Publisert: 21.02.2020
SSBs investeringsundersøkelse for olje-, kraft- og industrinæringen, hvor næringenes planer samles inn, indikerer en realvekst i årsgjennomsnittet for disse næringene samlet for 2020 i samme størrelsesorden som trendveksten i BNP Fastlands-Norge. Ettersom investeringene økte markert gjennom fjoråret, vil det kunne bety at de stort sett vil fall gjennom 2020. Fallet ser imidlertid ikke ut til å bli kraftig.
Som årsgjennomsnitt ventes industriinvesteringene å falle markert, mens kraftforsyning holdes bedre oppe. Oljeinvesteringene ligger derimot an til å kunne øke litt. Det er også publisert 2021-anslag for oljenæringen. De indikerer en realnedgang på nærmere 10 prosent, men anslag så tidlig (i forhold til investeringsåret) er veldig usikre.
Det store spørsmålet nå er om investeringene i andre næringer, privat konsum eller fastlandseksporten kan ta seg opp såpas at den økonomiske veksten igjen kan komme opptil eller over trendnivå, etter å ha falt under etter juli i fjor.
Foreløpige årslønnsberegninger fra det teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at gjennomsnittlig årslønn i industrien økte med 3,1 prosent i fjor, 0,1 prosentpoeng lavere enn det NHO i forståelse med LO anslo etter tariffoppgjøret. Bortsett fra virkebedrifter i varehandelen, var lønnsveksten høyere i øvrige store forhandlingsområder. Lønnsveksten var høyest i staten, med 3,8 prosent, mens KS-området endte på 3,5 prosent. I følge nasjonalregnskapet var årslønnsveksten for norsk økonomi samlet 3,5 prosent.
I sin foreløpige rapport anslår TBU veksten i konsumprisene til bare 1,5 prosent i 2020. Prognosene for lønnsvekst ligger i området 3,2-3,6 prosent, og vil dermed alle innebære en enda klarere reallønnsvekst i år, enn i fjor. Dette er et moment som sammen med at det ikke ligger an til noen renteøkning kan bidra til økt underliggende vekst i privat konsum.
Her ligger hele TBU-rapporten, kortversjon, tall bak figurer og pressemelding.
Krona har styrket seg med litt over 1 prosent etter den rekordsvake observasjonen 3. februar, men var torsdag 20. februar fremdeles 3 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2019 og 27 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2012, som er året med den sterkeste krona. Oljefondet var torsdag kveld opp i nær 10800 mrd. kroner som bare er 200 mrd. kroner lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet for inngangen til 2023. Fondet ligger således nesten «tre år foran skjema». Det er imidlertid ingen garanti for at fondet faktisk vil være så stort om tre år: En kroneverdi på 2012-gjennomsnittet ville barbert bort 2300 mrd. kroner og ført verdien av fondet tilbake til nivået ved inngangen til 2018.
