseksporten, overraskende nok, bare er nedjustert marginalt. Det som sikrer nedjustering av BNP-veksten er at importen er justert opp.

Etterspørsel og arbeidsmarkedet i 2023
Etterspørselsutviklingen i 2023 fremstår som svært moderat på de fleste områder, utenom en klar vekst i oljeinvesteringene. Det meste er også klart nedjustert fra sist, bortsett fra fastlandseksporten som ventes å øke ganske markert. Sammenliknet med SSB og RNB/Finansdepartementet venter Norges Bank mye svakere utvikling i privat konsum og offentlig etterspørsel (det er ikke anslag for offentlig etterspørsel i RNB) mens bildet ellers er ganske likt. Konsekvensen er at både SSB og Finansdepartementet venter en vesentlig høyere BNP-vekst i 2023 som i noen grad slår ut i høyere anslag for sysselsettingen, mens arbeidstilbudet justeres slik at ingen venter særlig endring i arbeidsledigheten fra 2022 til 2023.

Her ligger rapporten fra Norges Bank

Markeder

Oljeprisen har svingt en del gjennom uka, men endte fredag ettermiddag på 113 dollar per fat, om lag samme nivå som uka før. Krona styrket seg markert på tirsdag, men svekket seg enda mer onsdag og endte fredag marginalt sterkere enn uka før. Verdien av oljefondet tok seg en del opp gjennom uka.