Publisert: 27.02.2023
Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU)
AKU indikerer en svak tendens til økt arbeidsledighet helt fra våren 2022, men at ledighetsraten i januar 2023 fremdeles er lav i et historisk perspektiv. Den sesongjusterte arbeidsledighetsraten var i januar 3,7 prosent, mens trend-verdien og gjennomsnittet siste tre måneder var 3,4 prosent. Som årsgjennomsnitt var arbeidsledigheten 3,2 prosent i fjor. I gjennomsnitt har ledighetsraten vært 4,1 prosent i de siste 10 årene før pandemien.
Tendensen til økt AKU-ledighet henger sammen med at sysselsettingen, både målt med timeverk og personer, har vist en fallende tendens i den samme perioden.
NAV-tallene har så langt, dvs. til og med januar 2023 – ikke vist tegn til økning i denne perioden. Februar-tallet kommer fredag 3. mars.
Befolkning
Befolkningen økte med 0,25 prosent gjennom 4. kvartal, og var ved utgangen av året 5.489.000 personer. Befolkningen økte med 64.000 personer gjennom året – eller 1,2 prosent. Dette er den høyeste befolkningsveksten siden 2012.
Antall fødte gikk ned med 8,2 prosent fra 2021 til 2022, mens antall døde gikk opp med 9,5 prosent. Fødselsoverskuddet ble dermed kraftig redusert, med 60 prosent, til 6.000 personer. I 4. kvartal var fødselsoverskuddet negativt
Nettoinnvandringen økte kraftig i 2022, med nærmere 200 prosent, til 58.000. Dette var dermed den helt dominerende faktoren bak befolkningsveksten. Det var både en økning i innvandringen og en nedgang i utvandringen.
Gjeldsvekst
Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, falt litt i starten av 2023. Både for husholdningene og bedriftene gikk gjeldsveksten ned, til henholdsvis 4,1 prosent og 7,5 prosent. Gjeldsveksten økte litt i kommunesektoren til 5,6 prosent. Den underliggende gjeldsveksten virker ganske stabil for alle grupper.
TBU-rapport
Den første foreløpige rapporten fra det Tekniske BeregningsUtvalget for inntektsoppgjørene (TBU) ble presentert mandag. Årslønnsveksten i 2022 i de største forhandlingsområdene samlet er foreløpig beregnet til 4,1 prosent. I industrien var veksten 4,0 prosent og dermed 0,3 prosentpoeng høyere enn «frontfagsrammen» - anslaget for årslønnsveksten som NHO i forståelse med LO kom fram til etter fjorårets tariffoppgjør.
I kommunesektoren var lønnsveksten 3,7 prosent, og hadde vært 0,2 prosentpoeng høyere dersom ikke det hadde vært streik i 2022. Lønnsveksten for undervisningsansatte var 3,3 prosent, men hadde vært 0,8 prosentpoeng høyere uten streiken.
Årslønnsveksten i staten var 4,4 prosent, og her bidro vekst i faste og variable tillegg med 0,5 prosentpoeng. Økningen i disse tilleggene kan trolig i stor grad knyttes økt vekt på sikkerhet, blant annet i form av flere øvelser i forsvaret. I Spekters helseforetak var årslønnsveksten 4,5 prosent. Her ble lønnsveksten trukket opp av at noen av 2021-tillegg ble registrert i 2022, og sammensetningseffekter som følge av at legene utgjør en økende andel av sysselsettingen. I øvrige Spekter-bedrifter var årslønnsveksten 4,0 prosent. Årslønnsveksten i Virkes varehandelsbedrifter var 3,7 prosent, mens den var 5,0 prosent i finanstjenester.
Gjennomsnittlig årslønn i industrien var 693.000 kroner i 2022.
Konsumprisveksten (KPI) i 2023 anslås til 4,8 prosent, men anslaget vil revidert 13. mars.
Rapporten inneholder veldig mye stoff, inkludert om senere tids prisvekst, utviklingen i og utsiktene til norsk og internasjonal makroøkonomi, konkurranseevnen og Fronfagsmodellen samt ulike aspekt ved inntektsfordelingen i Norge.
Her finnes en PDF av den foreløpige TBU-rapporten
Markeder
Krona har beveget seg lite denne uka og var fredag 6 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor. En kronesvekkelse på 6 prosent i ett helt år, øker ifølge TBU-beregninger KPI-veksten med 0,8 prosentpoeng. Oljeprisen har i løpet av uka svingt mellom 80 og 84 dollar per fat og endte på 82 dollar, 2 dollar lavere enn i starten. Verdien av oljefondet har falt en del i løpet av uka og endte på 13.650 mrd. kroner, 1.250 mrd. kroner eller 10,2 prosent høyere enn ved nyttår. Importveid har krona i løpet av denne perioden svekket seg med 4,3 prosent. Hvis oljefondets portefølje hadde samme landsammensetning som den importveide kronekursen ville kronesvekkelsen ha bidratt til 41 prosent av verdiøkningen av fondet.