Publisert: 22.08.2022

Nasjonalregnskap

BNP Fastlands-Norge økte med 0,3 prosent i juni, men var fremdeles litt lavere enn i mars. BNP-nivået var 3,3 prosent høyere enn i februar 2020, noe som tilsvarer 1,3 prosent årlig rate. Målt med BNP var konjunktursituasjonen i juni dermed svakere enn rett før pandemien dersom trendveksten i økonomien er høyere enn 1,3 prosent. Norges Banks anslag på trendveksten ligger om lag der, mens SSB ligger høyere. Men målt med arbeidsledigheten er det rimelig å slå fast at konjunktursituasjonen er bedret ettersom ledighetsraten er klart lavere enn den gang.

På etterspørselssiden var bidragene til BNP-veksten fra privat og offentlig konsum svært beskjedene i juni. Privat konsum økte i juli med 0,5 prosent, men nordmenns kjøp i utlandet stod for nesten hele økningen så bidraget til norsk aktivitetsvekst har vært beskjeden. Gjennom første halvår økte privat konsum 2,2 prosent. Det virker lite på bakgrunn av koronarestriksjonen som var gjeldene på slutten av fjoråret. Tjenestekonsumet har, i tråd med opphevelsen av restriksjonene, økt betydelig, men kanskje litt mindre enn man kunne ventet. Varekonsumet har falt klart gjennom første halvår, men er likevel fremdeles langt høyere enn rett før pandemien. Nordmenns konsum i utlandet har økt med mer enn 55 prosent, men fra et meget lavt nivå. Dette konsumet var i juli fremdeles nesten 30 prosent lavere enn rett før pandemien.

Investeringene i fastlands-næringer økte klart i juni, mens både oljeinvesteringer, boliginvesteringer og investeringene i offentlig forvaltning falt. Gjennom første halvår har boliginvesteringene falt med nesten 5 prosent, og det har vært fall i øvrige hovedsektorer.

Tradisjonell vareeksport har falt de tre siste månedene og var lavere i juni enn i desember. Veksten i fastlands-BNP i juni var større enn økningen i de nevnte etterspørselskomponentene og korrigerer for importutviklingen. Dette tyder på at noen av veksten i noen av etterspørselskomponentene er undervurdert eller at det har vært en oppbygging av lager.

Målt per kvartal økte fastlands-BNP med 0,7 prosent i 2. kvartal etter en nedgang på 0,4 prosent i 1. kvartal. Sysselsettingen målt i antall utførte timeverk økte med 1,3 prosent etter en økning på 0,4 prosent i 1. kvartal. Dette kan fremstå som en meget svak produktivitetsutvikling (svekkelse), men denne utvikling kan nok forklares av at aktivitetsveksten har vært klart sterkest i arbeidsintensive næringer og er dermed trolig i hovedsak en sammensetningseffekt.

Antall sysselsatte har økt gjennom de fire siste kvartaler med til sammen 147.000 personer, mens økningen fra siste kvartal uten pandemi (4. kvartal 2019) er 81.000. I prosent utgjør dette henholdsvis 5,3 og 2,8. Som andel av befolkningen var det i 2. kvartal i år 0,6 prosentpoeng flere sysselsatt enn i 4. kvartal 2019.

SSBs investeringsundersøkelse for olje, kraft og industri

Anslag for investeringene i oljenæringen, kraftforsyningen og industrien tyder på svært forskjellig utvikling for de tre næringene, men at de samlet sett vil falle både i år og neste år. Fallet neste år må imidlertid tas med en klype salt…

Investeringsanslagene fra industrien peker i retning av kraftig økning både i 2022 og i 2023. Anslagene fra kraftforsyning tyder på en markert nedgang i år, men en klar økning neste år.

Anslagene samlet inn fra oljeselskapene tyder fremdeles på en nokså markert volumnedgang i investeringene deres i både 2022 og 2023, på rundt 10 prosent i år og over 15 prosent neste år. De fleste prognosemakere har lenge regnet med en vekst i oljeinvesteringene i 2023 på nær 10 prosent, men Finansdepartementets anslag i RNB var 0 vekst.

SSB peker imidlertid på at investeringene neste år trolig vil øke mer fra anslagene gitt nå, enn det som er normalt. Dette på grunn av den tidligere vedtatte skattetiltakspakken som gjør det skattemessig gunstig å levere inn plan for utbygging og drift (PUD) av investeringsprosjekter før årsskiftet. Investeringsplanene for feltutbygginger kommer ikke med i SSBs undersøkelse før PUD er levert.

Byggeareal

Igangsettingen av boliger i juli gikk ned 2,5 prosent. Dette forsterker inntrykket av en underliggende tendens til klar nedgang, noe som ikke er overraskende med tanke på renteøkning, svært høye byggekostnader og mangel på arbeidskraft.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) økte med 10 prosent i juli – etter god vekst også gjennom de tre foregående månedene. Igangsettingen var veldig høy på slutten av fjoråret og i starten av 2022. Den mellomlangsiktige tendensen er derfor nå litt uklar – selv med vekst 4 måneder på rad. Nivået i juli var klart høyere enn gjennomsnittet i 2021. Uendret igangsetting fra juli vil bety en liten økning i årsgjennomsnittet fra i fjor til i år.

