Uke 23: Arbeidsledigheten ned – BNP stuper – nye SSB-prognoser

NAV-ledighet

2. juni utgjorde de registrerte helt arbeidsledige hos NAV, 6,1 prosent av arbeidsstyrken, 4,6 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av mars. Antallet delvis ledige falt for første gang siden 12 mars.

Nasjonalregnskapstall for april

Nasjonalregnskapet viser at BNP Fastlands-Norge falt med hele 4,7 prosent i april, i forhold til måneden før, etter et fall på hele 6,3 prosent i mars. Med det var BNP Fastlands-Norge nær 11 prosent lavere enn i slutten av 2019. Alt tyder imidlertid på at aktiviteten vil ta seg markert opp framover, jf. SSBs siste prognoser. Årsaken er at det i mars og april først og fremst var direkte smittevernstiltak som styrte utviklingen. Dette innebærer at det i denne første fasen av pandemien er mindre interessant å se på de ulike drivkreftene fra etterspørselsside, i tillegg til at en del av månedstallene som alltid er beheftet med spesielt stor usikkerhet, - som alltid. Hvis vi likevel kaster et lite blikk på etterspørselen, er det desidert største fallet i privat konsum. Så langt er fallet i alle hovedgrupper av investeringer og tradisjonell vareeksport betydelig mindre enn fallet i BNP. Dette bilde vil ganske sikkert snu i tiden framover. Privat konsum vil øke, mens tradisjonell vareeksport, investeringene i fastlandsnæringer og oljeinvesteringene vil gå ned. Boliginvesteringene er det knyttet mer usikkerhet til. Disse har falt meget moderat så langt i år, og rentefallet og en klar økning i boligprisene i mai peker i positiv retning. Igangsettingstall hittil i år samt uttalelser fra bransjen peker derimot ned.

Investeringer

SSBs investeringsundersøkelse for olje-, kraft- og industrinæringen, hvor næringenes planer samles inn, indikerer nå en kraftig nedgang for disse tre næringene i både 2020 og 2021.

Renter

Statistikk fra SSB viser at utlånsrenten for typiske boliglån falt med 0,62 prosent fra mars til april. Innskuddsrentene falt bare med 0,04 prosent.

Boligpriser

Etter nedgang i mars og april, økte boligprisene i mai med 1,4 prosent, 2,5 prosent høyere enn nivået i mai i fjor. Prisene var imidlertid fremdeles 0,3 prosent lavere enn toppen i februar i år.

Ny makroøkonomisk prognose fra SSB

Fredag kom SSB med en ny prognose, som viste et litt mindre pessimistisk bilde av norsk økonomi enn sist, og 2020-anslagene har på mange områder nærmet seg vurderingene fra RNB. Fallet i fastlands-BNP, anslått til 3,9 prosent, er tilnærmet identisk med anslaget i RNB, mens fallet i sysselsetting med 1,5 prosent fremdeles er klart større enn i RNB. Anslaget for lønnsvekst avviker derimot mer fra RNB enn tidligere med 2,2 prosent mot RNBs 1,5 prosent. KPI-veksten anslås fremdeles til 1,2 prosent og dermed 0,2 prosent høyere enn anslaget i RNB.

I KS’ beregninger av det samlede inntektstapet for kommunene av korona-krisen, ble den forrige SSB-prognosen lagt til grunn for anslått skattetap og besparelser på grunn av lavere lønns- og prisvekst sammenliknet med regjeringens anslag etter Stortingets behandling av statsbudsjettet i fjor høst. Den nye SSB-prognosen trekker i retning av et mindre skattetap, men også en mindre besparelse på grunn av lavere lønns- og prisvekst. Netto-effekten vil trolig være liten, men kan redusere avviket til regjeringens vurderinger litt.

SSB har gjennomført noen følsomhetsberegninger hvor utviklingen i utlandet bli enda svakere enn det de har lagt til grunn i sin hovedberegning. I disse beregningene blir aktivitetsveksten lavere i både 2020 og 2021. Hoved prognosen virker dermed forventningsskjev, men kan likevel være deres vurdering av det mest sannsynlige utfallet. Men det er mer sannsynlig at det går dårligere enn at det går bedre. SSB-prognosen har det samme forløpet som tidligere med en massiv gjeninnhenting som starter alt i andre halvår i år. Norsk økonomi vil likevel forbli i lavkonjunktur – forstått som et aktivitetsnivå lavere enn tidligere bane for normal kapasitetsutnyttelse - i hele prognoseperioden ut 2023. Det legges til grunn at styringsrenta vil begynne å øke litt fra slutten av 2022.

Fersk befolkningsprognose

SSB lager for tiden befolkningsprognoser hvert annet år. Det er ingen store kvalitative endringer fra forrige framskrivning. I hovedalternativet (MMMM) blir vi 6 millioner mennesker i 2050. Det er om lag 12 år senere enn prognosen fra 2018 og 18 år senere enn 2016-prognosen. Befolkningsveksten er altså klart justert ned, først og fremst som følge av anslag om lavere innvandring, men også redusert fruktbarhet. Forsørgelsesbyrden – antall barn og unge under 23 år samt eldre 67 år og over, sett i forhold befolkningen forøvrig – øker kontinuerlig de neste 60 årene for deretter å stabilisere. Dette er det samme resultatet som 2018-framskrivningen. De nye beregningene gir imidlertid et litt lavere nivå på banen for forsørgelsesbyrden fram til 2047, deretter er det motsatt. Nedjusteringen kan knyttes til unge; det blir klart færre barn og unge voksne per person i aldersgruppen 23-66 år. Forsørgelsesbyrden for eldre har derimot økt fra og med neste år, sammenliknet med 2018-prognosen, men økningen er vesentlig mindre enn fallet for unge.

På kort sikt er vurderingen at koronapandemien vil gi litt lavere befolkningsvekst som følge av lavere innvandring, mens dødeligheten ikke ventes å bli endret som følge av pandemien.

Markedene

Oljeprisen har steget sakte, men sikkert, en god stund. Fra bunnen for halvannen måned siden har den i dag, fredag formiddag, mer enn doblet seg til 41 dollar per fat. Kronekursen kom noe tidligere inn i en periode hvor den gjennomgående har styrket seg. Torsdag var den importveide kronekursen «bare» 5,5 prosent svakere enn ved inngangen til 2020, og styrkingen fra det svakeste nivået i mars har vært over 13 prosent. Oljefondet målt i kroner har dermed også blitt litt redusert i det siste, men er fremdeles hele 10 150 mrd. kroner, som er vel 150 mrd. mer enn det man regnet med for inngangen til 2021 i nasjonalbudsjettet.