Uke 17: Oljepriskollaps og nye makroprognoser

Oljepris, kronekurs og oljefondet

Prisen på amerikansk olje var i en periode denne uka negativ på grunn av fysiske problemer med lagring. Det bidro til at også prisen mest relevant for Norge, "Brent Blend" – som vi omtaler som «oljeprisen», også falt. Med dagens lave oljepris vil etterspørselen fra petroleumsvirksomheten raskt reduseres, og bidra ytterligere til krisen. Kronekursen endret seg relativt lite og har i løpet av uka svekket seg med knappe 3 prosent (importveid) og er med det nesten 15 prosent svakere enn ved nyttår. Oljefondet på sin side har økt i verdi og er fredag ettermiddag 10.535 mrd. kroner. Det er mer enn 550 mrd. kroner mer enn nasjonalbudsjetts anslag for verdien ved inngangen til 2021. Med kronekursen fra nyttår – hadde imidlertid fondet vært 900 mrd. kroner mindre….

Prognoser fra SSB og IMF

SSB la fredag fram en kort konjunkturrapport. Et fall i BNP Fastlands-Norge på 14 prosent gjennom mars har ledet til at mars som gjennomsnitt ifølge de foreløpige tallene lå 6,4 prosent lavere enn i februar. Prognoseberegningene, som gir ett fall i BNP Fastlands-Norge på 5,5 prosent, er basert på at lettelsene i smitteverntiltakene som nå har begynt fortsetter gjennom resten av året. I det ligger det en nedsiderisiko. På den annen side er anslagene ikke basert på nye finanspolitiske stimuleringstiltak. Det er neppe riktig og innebærer en klar mulighet for at det går bedre enn prognosen viser.

Arbeidsledigheten målt med AKU ventes bli 6,3 prosent i år og 5,5 prosent neste år, mot 3,7 prosent i 2019.

SSB anslår veksten i gjennomsnittlig årslønn til 2,0 prosent, mens veksten i konsumprisindeksen (KPI) antas å bli 1,2 prosent. Dermed blir det en klar reallønnsvekst i år. Neste år snur det, når fall i kraftpriser og oljeprisen ikke lenger begrenser inflasjonen, mens tidsforsinkede effekter av den svake krona (som antas uendret fra «i dag») vil fortsette å trekke opp. Veksten i KPI kan da komme opp i 3,6 prosent, mens årslønn antas vokse med 1,6 prosent.

IMF har kommet med flere detaljer om prognosene for norsk økonomi som kom i forrige uke og de har revidert noen av tallene. Vekstprognosene for BNP Fastlands-Norge er -6,5 prosent i 2020 og 4,5 prosent i 2021. På den annen side ser det ikke ut til at anslagene er basert på nye finanspolitiske stimuleringstiltak. Ytterligere stimuleringstiltak vil ganske sikkert komme, noe som da kan innebærer en mulighet for at det går bedre enn prognosen viser.

Dagpengesøknader og NAV-ledige

Fra 9. mars til og med torsdag 23. april kom det inn 407.000 søknader om dagpenger. Siste uke var tilfanget av dagpengesøknader 16.000. 25 prosent av søknadene var knyttet til ordinære dagpenger og arbeidsledighet - ikke permitteringer. Denne andelen har dermed fortsatt å stige. For den akkumulerte tilgangen av dagpengesøknader fra 9. mars utgjør de som er knyttet til ordinær arbeidsledighet bare 12 prosent. Næringsfordelingen av de akkumulerte dagpengesøknadene fra uke 11 har ikke endret seg av betydning. Bygg, anlegg og industri ligger fremdeles litt over gjennomsnittet med 14 prosent av lønnstakerne i begge næringer. Av dette utgjør ordinære dagpengesøknader bare 1 prosentpoeng (gjelder også begge). Overnatting og servering ligger på topp med 5 prosent.  

