Arbeidsmarked - NAV

Arbeidsledigheten fortsetter å gå marginalt ned, både helt ledige, tiltaksdeltakere og delvis ledige. Antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken (med en desimal) holdt seg på 1,6 prosent. Det samlede antall arbeidssøkere kom ned i rekordlave 2,6 prosent og har ikke vært lavere de siste 18 årene som er den perioden NAV nå publiserer tall for. Den lave ledigheten må blant annet ses i sammenheng med det høye sykefraværet, se nærmere omtale nedenfor.

Det var tilnærmet ingen endringer geografisk fra sist: Arbeidsledigheten var høyest i Vestfold og Telemark med 2,1 prosent helt ledige. Dernest fulgte Oslo med 1,9 prosent, Viken med 1,8 prosent og Agder med 1,7 prosent. Øvrige fylker lå under landsgjennomsnittet, klart lavest i Trøndelag og nordover med 1,2 prosent. 

Sykefravær

Sesongjustert sykefraværet gikk marginalt ned fra 2. til 3. kvartal i år. Det er 8 prosent lavere enn toppen under pandemien som var i årets 1. kvartal. Sammenliknet med gjennomsnittet siste fem år før pandemien var sykefraværet 13 prosent høyere tilsvarende 0,8 prosentpoeng av avtalte dagsverk. Dette betyr isolert sett et uttrekk av arbeidskraft på 0,8 prosent sammenliknet med en normal sykefraværssituasjon og kan dermed i betydelig grad bidra til å forklare stramheten i arbeidsmarkedet.  

Varekonsum

Varekonsumindeksen (VKI) økte med 0,7 prosent i oktober. Forbruket av elektrisitet og bilkjøp bidro til økningen. Varehandelsindeksen, som ikke dekker disse to varegruppene og som strengt tatt heller ikke begrenser seg til husholdningene, falt med 0,3 prosent.

Varekonsumet (VKI) var i oktober 4 prosent lavere enn i oktober i fjor, men 7 prosent høyere enn rett før pandemien. At varekonsumet fremdeles er så mye høyere enn før pandemien kan betraktes som litt overraskende. Husholdningenes økonomi svekkes av reallønnsfall og økte renter, og det var ventet at varekonsumet ville gå klart ned etter opphevelsen av alle korona-restriksjoner og oppdemmet «behov» for konsum av tjenester.

Renter

Gjennomsnittlig flytende rente på utestående boliglån økte 0,46 prosentpoeng gjennom oktober, og er etter det 3,39 prosent. Det er det høyeste siden september 2014. Renta vil få en markert økning de neste månedene, selv uten nye rentehevinger fra Norges Bank. Det skyldes at renteendringer må varsles minst seks uker før de trer i kraft, og styringsrenta har økt med til sammen 0,75 prosentpoeng etter at fristen for renteendringer gjeldene for utgangen av oktober gikk ut. Renta på nye boliglån var i gjennomsnitt 3,65 prosent i slutten av oktober.

Innskuddsrenta økte i gjennomsnitt med 0,25 prosentpoeng gjennom oktober og kom da opp i 1,12 prosent.

Nysaldert budsjett 2022

Statens oljeinntekter (netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten) anslås nå til 1.316 mrd. kroner i 2022. Det er mer enn 1000 mrd. kroner mer enn anslaget i Saldert budsjett. Oljepengebruken (strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd - SOBU) anslås nå til 309,5 mrd. kroner, vel 9 mrd. kroner mer enn anslaget i Saldert budsjett. Denne økningen kan ikke betraktes som veldig stor, i lys av de kraftige sjokkene økonomien er blitt utsatt for. SOBU tilsvarer 2,7 prosent av fondet ved inngangen til 2022, og dermed klart innenfor handlingsregelens krittstrek på 3 prosent.

Målt i prosent av BNP (trend-BNP Fastlands-Norge) tilsvarte SOBU i 2021 10,5 prosent, mens anslaget for 2022 nå er 9,7 prosent. Budsjettimpulsen, endringen i SOBU som prosentandel av BNP, anslås nå dermed til -0,8 prosentpoeng. Det brukes ofte som en grov indikator på budsjettets effekt på økonomien (fastlands-BNP), og kan da tolkes som at endringen i budsjettet fra 2021 til 2022 isolert sett trekker ned BNP med 0,8 prosent. Det vil imidlertid være «å trekke indikatoren alt for langt» ettersom mye av pengene direkte og indirekte går til import, impulsene fra mange budsjettposter vil gradvis få virkninger på økonomien og noen poster ikke har virkning på aktiviteten i norsk økonomi i det hele tatt.

Vi er nå helt i starten av desember – så det er fremdeles en god del usikkerhet knyttet til 2022-budsjettet, særlig SOBU som i hovedsak er differansen mellom to store tall: Bruk og inntekt, i tillegg til at en må beregne hva effekten er av at konjunktursituasjonen ikke er normal (det bidrar til å omgjøre det «faktisk» underskuddet til «strukturelt»).

Budsjettavtalen

Regjeringspartiene og SV inngikk en budsjettavtale på tirsdag. Budsjettavtalen flytter knappe 8 mrd. kroner, mens balansen er uendret. Utgiftene øker med 6,6 mrd. kroner og det meste finansieres med økt forventet utbytte fra Statkraft. Isolert sett kan man si at budsjettet derfor er blitt mindre kontraktivt/mer ekspansivt – og dermed isolert sett trekker i retning av at Norges Bank vil heve styringsrenta marginalt mer enn det de ellers hadde gjort. En må imidlertid se budsjettavtalen i et videre lys: Budsjettforslaget var basert på en del forutsetninger som alt ved framleggelsen var foreldet, og anslaget for utbytte fra Statkraft var for eksempel åpenbart basert på for lave kraftprisanslag. Samtidig vil behovene på mange områder ha økt på grunn av høyere priser på elektrisitet, men også på mange andre varer.

I Nasjonalbudsjettet for 2023, ble det lagt vekt på at oljepengebruken ville bli redusert i 2023, men samtidig ble det presentert beregninger som viser at det foreslåtte budsjettopplegget ville virke om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien. De beregningene må imidlertid være beheftet med stor usikkerhet. Et annet spørsmål er hva som skal til for at budsjettet skal virke stabiliserende: Arbeidsledigheten er fremdeles veldig lav – noe som peker mot et behov for innstramming. Men de fleste piler peker i retning av en veldig svak økonomisk utvikling gjennom 2023. Behovet kan derfor godt komme til å endres fra innstramming til ekspansjon.

Det viktigste ved budsjettet bør heller ikke være hvordan renta påvirkes, men hvordan velferden samlet sett blir, på kort og lang sikt.

Magasinfylling

Magasinfyllingen gikk mer ned i uke 47 enn normalt, og fyllingsgraden i landet som helhet kom marginalt under medianen. I sør er fyllingsgraden klart lavere enn medianen, men høyere i resten av Sør-Norge. Midt-Norge ligger på medianen, mens Nord-Norge ligger over.

Markeder

Kronekursen har vært stabil denne uka, mens oljeprisen har økt. Fredag ettermiddag var oljeprisen 87 dollar per fat, opp 3 dollar fra uka før. Kroneverdien av oljefondet har svingt en del denne uka, men var fredag ettermiddag klart høyere enn for en uke siden og 150 mrd. kroner høyere enn Nasjonalbudsjettets anslag for inngangen til 2023.