Publisert: 28.03.2022
Arbeidsmarkedet - AKU
Arbeidsledigheten var ifølge SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) i gjennomsnitt 3,2 prosent (av arbeidsstyrken) i perioden desember 2021 til februar 2022. Dette var et fall på 0,5 prosentpoeng fra den foregående tremånedersperioden. Det er også litt lavere enn rett før pandemien.
Antall sysselsatte som andel av befolkningen (sysselsettingsraten) var 69,3 prosent som representerer en økning på 0,3 prosentpoeng. Målt i antall personer økte sysselsettingen med nesten 40 prosent mer enn arbeidsledigheten gikk ned. At ledigheten går mindre ned er i tråd med hva en skulle vente: Mange trekker seg ut av arbeidsmarkedet når det blir vanskelig å finne jobb og kommer tilbake når det blir lettere. Sysselsettingsraten er den høyeste på mer enn ti år.
Norges Banks rentebeslutning og prognoser
Banken satte torsdag opp renta til 0,75 prosent, og venter å sette den ytterligere opp med 1,75 prosentpoeng i løpet av neste år. Renteanslaget i slutten av 2023 er 0,5 prosentpoeng høyere enn anslaget i SSBs siste rapport og 0,75 prosentpoeng høyere enn bankens forrige konjunkturrapport.
Fastlands-BNP antas øke 4,1 prosent i 2022 og at situasjonen i økonomien kan beskrives som høykonjunktur – i det det såkalte produksjonsgapet (konjunkturavviket eller avviket mellom faktisk fastlands-BNP og BNP-trendnivået) er klart positivt alt fra 4. kvartal i fjor. Toppen av høykonjunkturen ventes i 4. kvartal i år med et gap på nesten 2 prosent. Man må tilbake til før finanskrisen for å finne en periode med en like kraftig høykonjunktur/stort BNP-gap, men i lange perioder var høykonjunkturen ifølge bankens analyser da også kraftigere.
Det optimistiske bildet er dels en følge av relativt høye og oppjusterte anslag på nesten alle hovedkategorier av etterspørsel utenom oljeinvesteringer, men også av at banken har nedjustert nivået (banen) som markerer en nøytral konjunktursituasjon – altså en normal kapasitetsutnyttelse.
Banken anslår lønnsveksten til 3,7 prosent i 2022 og 4,0 prosent i 2023. I 2022 regner de med at sammensetningseffekter vil bidra til å dra lønnsveksten ned. Dette er fordi det i stor grad har vært lavtlønnsbransjer og lavtlønnede som har mistet jobben under pandemien og nå er tilbake. I den grad dette dreier seg om sammensetningen av næringer vil 2022-anslaget tilsi at resultatet av frontfagsoppgjøret blir noe høyere enn 3,7 prosent, dersom anslaget skal slå til og alle områder følge frontfaget. Prisveksten (KPI) anslås noe lavere enn lønnsveksten, med 3,4 prosent i år og 1,6 prosent neste år.
Anslaget for registrerte helt arbeidsledige er svært lavt - og for 2023 1,8 prosent i årsgjennomsnitt. Man må tilbake til 2007 og 2008 før finanskrisen for å finne like lave ledighetstall. Arbeidsledigheten bestemmes ikke bare av aktivitetsnivået i økonomien, men også av arbeidstilbudet. Det dreier seg både om de bosattes tilbud i samlet tilbudt timetall, men også arbeidsinnvandring med både kort og langsiktig horisont. Det siste har vært unormalt lavt på grunn av korona, og representer enn faktor hvor usikkerheten er unormalt stor.
Jeg er overrasket over den kraftige oppjekkingen av rentebanen. Mye ligger til rette for fortsatt økte norske renter, men jeg ser ikke at økning i internasjonale varepriser er noe som burde lede til raskere renteoppgang. Konjunkturvurderingen virker etter min mening også for optimistisk. Men de peker også på at usikkerheten har økt som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Her ligger rapporten fra Norges Bank
Markeder
Krona har styrket seg 1,5 prosent (importveid) gjennom siste uke og var fredag 6 prosent sterkere enn for fem uker siden. Krona fredag var vel 1 prosent sterkere enn lagt til grunn av Norges Bank i sin siste prognose. Kroneverdien av fondet har derfor falt noe siste uke, og var fredag mer enn 1000 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet. Kronestyrkingen kan ses i sammenheng med oljeprisøkningen, og i siste uke har den økt med vel 10 dollar per fat til nærmere 120 dollar.
