Publisert: 15.02.2021

Årslønn

Årslønnsveksten ifølge SSBs nasjonalregnskap var i 2020 3,1 prosent, og 2,6 prosent i kommunal forvaltning. Sammensetningseffekter bidrar trolig til å trekke opp veksten i gjennomsnittslønna (årslønnsveksten) i de fleste næringer og effektene ser ut til å bli store. Sammensetningseffektene som er i sving når vi ser på landet under ett er blant annet:

  • Lavlønnsnæringer går dårligst
  • Sist inn (lav lønn) – først ut
  • Færre nytilsatte (lav lønn) enn normalt

Denne lønnsstatistikken fra nasjonalregnskapet er ikke «forhandlingsstatistikken» som legges til grunn i lønnsoppgjørene. Den vil avvike på en del måter – f.eks. ved å inkludere lærlinger.

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) kommer med en foreløpig rapport mandag 15.februar kl 10:00. Utvalget kommer også blant annet med foreløpige beregninger/anslag for forhandlingsstatistikk i en del områder og et anslag for konsumprisveksten.   

Prisvekst

Konsumprisindeksen (KPI) var i januar 2,5 prosent høyere enn januar i fjor, opp fra 1,4 prosent i desember. Den økte prisstigningstakten har først og fremst sammenheng med svært mye høyere el-priser. Reduserte avgifter trakk prisveksten ned. Den underliggende inflasjonen, målt med KPI uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk ned fra 3,0 til 2,7 prosent, men det hadde sammenheng med stor økning i fjor. Sesongjustert økte KPI-JAE-indeksen kraftig fra desember til januar, men likevel noe mindre enn året før.

Nasjonalregnskapstall

BNP Fastlands-Norge økte ifølge tall fra det foreløpige nasjonalregnskapet (NR) med 1,0 prosent i desember, men oppgangen var spesielt knyttet til kraftproduksjonen, fiske og akvakultur, som i beskjeden grad kan sies å ha sammenheng med underliggende økonomiske/konjunkturelle forhold. I november var det en nedgang på 0,6 prosent, noe som representerer unntaket fra vekst etter den voldsomme nedgangen i mars og april.

I desember var nivået «bare» 0,6 prosent under nivået i februar, men dette tallet må også tas med flere klyper salt (jfr. neste avsnitt). Som årsgjennomsnitt falt fastlands-BNP med 2,5 prosent i 2020. Dersom BNP-nivået holder seg på desember-nivået gjennom hele 2021 (overhenget), vil BNP øke med 2,8 prosent fra 2020 til 2021 (altså det som normalt omtales som veksten i BNP).

Jeg tror fastlands-BNP kan komme til å falle i januar og februar, men det er likevel sannsynlig at markert vekst et stykke ut i året vil bringe årsveksten over 2,8 prosent. Det er imidlertid grunn til å peke på at det for tiden ikke bare er utsiktene framover som er mer usikre enn vanlig. Det gjelder også de foreløpige nasjonalregnskapstallene. Disse foreløpige tallene baseres på en rekke indikatorer, og en del forutsetninger, og ikke regnskapstall som kommer senere. Spesielt BNP-tallet tror jeg kan bli for høyt, selv om det kvalitative forløpet gjennom året sikkert er riktig.

Bakgrunnen for denne formodningen er at NR i stor grad baserer seg på at produktinnsatsen (innsatsfaktorene i produksjonen ut over arbeidskraft og realkapital) står i et fast forhold til produksjonen. Noe av grunnlaget for kompensasjonsordningen for næringslivet er at det ikke er tilfellet. Hoteller og serviseringssteder må varmes opp, selv om det ikke er noen kunder. (Forutsetningen betyr at f.eks. 0-omsetning = 0 el.forbruk). Verdiskapingen i enkelt-næringer er som kjent(?) per definisjon forskjellen mellom det som produseres og den produktinnsatsen som går med i denne produksjonen.

