Publisert: 06.09.2021

SSB-prognoser

SSBs egen oppsummering er at økonomien er på veg opp, men at krisen ikke er over. Dette er en god oppsummering som står litt i motstrid til Finansministerens vurdering av at krisen er over.

I SSBs prognoser vokser BNP Fastlands-Norge mer enn trendveksten fram til starten av 2024. Den økonomiske krisen reduseres dermed gradvis og kapasitetsutnyttelsen øker. Ifølge prognosene kommer økonomien våren 2023 over trendnivået, og økonomien vil da «teknisk sett» være i høykonjunktur. En rimeligere måte å betrakte prognosen på er at økonomien kommer ut av den klare lavkonjunkturen i løpet av 2022 og at situasjonen deretter kan betraktes som om lag konjunkturnøytral. AKU-ledigheten ventes ikke komme under 4,0 prosent før i 2023, med et årsgjennomsnitt på 3,9 prosent. Dette er høyere enn hva man har vært vant til, og støtter opp under en konklusjon om at situasjonen ikke bør betraktes som en høykonjunktur. Her må en riktignok ta forbehold om at bruddet i AKU (se under Ledighet – AKU), ikke innebærer noen systematisk økning i ledighetsnivå.

SSB påpeker også at usikkerheten knyttet til pandemien, vaksinene og mutasjonene gjør at det er mer sannsynlig at det går dårligere, enn at det går bedre enn prognosen. Analysen kan oppfattes som at det mest sannsynlige utfallet er noe i nærheten av det prognostiserte sporet.

Den bakenforliggende driveren i den økonomiske utviklingen er i stor grad gjenåpningen av økonomien etter korona. På etterspørselssiden er det på kort og mellomlang sikt særlig privat konsum og boliginvesteringer som bidrar til det økte aktivitetsnivået i norsk økonomi. Tradisjonell vareeksport har økt markert etter et initialt koronarelatert fall, men ventes å bidra mindre framover. Investeringsutviklingen i fastlandsnæringene som lenge har gitt små impulser mot økonomien, men ventes å øke noe mer framover. Et stykke ut i 2022 ventes oljeinvesteringene å gi klare vekstbidrag.

Styringsrenta ventes å bli satt opp gradvis framover, med start i september, og årsanslaget for pengemarkedsrenta øker med 1,5 prosentpoeng fra 2021 til 2024. Dette skulle antyde at styringsrenta i 2024 er på samme nivå som før pandemien.  

Lønnsveksten anslås nå til 3,1 prosent både i 2021 og 2022. Sammensetningseffekter (lavtlønnede kommer tilbake i jobb) trekker veksten i gjennomsnittslønna ned i begge år. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) ventes nå å komme opp i 3,3 prosent i år og 1,9 prosent neste år. Bak dette ligger et anslag om at den underliggende inflasjonen målt med KPI uten energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE) tar seg noe opp, i tillegg til at terminprisene i kraftmarkedet peker enda mer opp enn da den forrige prognosen ble laget.   

Her er SSB-rapporten

Arbeidsledighet – NAV

Den registrerte arbeidsledigheten var i utgangen av august med 2,7 prosent identisk med gjennomsnittet siste 15 år. Det samme gjelder bruttoarbeidsledigheten hvor ledige på tiltak er inkludert, og raten var det i slutten august 3,3 prosent. Andelen delvis ledige er til tross for nedgang, fremdeles nær 70 prosent høyere enn gjennomsnittet siste 15 år. Det samlede antall ledige er med det 5,2 prosent, ned fra 5,6 prosent måneden før. Den samlede ledigheten er knappe 20 prosent høyere enn gjennomsnittet siste 15 år.

Den registrerte ledigheten gikk ned i alle hovedkategorier yrker NAV opererer med, men klart mest innen reiser og transport og andre serviceyrker. Ledigheten gikk ned i alle fylker, men klart mest der den var høyest - i Oslo og Viken. Oslo og Viken er sammen med Vestfold og Telemark de enste fylkene med en ledighetsrate over gjennomsnittet. Oslo ligger fremdeles høyest med 3,5 prosent. De tre nordligste fylkene samt Innlandet ligger klart lavest i ledighet, med 1,9-2,0 prosent  

Arbeidsledighet – AKU

SSBs Arbeidskraftsundersøkelse viser at arbeidsledigheten steg med 0,2 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal i år, og at ledighetsraten i 2. kvartal var 4,8 prosent. Gjennomsnittlig ledighet i månedene mai, juni og juli var også 4,8 prosent.

På den langt mer optimistiske siden viser AKU også at sysselsettingen økte med 1,6 prosent fra 1. til 2. kvartal og veksten ser ut til å ha fortsatt i tilsvarende tempo i juli.

Fremdeles gjelder imidlertid at AKU-tall må tas med store porsjoner salt: Internasjonale regler gjør at permitterte skal regnes som sysselsatte i de tre første månedene av permitteringen. Det medfører at spesielt endringene over tid blir vanskelige å tolke, ettersom ikke bare nivået på antall permitterte endrer seg, gjennom tilgang og avgang og hvor permitteringslengden blir sentral. Det som dermed er klart er at dette innebærer at ledighetsnivået systematisk blir undervurdert, mens det motsatte gjelder sysselsettingen. Sammenlikningen over tid forvanskes også av at AKU er lagt om på flere områder. Nå inkluderes blant annet eldre aldersgrupper noe som bidrar til at nivået på sysselsettingen øker.   

Gjeldsvekst

I husholdningene holdt gjeldsveksten på 12-månedersbasis seg i juli uendret på 5,2 prosent. I et historisk perspektiv er gjeldsvekst i husholdningene lav.

I kommunesektoren falt gjeldsveksten på 12-månedersbasis med 0,7 prosentpoeng til 7,5 prosent i juli. Sesongjusterte tall viser at gjelda økte også i juli. Det ligger dermed fortsatt an til at gjeldsveksten som årsgjennomsnitt blir relativt høy i 2021 og gjeldsnivået er rekordhøyt.

Gjeldsveksten i bedriftene økte litt i juli, men det reflekterte bare en meget svak utvikling i juli i fjor. Gjeldsveksten er i et historisk perspektiv relativ lav.

Boligpriser

Boligprisene fra Eiendom Norge økte med hele 1,0 prosent (sesongjustert) i august. Dette var en høyere prisvekst enn i samme periode i fjor, så 12-månedersveksten kom da opp i 9,4 prosent. I Oslo steg prisene med bare 0,3 prosent (og med en 12-månedersvekt på 8,4 prosent) og var med det klart lavere enn for landet som helhet. Av de seks største byene, er det bare Tromsø som har en lavere 12-månedersvekst med 7,1 prosent, mens Trondheim ligger på topp med 11,0 prosent. Boligprisnivået er likevel fremdeles veldig mye høyere i Oslo enn i de andre byene. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris ligger fremdeles hele 59 prosent høyere enn i Tromsø på annen plass.

Markeder

Det har vært en rolig uke for oljepris, kronekurs og oljefond. Oljeprisen har svingt lite siste uke, men er fredag formiddag med 73,50 dollar per fat 1 dollar høyere enn for en uke siden. Dette konsistent med at krona har styrket seg marginalt i samme tidsrom. Kroneverdien av fondet har ligget stabilt på knappe 12.100 mrd. kroner denne uka.