Byggekostnader og kommunal deflator

Byggekostnadsindeksen for boligbygg økte 0,9 prosent i juli. Det var mindre enn økningen i juli i fjor så veksten på 12-månedersbasis gikk ned til 8,9 prosent. Uendret indeks ut året (overheng) vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 8,1 prosent.

Byggekostnadsindeksen for boligbygg og veganlegg har en vekt på henholdsvis 40 og 10 prosent i den kommunale kostnadsdeflatoren utenom lønnskostnader. Overhenget alene gir nå et vekstbidrag på 4,5 prosentpoeng for den rene prisdelen og 1,9 prosentpoeng for den samlede deflatoren.

Også andre priser relevante for kommunesektoren vokser friskt og spesielt gjelder det strømprisene, hvor prisveksten for kommunesektoren ikke bremses av strømstøtte slik som for husholdningene.

Byggekostnadsindeksen for juli forsterker inntrykket av at den kommunale deflatoren for 2022 ble betydelig undervurdert i Revidert nasjonalbudsjett fra i vår, med et anslag på 3,7 prosent.

Befolkning

Befolkningen økte med hele 20.000 personer eller 0,37 prosent i 2. kvartal i år. Det er den høyeste veksten i 2. kvartal på minst 25 år og nær toppene siste 25 år – som kommer i 3. kvartal. Gjennom det siste året har veksten vært 53.400 personer eller 1,0 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn med gjennomsnittet siste 5 år før pandemien, men lavere enn gjennomsnittet siste 10 år før pandemien.

Innvandringen i 2. kvartal var den klart høyeste i løpet av ett kvartal de siste 25 år, noe som åpenbart har med krigen i Ukraina å gjøre. Utvandringen i 2. kvartal var en del høyere enn i kvartalene før, men hindret ikke også nettoinnvandringen i å bli den høyeste siste 25 år.

Fødselsoverskuddet økte klart fra kvartalet før, men innebar en halvering fra samme kvartal i fjor og er det laveste 2. kvartalstallet på minst 25 år. I tråd med aldringen av befolkningen var antall fødsler relativt lavt og antall døde relativt høyt, men fruktbarheten er også tilbake på en negativ trend etter et midlertidig oppsving under pandemien.

Styringsrenta

Norges Bank satte opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng, og har med det kommet 0,25 prosentpoeng over nivået rett før pandemien. Det ble også signalisert at renta med stor sannsynlighet blir satt ytterligere opp i september. Som bakgrunn for rentehevingen ble det pekt på behov for å dempe presset i økonomien og for å få inflasjonen ned.

Etter min mening er det første argumentet godt, på bakgrunn av et stort antall ledige stillinger, lav arbeidsledighet og høy kapasitetsutnyttelse i økonomien. Ønsket om å få bragt inflasjonen ned, deles nok av de aller fleste, men etter min mening er det få klare tegn i dag på at det er den høye kapasitetsutnyttelsen som er skyld i den høye prisstigningen, men heller internasjonale forhold og lite nedbør i fjellet. Med et inflasjonsmål for pengepolitikken er det imidlertid ikke overraskende argumentasjon. Det er fremtidig inflasjon som det er mulig å styre og en kan selvsagt frykte for at presset i økonomien vil slå ut i markert økt lønnsvekst og høyere avanser som kan gi en lønns- og prisspiral hvor inflasjonen kommer klart opp. Det vil i så fall kunne innebære klare samfunnsøkonomiske kostnader. 

Norges Banks forventningsundersøkelse

Undersøkelsen ble publisert etter rentemøtet, og viser at bedriftslederne (i gjennomsnitt) venter en årslønnsvekst i egen bedrift på 4,1 prosent neste år, og det samme venter arbeidsgiverorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene på sin side venter en årslønnsvekst på 4,7 prosent. 

Når det gjelder årets lønnsvekst har de fleste grupper anslag på 4,0-4,1 prosent. I hvilken grad respondentene tenker gjennom mulige sammensetningseffekter er selvfølgelig umulig å vite. 

NHOs medlemsundersøkelse

Undersøkelsen for august viser at det nå er flere som mener markedssituasjonen er dårligere enn bedre på 6 måneders sikt. Andelen optimister har gradvis redusert seg gjennom siste halvår. 

Markeder

Oljeprisen falt markert tidlig i uka og var tirsdag under 93 dollar per fat, men har deretter tatt seg litt opp. Krona har vært nokså stabil siste uke og importveid kronekurs var fredag på nesten nøyaktig samme nivå som årsgjennomsnittet i fjor. Det indikerer at kronekursen neppe vil være noen betydelig drivkraft i inflasjonen i år, men det er jo mange andre…

Kroneverdien av oljefondet har også endret seg lite gjennom uka og var fredag kveld 100 mrd. kroner lavere enn ved nyttår. Avkastningen av oljefondet i årets første halvår har vært rekordstort negativt. Den negative avkastningen målt i kroner ble dempet av svakere krone. Siden utgangen av første halvår har verdens børser tatt seg opp og mer enn motvirket at krona gjennomgående har styrket seg. Store innskudd av nye oljeinntekter har gjennom hele året i betydelig grad bidratt til at verdien av fondet ikke har falt mer enn det har.