Uke 3: Arbeidsledige, byggeareal, konjunkturbarometer, utenrikshandel, rentebeslutning og markeder

Arbeidsledige

Bruttoledigheten (helt ledige + arbeidssøkere på tiltak) endret seg lite sist uke, og den utgjorde (ujustert) 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Antall delvis ledige økte noe.

Utenrikshandel – varer

Høye priser på norske eksportvarer, samt høyere volumvekst for vareeksport enn vareimport, bidro til rekordhøyt overskudd på handelsbalansen for varer i 2021. Overskuddet tilsvarer anslagsvis 16 prosent av BNP Fastlands-Norge. Olje- og gasseksport bidro mye til overskuddet.

Det var underskudd på varehandelsbalansen for fastlandet på 297 mrd. kroner i 2021, noe som tilsvarer om lag 9 prosent av fastlands-BNP. Forventet realavkastning av oljefondet ved inngangen til 2021 tilsvarte imidlertid om lag 10 prosent, og den realiserte avkastningen i 2021 var langt høyere.

Denne statistikken gjelder bare varer (altså ikke tjenester) og i en komplett analyse av den norske utenriksøkonomiske balansen, kreves langt mer informasjon. I den grad norsk økonomi ikke er i utenriksøkonomisk balanse, ser den snarere ut til å være for sterk enn for svak. Se disse artiklene for noen relevante momenter i en mer fullstendig analyse:  Frykt ikke handelsunderskuddet, men verdens børser og Hvorfor alt dette maset om økt eksport?

Byggeareal

Igangsettingen av nye bygg fortsatte med sine jojo-bevegelser som har preget de 11 første månedene av 2021. Det var imidlertid kraftig vekst i desember både for boliger og andre bygg.

Igangsettingen av boligbygging økte med 34 prosent i desember, etter å ha falt klart i oktober og november. Disse foreløpige tallene viser at det kun har vært en ubetydelig økning i igangsetting av boligbygg fra året før. På grunn av den siste utviklingen, samt at igangsettingen var veldig lav i starten av andre halvår, er det et stort positivt overheng inn i 2022. Ettersom de månedlige variasjonene er såpass store, har dette relativt liten betydning. Det kan nå se ut til at igangsettingen beveger seg i store svingninger rundt en relativt stabil trend.

For andre bygg (næringsbygg og hytter mm.) har igangsettingen økt markert to måneder på rad, og økningen i desember var på hele 32 prosent. Som årsgjennomsnitt økte denne igangsettingen 8 prosent fra 2020, og med den svært høye veksten i desember er overhenget inn i 2022 på hele 36 prosent. Også denne utviklingen er preget av store svingninger, men det kan se ut til at det er en positiv tendens når det gjelder igangsetting av næringsbygg og hytter.

Rentebeslutning

Renta ble som ventet ikke endret på torsdagens rentemøte. Det fremstår ganske klart at det blir en ny renteheving i mars, dersom det ikke skjer veldig mye uforutsett innen den tid.

SSBs konjunkturbarometer for industrien

Industriledere er samlet sett fortsatt moderat optimistiske med tanke på de generelle utsiktene for industrien som indikerer fortsatt vekst i industriproduksjonen fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. 

Tilgangen på råstoff/elektrisk kraft fortsetter å øke som begrensende faktor for produksjonen i denne undersøkelsen. Tilgangen på arbeidskraft, samt maskin- og anleggskapasitet begrenser også mer enn for et kvartal siden. Begrensningen fra etterspørsel og konkurranse har falt gjennom det siste året og har ikke vært lavere siste 10 år. Nedgangen dette kvartalet var imidlertid liten.

Markeder og konsekvenser av høy oljepris

Oljeprisen har steget og det har vært flere observasjoner av 89 dollar per fat. Så høy pris har man ikke sette siden før oljenedturen høsten 2014. Ettersom krona er relativt svak i forhold til dollar, er oljeprisen målt i kroner nå høyere enn noe tidligere årsgjennomsnitt. Mot slutten av uka har prisen kommet ned i 87 dollar per fat.

Prisen er fredag om lag 210 kroner høyere enn anslaget for 2022 i Nasjonalbudsjettet. Skulle «dagens pris» bli årsgjennomsnittet (dersom forholdet mellom gass- og oljepris er «normalt) vil statens få inn om lag 100 mrd. kroner mer i petroleumsinntekter i 2022 enn anslått. Isolert sett vil dette øke oljefondet med 100 mrd. kroner i 2022, og trolig mer ettersom gassprisen har økt mer enn oljeprisen. På grunn av tregheter i skattesystemet, vil høy oljepris i år også øke inntektene i 2023, selv om prisen i 2023 faller tilbake til det anslåtte nivået.

Betydningen av en oljeprisøkning er normalt mer merkbar på andre områder enn oljefondets størrelse, ettersom verdien av oljefondet gjerne svinger 100-200 mrd. kroner i løpet av en normal uke. En høyere oljepris virker stimulerende på norsk økonomi ettersom dette øker oljeselskapenes etterspørsel, samtidig som det virker dempende gjennom prisøkning på bensin og diesel. Prisøkningen kan også virke dempende på økonomien ved at den får krona til å bli sterkere enn det den ellers hadde vært og ved at den demper etterspørselen fra utlandet, noe som også rammer norsk eksport. En eventuell kronestyrking vil isolert sett bidra til å øke folks reallønn, men samtidig gjøre arbeidsplassene mindre trygge.

Den importveide kronekursen var vært sjeldent stabil denne uka fram til fredag, men da svekket krona seg 1 prosent. Fall på verdens børser har bidratt til at krone-verdien av oljefondet likevel har falt. Fredag ettermiddag var fondet 250 mrd. kroner under nivået i starten av 2022 (og som ble anslått i nasjonalbudsjettet for 2022).