Uke 35: Fortsatt konjunkturoppgang – når er det slutt?

Torsdagens nasjonalregnskapstall viser at BNP Fastlands-Norge økte i 2. kvartal med 2,4 prosent regnet som årlig rate, etter 2,0 prosent i 1. kvartal. Ettersom det er litt høyere enn det som av mange vurderes som trendveksten i økonomien (2,0 prosent), er en naturlig konklusjon at norsk økonomi fortsatt er i en moderat konjunkturoppgang. Bortsett fra oljeinvesteringene var det særlig statlig konsum som bidro til vekst fra etterspørselssiden, og i noen grad også det kommunale konsumet og boliginvesteringene. Tradisjonelt varekonsum og investeringer i næringslivet på fastlandet gikk derimot ned fra kvartalet før. Privat konsum økte med en årlig rate på bare 1,4 prosent.

Samlet sysselsetting økte med 0,4 prosent i 2. kvartal, litt lavere enn i foregående tre kvartaler. I løpet av 12 måneder har da sysselsettingen økt med 52000 personer eller 1,9 prosent. Tall fra NAV viste at den registrert arbeidsledigheten gikk om lag like mye ned i august som den steg i måneden før. Grovt sett har dette målet på arbeidsledighet vært på samme nivå i de siste fem måneder, i august 0,3 prosent lavere enn samme måned i fjor.

Varekonsumet falt med 1,7 prosent fra juni til juli, men ser man bort fra kjøp av bil og drivstoff var det en økning på 1,0 prosent. Dette representerer en fortsettelse av en svak underliggende vekst i husholdningenes varekonsum.

Importvektet var krona var torsdag på årets laveste nivå så langt, 3,4 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2018. Dette bidro til et rekordhøyt nivå på oljefondet med nesten 9600 mrd. kroner fredag morgen, som isolert sett peker mot en økning i 3-prosentbanen ved inngangen til 2020 med rundt 15 mrd. kroner sammenliknet med anslagene i revidert nasjonalbudsjett.

Oljeinvesteringene vil trolig gi positive vekstimpulser også i andre halvår i år, mens prognosene så langt peker mot negative impulser gjennom 2020. Det er nå heller ingen tegn som tyder på investeringsvekst av betydning i andre næringer. De internasjonale økonomiske utsiktene virker lite oppløftende, slik at det bare er den svake krona som peker i ekspansiv retning for eksporten i tiden framover. Ettersom konjunktursituasjonen/kapasitetsutnyttelsen i Norge oppfattes som nær nøytral/normal og med utsikter til noen kvartaler til med konjunkturoppgang, er det ikke naturlig å vente at den økonomiske politikken skal bidra til fortsatt oppgang neste år. Om noen uker får vi vite om Norges Bank setter styringsrenta opp. Gjør de ikke det da, vil de neppe gjøre det senere heller – når det formodentlig kommer klarere fram at konjunkturnedgangen står rett rundt hjørnet. Noen rentenedgang har imidlertid så langt ikke vært noe tema. Politiske signaler kan derimot peke i retning av at finanspolitikken innrettes svakt ekspansivt til neste år. Det kan bidra til å dempe den forventede nedgangen, men neppe være nok til å forhindre den med mindre det dukker opp noen positive overraskelser.  

Gjeldsveksten har falt litt for husholdningene i de siste månedene, fra 5,7 prosent i årets fire første måneder til 5,3 prosent i juli. For kommunene gikk gjeldsveksten litt opp til 7,0 prosent, og dermed litt høyere enn ved inngangen til året. Bedriftenes gjeldsvekst har i år ligget stabilt på 5,7-5,8 prosent.