Publisert: 01.08.2022

Arbeidsmarked (NAV)

Antall registrerte helt arbeidsledige har falt hver måned etter januar, og var i juli nede i 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Etter 2004 har ledigheten bare vært så lav i to måneder i 2008 og aldri lavere. Bruttoledigheten, hvor de på arbeidsmarkedstiltak legges til, følger det samme mønsteret og var 2,0 prosent juli. Antall delvis ledige gjør det samme og utgjorde i juli 0,7 prosent av arbeidsstyrken. Det samlede antall arbeidssøkere utgjorde 2,7 prosent, som er det laveste som er målt etter 2004, som er perioden NAV nå oppgir sesongjusterte ledighetstall for.

NAV oppgir at det i løpet av juli ble registrert 27.900 ledige stillinger på arbeidsplassen.no, og at det var noen færre enn i samme måned i fjor. Til tross for nedgang gjennom de siste månedene konkluderer NAV med at antall ledige stillinger fremdeles er på et historisk høyt nivå.

Det meste i arbeidsmarkedet ser bedre ut (sett fra arbeidstakernes synsvinkel) enn før pandemien. Unntaket er omfanget av langtidsledighet. 40 prosent av arbeidssøkerne i juli har vært ledige i minst ett år og antall langtidsledige er 73 prosent høyere enn rett før pandemien.

Arbeidsmarked (AKU)

Arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var svært stabil siste halvår, og  utgjorde i gjennomsnitt 3,2 prosent av arbeidsstyrken i månedene mai til juni. Det er klart lavere enn rett før pandemien, og man må tilbake til 2008 for å finne lavere ledighet (bortsett fra at ledigheten var 0,1 prosentpoeng lavere i februar-april i år). Ledigheten fra slutten av 2006 og ut 2008 var i gjennomsnitt imidlertid nesten 0,5 prosentpoeng lavere. Den laveste ledigheten som er målt i AKU etter 2005 var i 4. kvartal 2007 med 2,5 prosent.

Målt i personer steg sysselsettingen målt ved 3 måneders gjennomsnitt klart fra slutten av fjoråret og fram til februar-april, og har deretter vært uendret. Arbeidstilbudet har fulgt det samme mønsteret. Målt i timeverk har sysselsettingen imidlertid økt gjennom hele perioden. Dette har blant annet sammenheng med at AKU regner permitterte som sysselsatt i de tre første månedene av permitteringen. Antall permitterte har falt markert og dermed undervurderer AKU den reelle nedgangen i arbeidsledigheten. 

Varekonsum

Varehandelsindeksen var uendret fra mai til juni, men 8 prosent lavere enn juni i fjor. Varekonsumindeksen (VKI), som også omfatter bilkjøp og strømforbruk, økte marginalt i juni og var 6 prosent lavere enn 12 måneder tidligere. Sammenliknet med februar 2020 var bilkjøpene og strømforbruket om lag på samme nivå, mens kjøp av matvarer og andre varer var klart høyere. VKI samlet var 7,5 prosent høyere enn rett før pandemien.

Byggekostnadene for veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg økte med hele 5,5 prosent fra 1. til 2. kvartal i år og var da 17 prosent høyer enn samme kvartal i fjor. Uendret indeks i resten av året (overheng) vil gi en årsvekst på 12,9 prosent. Dette vil i så fall alene gi et vekstbidrag til den kommunale deflatoren for 2022 på 0,5 prosentpoeng.

Sammen med overhenget fra byggekostnadsindeksen for boliger (fra juni), vil vekstbidraget bli hele 1,8 prosent.

I Revidert nasjonalbudsjett for 2022 (RNB) ble den kommunale deflatoren anslått å vokse med 3,7 prosent i 2022. Den høye veksten i byggekostnadsindeksen for veganlegg underbygger at dette er alt for lavt anslått, jf.  https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/sjefokonomens-side/kommunal-deflator-for-2022-og-2023/ og trekker dermed isolert sett til at realveksten i kommunesektorens inntekter blir lavere enn anslått i RNB.

IMF-prognoser

IMF har kraftig nedjustert sine prognoser for den økonomiske veksten i verden i 2022 og 2023 siden prognosen fra april. BNP for hele verden er nå anslått å vokse med 3,2 prosent i år og 2,9 prosent neste år. For de såkalte avanserte økonomiene er vekstanslagene henholdsvis 2,5 prosent i år og 1,4 prosent neste år. RNBs anslag for veksten i verdensøkonomien var 4,6 prosent i 2022 og 3,6 prosent i 2023. Lavere internasjonal vekst tilsier isolert sett tilsvarende for norsk økonomi gjennom lavere eksport.

Markeder

Oljeprisen har holdt seg relativt stabil siste uke mens krona har styrket seg. Importveid har krona styrket seg 2,5 prosent i løpet av uka, og er nå på samme nivå som tidlig i mai. Krona var da marginalt svakere enn årsgjennomsnittet for 2021. Kroneverdien av oljefondet var lørdag om lag uendret fra uka før - 350 mrd. kroner lavere enn ved årsskifte.