Publisert: 29.05.2021

Arbeidsledighet (NAV)

Arbeidsledigheten falt markert fra slutten av april til slutten av mai. Antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken var 3,5 prosent i mai (sesongjustert). Dette er 1,3 prosentpoeng eller nær 60 prosent høyere enn i februar 2020. Sammenliknet med gjennomsnittet siste 15 år før korona, lå ledigheten i mai 0,8 prosentpoeng eller nær 30 prosent høyere.

Andelen helt ledige falt (sesongjustert) med 0,5 prosentpoeng i løpet av mai, mens antall delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak gikk litt opp. Samlet var 6,5 prosent av arbeidsstyrken (ujustert) helt eller delvis ledige eller på tiltak.

Antall helt ledige har den siste måneden falt i alle fylker, og mest i de med høyest ledighet og minst der ledigheten var lavest. Oslo og Viken ligger fremdeles på topp med en ledighetsrate på henholdsvis 5,2 og 3,9 prosent av arbeidsstyrken, og der har ledighet falt med 1,0 prosentpoeng (ujustert). Vestfold og Telemark er tredje og siste fylke som ligger over landsgjennomsnittet i ledighet og der gikk ledigheten ned med 0,7 prosentpoeng. Fra og med Møre og Romsdal og Innlandet og videre nordover ligger ledigheten nå i området 2,6-2,8 prosent, mens nedgangen siste måned har vært 0,2-0,4 prosentpoeng.

Innenfor NAVs yrkeskategorier er ledigheten fremdeles klart høyest i reiseliv og transport med 10,1 prosent, mens kontor, butikk- og salgsarbeid, serviceyrker, kontor, ledere, industri og bygg og anlegg alle ligger i området 3,9-4,4 prosentpoeng. , mot det ujusterte landsgjennomsnittet lå på 3,3 prosent. Ledigheten innen industri og bygg og anlegg lå nesten 40 prosent høyere enn i februar 2020 når jeg forsøker å korrigere for normale sesongvariasjoner. 

Aldersfordelingen av raten for helt arbeidsledige er aller høyes for aldersgruppen 30-39, med 4,5 prosent (ujustert), men de i tjueårene ligger nesten like høyt. Den laveste ledigheten når man ser bort de aller yngste, finnes i gruppen 50-59, med 2,4 prosent, men også 40-49 ligger klaret lavere enn de under 40. 

Ledigheten er lavest i gruppen 19 år og under med 1,4 prosent, og er også veldig lav i gruppen fra 60 og opp med 2,6 prosent. For begge gruppene må det imidlertid pekes på at tallene neppe er særlig representative for den underliggende situasjonen. Begge grupper har nærliggende alternative «aktiviteter» utdanning/bli forsørget av foreldre og pensjon/tidligpensjonering. I den yngste aldersgruppen er det også grunn til å tro på en betydelig underrapportering, ettersom insentivene til å melde seg ledig hos NAV for mange ikke er stor. Aldersfordelingen av de delvis ledige følger det samme mønsteret.

For de største nerdene kan nevnes at NAV har en litt pussig politikk når det gjelder sesongjusteringen av summen av helt og delvis ledige og de på tiltak. De justerer summen direkte – og resultatet blir at summen av de sesongjusterte tallene for de tre gruppen hver for seg ikke blir lik det som rapporteres som sesongjusteringen av ledige i alt (denne gruppen betegnes som «Arbeidssøkere»).

Normalt er betydningen av dette liten – altså forskjellen mellom de to metodene er nær neglisjerbar. Men for utviklingen fra slutten av april til slutten av mai, blir nedgangen (sesongjustert) i summen av de tre gruppene det dobbelte av nedgangen NAV oppgir. En nedgang i løpet av en måned på 1,0 prosentpoeng fremstår som noe ganske annet enn den rapporterte nedgangen på 0,5 prosentpoeng. Jeg må understreke at det NAV gjør ikke er feil, men denne mangelen på konsistens – gjør tolkningen mer usikker. Heldigvis er hovedbildet det samme, men usikkerheten gjelder hastigheten/styrken i fallet i ledighet.   

Investeringsutsiktene

SSBs investeringsundersøkelse for olje, industri og kraftforsyning viser få lyspunkt med tanke på aktivitetsveksten i norsk økonomi i år og neste år. Ett lyspunkt er at det nå ikke ligger an til noe stort fall i oljeinvesteringene i år, men på den annen side ser fallet til neste år da ut til å kunne bli noe større – kanskje rundt 10 prosent regnet i volum/faste priser.

Investeringene i kraftforsyningen ligger an til å reduseres markert fra 2020 til 2021 og videre ned til 2022. Industriinvesteringene ser ut til å kunne holde seg ganske stabile fra i fjor til i år, men ligger an til å øke litt til neste år. For investeringene i disse tre viktige næringene i alt, peker undersøkelsen på en nokså klar nedgang, særlig til neste år.

Varekonsum

Omsetningsvolumet i varehandelen gikk opp med 0,3 prosent i april. Fra desember 2020 har omsetningsnivået vært nær uendret, på et nivå 6-7 prosent høyere enn i tiden rett før pandemien, men 4 prosent lavere enn halvåret før.

Varekonsumindeksen som blant annet inkluderer bilkjøp, økte med 0,8 prosent i april – godt hjulpet av en markert økning i bilkjøpene. Grovt sett har varekonsumindeksen hatt et liknende forløp som omsetningen i varehandelen, med et nokså stabilt nivå i den senere tid betydelig høyere enn før pandemien, men noe lavere enn i annet halvår i fjor. 

Det store spørsmålet er hvor mye varekonsumet vil falle når tjenestekonsumet tar seg opp i takt med reduserte smittevernsrestriksjoner, og hvor vidt økningen i privat konsum rettet mot norsk næringsliv øker tilstrekkelig, jfr. de mindre optimistiske utsiktene for investeringene.

Nå er det også andre forhold som kan eller vil trekke det norske aktivitetsnivået opp. Boliginvesteringene vil ganske sikkert gjøre det, mens investeringsutviklingen i tjenestenæringene er noe vi vet lite om. Det er nærliggende å tro at eksporten også vil bidra til vekst, selv om den kostnadsmessige konkurranseevnen blir vesentlig svakere enn i fjor - på grunn av styrkingen av kroner. Om aktivitetsnivået ikke kommer raskt nok opp og ledigheten tilstrekkelig ned, vil nye offentlige stimuleringstiltak kunne settes inn. Utfordringen vil i så fall kunne være hvor fort det kan skje.

Finans Norges/Kantar TNS’ Forventningsbarometer

Det kvartalsvise forventningsbarometeret, som er basert på intervjuer i første halvdel av mai, viser en positiv hovedindikator for første gang under pandemien. Hovedindikatoren er satt sammen av vurdering av nåtid og forventninger til fremtiden, for norsk og egen økonomi.

For utviklingen i egen økonomi har det vært et solid flertall med optimister under hele pandemien, men flertallet er nå litt redusert. For landets økonomi var det også flere optimister enn pessimister – forrige kvartal, men her er det en betydelig økning.

Resultatene er på ingen måte oppsiktsvekkende, men er mer en bekreftelse på at «folk» i stor grad deler hovedelementene i vurderingene til regjeringen og stort sett alle som lager makroøkonomiske prognoser: Aktiviteten i norsk økonomi vil ta seg opp når smittevernstiltakene reduseres, og disse tiltakene er åpenbart på retur (med enkelte midlertidige unntak) og husholdningenes etterspørsel vil trolig lede an i gjeninnhentingen.