Per 21. april var det 287.000 personer helt ledige, 130.000 delvis ledige og 13.000 på tiltak. De helt ledige utgjorde 10,2 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 0,2 prosentpoeng mindre enn per 7. april. Oslo lå høyest med 13,1 prosent, fulgt av Viken med 10,6. Øvrige fylker ligger lavere enn landsgjennomsnittet og Nordland ligger klart lavest med 8,3 prosent. Øvrige fylker ligger mellom 10,1 prosent (Vestfold og Telemark) og 9,1 prosent (Møre og Romsdal og Trøndelag). Møre og Romsdal ligger på topp i delvis ledige med 5,3 prosent. Oslo og Viken ligger på delt annenplass med 4,9 prosent. Lavest ligger Nordland og Troms og Finnmark, begge med 4,0 prosent. 

Tallene for helt ledige fordelt på yrker viser at det er flest i kategorien «Reiseliv og transport» med 51.000 som utgjør 28 prosent av arbeidsstyrken. Deretter følger «Butikk- og salgsarbeid» og «Serviceyrker og annet arbeid» med henholdsvis 45.000 og 40.000. På de neste plassene ligger «Bygg og anlegg», «kontorarbeid» og «industriarbeid» tett med fra 25.000 til 23.000 personer. Alle disse yrkene, samt «Ledere», ligger over gjennomsnittet målt som andel av arbeidsstyrken.

Arbeidsledige i «Bygg og anlegg», som er den yrkesgruppen det kanskje er enklest å øke sysselsettingen av gjennom samfunnsøkonomisk gode tiltakspakker, utgjorde 9 prosent av de helt ledige. Stimulanser i form av økt vedlikehold og investeringer av bygninger og anlegg vil imidlertid også direkte føre til økt sysselsetting av andre yrker i bygge- og anleggsnæringen. Indirekte vil de fleste yrker og næringer bli stimulert, gjennom bruken av produktinnsats (som utgjorde 67 prosent av produksjonen i bygg og anlegg i 2019) og gjennom bruken av inntektene som opptjenes i form av lønn og eierinntekter. Virkningen på norsk økonomi samlet er ganske stor av økte investeringer i bygg og anlegg ettersom den direkte og indirekte importandelen på 23 prosent er litt lavere enn gjennomsnittet for sluttleveringer (eksport, investeringer samt privat og offentlig konsum).

Arbeidskraftsundersøkelsen

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viste overraskende at arbeidsledigheten som gjennomsnitt falt 0,4 prosentpoeng fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, og med det kom ned til 3,5 prosent. Sysselsettingen økte imidlertid bare med 0,3 prosent, mens arbeidsstyrken falt med 0,1 prosent. Sammenliknet med samme kvartal i fjor var det en nedgang i antall utførte timeverk på 3,4 prosent. Arbeidsledigheten økte ifølge AKU ikke fra februar til mars, noe som har sammenheng med at permitterte regnes som sysselsatte og oppsagte arbeidstagere regnes ikke som ledige før etter at oppsigelsesperioden er over, med mindre bedriften har gått konkurs. Tilfeldigheter i utvalget kan også ha spilt inn. Usikkerheten i ved en utvalgsundersøkelse som AKU blir spesielt stor knyttet til utviklingen fra en måned til den neste.  

Byggeareal

Det var i mars en kraftig økning i SSBs tall for igangsetting av areal til boliger, og de var da på det høyeste nivået siden september 2017. Det var en ubetydelig økning i m2 igangsatte andre bygg som inkluderer næringsbygg og hytter. Nivået i mars var med det på nivå med gjennomsnittet for i fjor. Tallene er overraskende sterke, men reflekterer dessverre trolig i liten grad realitetene. SSBs innsamling av igangsettinger gjelder nemlig tillatelser og innebærer dermed ikke at byggingen faktisk er igangsatt. Ikke alle tillatelser blir benyttet og de kan benyttes med et betydelig tidsetterslep. Uansett vil smittevernsituasjonen og den generelle økonomiske krisen begrense mer enn normalt, og ikke minst innebære at den reelle utviklingen på kort sikt neppe blir god. Mange bedrifter vil ganske sikkert revidere sine investeringsplaner, jfr SSBs makroøkonomiske prognoser.