Uke 31: Varekonsum i krabbegir, stabil gjeldsvekst og liten økning i registrert ledighet, mens sommerstillheten er slutt i markedene

Detaljomsetningsindeksen (DOI) falt med 0,4 prosent i juni etter et fall på 1,4 prosent i mai. Månedsgjennomsnittet så langt i år ligger ubetydelig over gjennomsnittet for i fjor. Varekonsumindeksen (VKI) som dekker det samme, men også har med bilkjøp og strømforbruk, økte med 1,1 prosent i juni. En markert økning i bilkjøpene forklarer forskjellen. Månedsgjennomsnittet av bilkjøpene ligger så langt i år noe over fjoråret, slik at VKI også gjør det. Varekonsumet uten bil og strøm ligger dermed an til å øke svært beskjedent i år, mens spesielt bilkjøpene kan komme til å få husholdningenes samlede varekonsum til å vokse klart mer. En slik utvikling vil i liten grad bidra til aktivitetsvekst i norsk økonomi.

Gjeldsveksten på 12-månedersbasis i husholdningene og i bedrifter har begge ligget ganske stabilt på noe under 6 prosent siden slutten av fjoråret, og dette fortsatte i juni. Etter at gjeldsveksten i kommunesektoren falt noe i de to foregående månedene, var den i juni med 6,8 prosent uendret fra mai, ned fra 7,6 prosent i mars. Gjennom de siste 12 måneder har det vært en underliggende tendens til litt lavere gjeldsvekst i husholdningene, mens gjeldsveksten i bedrifter og kommunesektoren har kommet klart opp.

NAVS tall for registrerte helt ledig økt litt fra juni til juli, mens bruttoledigheten som inkluderer ledige på tiltak økte mer markert. Det ser nå ut at den underliggende tendensen har vært en nokså stabil ledighet siste fire-fem måneder og dermed at fallet i ledighet som så smått startet våren 2016 har stoppet opp.

Den svake utviklingen i varekonsumveksten er en faktor som kan dempe lysten i Norges Bank til å øke styringsrentene i september, noe som likevel fremdeles er sannsynlig. En norsk renteøkning når det internasjonalt er rentenedgang som er tema, må antas å styrke krona. I så fall vil aktivitetsnivået i Norge dempes av svakere etterspørsel fra husholdningene og svekket kostnadsmessig konkurranseevne som vil dempe norsk eksport og stimulere til import. Samtidig vil potensialet for bruk av oljepenger svekkes, gjennom reduksjonen av oljefondet målt i norsk kroner når krona styrker seg. Rentehaukene vil regne med at renteøkning vil bidra til å stabilisere norsk økonomi, ved at kapasitetsutnyttelsen synker til et langsiktig opprettholdbart nivå. Duene vil frykte at økte renter vil kunne dytte norsk økonomi inn i en lavkonjunktur med økt ledighet, og gjøre norsk økonomi mer oljeavhengig. Argumentet for det siste er at en sterk krone vil svekke norsk eksport utenom olje.

USAs sentralbank, FED, reduserte som ventet styringsrenta med 0,25 prosentpoeng sist onsdag. Det ble imidlertid akkompagnert av uttalelser om at det neppe var aktuelt med flere nedsettelser som markedet hadde regnet med. Følgelig reagerte valutamarkedet med å styrke dollaren. Torsdag sjokkerte Trump med å annonsere ytterligere tolløkninger på en rekke kinesiske varer Et resultat har vært at oljeprisen umiddelbart falt 2 USD til litt knappe 61 USD per fat, det laveste nivået på halvannen måned. Kronekursen som lenge var ganske stabil i juli, har blant annet derfor svekket seg klart og importveid var kronekursen fredag nesten 3 prosent svakere enn halvannen uke tidligere.

Den siste tids kronesvekkelse er isolert sett et argument for økte norske styringsrenter, mens utsikter til svakere vekst i verdensøkonomien knyttet til Trumps siste utspill trekker i motsatt retning.

Verdien av oljefondet har også svingt markert i det siste. Fondet ble løftet av svakere krone til godt over 9500 mrd. kroner torsdag, men falt tilbake til 9440 mrd. kroner fredag ettermiddag, da verdens børser har tatt Trumps siste trekk inn over seg. Dette er likevel 140 mrd. kroner høyere enn anslaget i RNB for 1.1 2020.