Veksten fra november til desember var markert for offentlig konsum, og sterkest i kommunene, mens privat konsum stod på stedet hvil. Oljeinvesteringene falt i desember og har stort sett falt gjennom fjoråret. Investeringene i fastlandsnæringene falt markert mot slutten av 2019 og et stykke inn i 2020, men en kan nå skimte en underliggende tendens til vekst gjennom andre halvår i fjor og det var en økning i desember. Overhenget er likevel med -6,3 prosent likevel større i tallverdi enn tilsvarende for oljeinvesteringene med -4,8 prosent. Boliginvesteringene falt klart mot slutten av 2019, og lå deretter ganske stabilt før de tok seg klart opp litt ut i andre halvår. Overhenget inn i 2021 er vel 5 prosent.

Det er store svingninger i tradisjonell eksport. Sterk vekst i desember bidro til at nivået kom over nivået i februar og til at overhenget inn i 2021 er på nesten 8 prosent. Oppgangen i desember henger nok i stor grad sammen med tidligere omtalt vekst i fisk og kraft (Ikke fiskekraft 😊).

Utviklingen i årsgjennomsnittene fra 2019 til 2020 for etterspørselssidens hovedgrupper svinger fra en nedgang i privat tjenestekonsum på nesten 12 prosent, til økt privat varekonsum på 5,5 prosent. Privat konsum i alt gikk ned med nesten 8 prosent. Offentlig konsum økte med 1,7 prosent.

Oljeinvesteringene gikk ned med knappe 5 prosent, fastlands-næringer med vel 6 prosent og bolig med 4 prosent. Ifølge disse foreløpige tallene var det tilnærmet 0-vekst i offentlige investeringer, både for staten og kommunesektoren. Tradisjonell vareeksport gikk ned med i overkant av 2 prosent.

NAV

Antall helt arbeidsledige gikk litt ned siste uke, mens antall delvis ledige gikk klart mer opp. Også antall ledige på tiltak gikk litt opp. I løpet av de fire siste ukene har det vært klar økning i alle kategorier ledige, og som andel av arbeidsstyrken var summen av de tre kategoriene ledige 0,6 prosentpoeng høyere enn for fire uker siden. Nivået er nå 7,4 prosent. Ingen av disse NAV-tallene er sesongjustert, men det ville neppe endret mye på dette bildet. 

Forventningsbarometer

Sterk optimisme om egen økonomi, og nå også optimisme om landets økonomi om ett år - er resultater fra Finans Norges og Kantar TNS’ forventningsindikator. Folk stilles noen enkle spørsmål om utviklingen i Norges og egen økonomi fire ganger i året. Forenklet kan man si at en ser på differansen mellom antall som mener at økonomien vil bli bedre og de som mener verre. Et positivt tall tolkes som at befolkningen samlet sett er «optimister», og størrelsen på overvekten indikerer styrken.

Det er svært mange problematiske forhold knyttet til slike undersøkelser og tolkningen av dem. Det er utfordringer til om respondentene faktisk forstår spørsmålene og om de svarer på dem, eller noe litt annet. Det siste vil ikke være så rart. De som forstår spørsmålet – kan også lure på hvordan de besvarer det i tråd med «realitetene». Disse spørsmålene blir spesielt påtrengende nå, hvor endringene i økonomi og utsikter svinger mye mer enn hva som er vanlig.

Indikatoren for at norsk økonomi er blitt bedre om ett år er økt fra –14,6 fra den forrige undersøkelsen til +12,5 prosent nå. Dette er en betydelig endring, men blikkpunktet er samtidig forskjøvet ett kvartal lenger fram.

Denne typer undersøkelser er ikke verdiløs, men den må tas med mange klyper salt. Folk flest har ikke dyp innsikt i norsk økonomi, men de kan ha en ganske god vurdering av egen økonomi. Her er tallene meget optimistiske, men økningen i optimismen er beskjeden – fra +21,0 til +22,9. Jeg er imidlertid slett ikke sikkert på om respondentene har tenkt helt gjennom spørsmålet, og mye er også nokså uklart. Ettersom skattesystemet er basert på årstall, og det betyr mye, er det for eksempel ikke helt klart hvordan man skal betrakte spørsmålet om egen økonomi om ett år. Er det januar 2022? Eller er det egentlig hele 2022? Eller er det kanskje 2021 – som man om et år nettopp har kommet ut av? Det viktige er at mange ikke opplever noe inntektsfall eller frykt for det.

Markeder

Ingen store markedsbevegelser gjennom uka.