Publisert: 01.02.2021

NAV

NAVs tall for arbeidsledighet økte i januar. Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken økte med 0,1 prosentpoeng, til 4,0 prosent. Bruttoledigheten, som er de helt ledige pluss arbeidssøkere på tiltak kom opp i 4,5 prosent, som er 1,7 prosentpoeng høyere enn for ett år siden. Effekten av nedstengningen i Oslo og omkringliggende kommuner har i liten grad kommet inn i tallene som ble samlet inn morgenen 26. januar. Dermed er det grunn til å tro at situasjonen i slutten av januar er noe dårligere enn det disse tallene viser. 

Antall delvis ledige utgjøre nå 2,2 prosent av arbeidsstyrken (ikke sesongjustert), mot 0,9 prosent i januar i fjor. Summen av alle ledighetskategorier utgjorde 7,1 prosent av arbeidsstyrken. Helt statisk kan man da si at 92,9 prosent av arbeidsstyrken ikke er det. Det er imidlertid stadige bevegelser og det er mange som ikke har vært ledige i hele korona-perioden. 46 prosent av arbeidssøkerne i januar hadde vært ledige i mindre enn 6 måneder. Det, sammen med at ledigheten tidlig i pandemien var mye høyere enn det den er nå, betyr imidlertid også at det er en mye større andel av arbeidsstyrken som i større eller mindre grad rammes av ledighet/permittering. Husholdningsøkonomien påvirkes også av om bare én i en husholdning er utenfor arbeidsmarkeder, noe som øker andelen av arbeidsstyrken som økonomisk rammes. Når arbeidsledigheten øker er det også mange som trekker seg ut av arbeidsstyrken. De kan pensjonere seg tidligere enn de hadde planlagt, studere eller bli forsørget av andre. Uansett vil husholdningene de bor i normalt isolert sett få en svekket økonomi.   

Av fylkene er arbeidsledigheten fremdeles klart høyest i Oslo, med 6,4 prosent helt ledige. Det er nesten 50 prosent over landssnittet. Viken er på en nokså klar annenplass, med 4,9 prosent helt ledige i januar. Vestfold og Telemark er det siste fylke som ligger over landsgjennomsnittet med 4,5 prosent, mot landsgjennomsnittet (ikke sesongjustert i likhet med fylkestallene) på 4,4 prosent.

Innlandet og Møre og Romsdal og fylkene videre nordover ligger alle minst 1,0 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i arbeidsledighet. Agder, Rogaland og Vestland ligger alle om lag 0,5 prosentpoeng under landssnittet.

AKU

I følge AKU gikk arbeidsledigheten ned i desember til 4,6 prosent, mens ledigheten i 4. kvartal var 5,0 prosent. Ettersom permitterte ikke regnes som ledige i de første tre månedene i en permisjon, sier denne bevegelsen i ledighetsraten relativt lite om utviklingen i arbeidsmarkedet og nivået på de som ønsker å jobbe, men ikke er i arbeid. AKU er også en utvalgsundersøkelse – som i seg selv innebærer usikkerhet. Fordelen med AKU er imidlertid at den kan fange opp arbeidsledighet blant folk som ikke har insentiv til å melde seg ledige hos NAV.  

Varekonsum

Varekonsumindeksen (VKI) falt med 1,1 prosent i desember, etter en økning på 2,1 prosent i november. En kraftig økning i bilkjøpene bidro til å dempe fallet i desember. Detaljomsetningsindeksen (DOI), som ikke inkluderer bilkjøp og elektrisitetskonsum, falt derfor med hele 5,7 prosent. Til tross for nedgangen var VKI fortsatt på et historisk sett meget høyt nivå, nesten 11 prosent høyere enn i februar. DOI var nær 7 prosent høyere.

Som tidligere påpekt må det høye varekonsumet ses på bakgrunn av «tvangssparingen» som begrensningene i mulighetene for tjenestekonsum innebærer. Det samlede konsumet i husholdningene er således mye mindre enn «normalt». Mange har også hatt en god inntektsutvikling som følge av rentenedgangen. Reallønna steg også noe i 2020, og kompensasjonsgraden for arbeidsledige og permitterte har også blitt midlertidig forbedret under koronakrisen.  

Gjeldsvekst

Gjeldsveksten fortsetter å gå litt ned i kommunesektoren, men økningen er fortsatt høy. Målt fra samme måned året før var veksten i desember 2020 7,7 prosent. Dette er den laveste veksten siden mai, og litt lavere enn gjennomsnittet hittil i år. Samtidig er det 0,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i 2019, hvor gjeldsveksten også var klart høyere enn i de tre foregående årene.

Gjeldsveksten i kommunesektoren har økt mer eller mindre sammenhengende fra slutten av 2018. Om denne tendensen nå er slutt gjenstår å se. Høy gjeldsvekst peker i retning av høye kommunale investeringer, men innebærer isolert sett også et mindre økonomisk handlingsrom.

Gjeldsveksten i husholdningene økte litt også i desember. Det har vært en svak tendens til økt vekst etter juni. Det kan dermed se ut til at tendensen til lavere gjeldsvekst som startet i mai 2017 har snudd. Dette er ikke overraskende med dagens lave renter og høy boligprisvekst. Gjeldsveksten er imidlertid fremdeles klart lavere enn på mange år.

Gjeldsveksten i bedriftene gikk også opp i desember. Om det innebærer et brudd med to og et halvt år med underliggende nedgang er ikke klart.

Krisepakke

Fredag la regjeringen fram forslag til en ny økonomisk krisepakke på vel 16 mrd. kroner. Det dreier seg i stor grad om å forlenge/gjeninnføre eksisterende/tidligere tiltak og i noen grad justere dem. Men det kommer også nye tiltak, blant annet 1 milliard kroner til kommunene hvor næringslivet sliter mest, skal betale ut til lokale bedrifter som har problemer. Tiltakene i fredagens krisepakke er både rettet mot næringslivet og husholdningene. Det er bedring av inntektssikringsordninger, tiltak innen utdanning, kompetanseutvidelse, barn og unge, inkludering og integrering.

Oljepengebruken, det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås nå til 363 milliarder kroner, som er 50 mrd. kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet. Men det er «bare» litt over 30 mrd. kroner høyere enn krittstreken fra handlingsregelen.

Markeder

Krona svekket seg i løpet av ukas fire første dager med 2 prosent, før den i løpet av fredag svekket seg til samme nivå som for en uke siden – akkurat som forrige uke. Oljefondet var på ny innom nye rekordnivåer – over 11.150 mrd. kroner, men er fredag kveld nesten 300 mrd. kroner lavere. Oljeprisen målt i dollar har vært stabil siste uke nær 55,5 dollar per fat.