Publisert: 12.04.2021

Varekonsum

Varekonsumindeksen økte med 0,2 prosent i februar. Det er likevel over 9 prosent høyere enn for ett år siden, men knappe 4 prosent lavere enn toppen i juli i fjor. Det var en markert økning i strømforbruket, men en klar nedgang i bilkjøpene. Detaljomsetningsindeksen (DOI) som ikke inkluderer disse to viktige varene, falt med 0,3 prosent. DOI er 6 prosent høyere enn for ett år siden, men nesten 7 prosent lavere enn toppen i juli.

Mange makroøkonomiske prognoser er basert på en betydelig positiv impuls fra konsumet i 2021. Det er grunn til å tro at varekonsumet, i hvert fall utenom bilkjøp, vil falle når restriksjoner og smittefrykt ikke lenger begrenser tjenestekonsumet i særlig grad. Men om tjenestekonsumet vil stige tilstrekkelig og varekonsumet vil holde seg tilstrekkelig opp i tråd med disse prognosene synes kanskje mindre klart nå, etter et relativt beskjedent varekonsum i årets to første måneder.

Varekonsumet i euro-området har under pandemien aldri kommet veldig høyt over nivået i februar, og kom ganske raskt ned. I januar falt DOI i euro-området markert og vare da 6 prosent lavere enn nivået i februar i fjor. Denne utviklingen som avviker så markert fra den norske, illustrerer dybden i lavkonjunkturen i euro-området.

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen målt med KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) holdt seg på 2,7 prosent i mars – samme som i de to foregående månedene. Til tross for et fall i elektrisitetsprisene på 10 prosent fra februar, er de fortsatt hele 37 prosent høyere enn for 12 måneder siden. Dette bidro til å trekke KPI-veksten opp, mens betydelig avgiftslette dempet prisveksten. Dermed ble 12-månedersveksten i KPI 3,1 prosent i mars, ned fra 3,3 prosent i februar. Utviklingen er i tråd med den siste prognosen til TBU på 2,8 prosent som årsgjennomsnitt for KPI i 2021.

Boligpriser

Boligprisene for landet som helhet steg 1,1 prosent i februar, og økningen var lik den gjennomsnittlige økningen siste 11 måneder hvor boligprisene har steget kontinuerlig. Boligprisene er nå 12,5 prosent høyere enn for ett år siden. Boligprisene økte de fleste steder, med ett meget interessant unntak – Oslo. Her falt prisene 0,8 prosent, men prisene lå likevel hele 15,6 prosent høyere enn ett år siden. Det virker sannsynlig at prisene framover vil dempe seg, i hvert fall veksten.

Industriproduksjon

Industriproduksjonsindeksen falt 0,4 prosent i februar etter en økning på hele 2,5 prosent i januar. Den samlede industriproduksjonen var 1,3 prosent høyere enn i februar 2020. Leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten lå 5,6 prosent under, mens resten av industrien lå 3,5 prosent over februar-nivået i 2020. I de to siste månedene sett under ett har produksjonen i leverandørindustrien økt med over 6 prosent, mens resten av industrien bare har økt med 0,7 prosent.

Industriproduksjonene i eurosonen gikk ned med 0,8 prosent fra februar 2020 til januar 2021, mens det i Norge var en økning på 1,3 prosent. På det laveste var fallet fra februar 2020 i eurosonen på nesten 30 prosent, mens det tilsvarende i Norge var litt over 7 prosent. Dermed har koronans påvirkning av i industriproduksjonen blitt mye likere etter hvert. 

Internasjonal økonomi – IMF

I sin siste internasjonale konjunkturrapport er IMF lang mer optimistiske for verdens økonomien i alt, en det de var i oktober. Det er imidlertid store forskjeller i den antatte utviklingen mellom land og regioner – og hvordan anslagene er justert i løpet av siste halvår. Den økonomiske veksten i 2021 i euro-området er således justert ned, mens utviklingen i store økonomier som USA, Japan, Kina og India er justert til dels kraftig opp.

Verdens BNP antas å ha gått ned med 3,3 prosent i 2020, og ventes å øke med 6,0 prosent i 2021 og 3,5 prosent i 2022. I euro-området er veksten i disse tre årene -6,6, og 4,4 og 3,8 prosent. Den underliggende veksten i euro-området er vesentlig lavere enn for verden samlet. USA ligger tett på utviklingen i verden under ett, med -3,5, 6,4 og 3,5, men har også en langt høyere underliggende vekst enn euro-området.  

Store tiltakspakker for å få økonomiene på fote er noe av forklaringen bak optimismen. Men IMF påpeker at utsiktene fremdeles er svært usikre, først og fremst knyttet til utviklingen av pandemien og vaksineringen. På nedsiden peker de blant annet på at viruset kan mutere til å bli farligere og gjøre vaksinene uvirksomme og i verste fall utgjøre en permanent trussel mot liv, helse og økonomi. 

Markeder

Det har vært små bevegelser i markedene gjennom påsken og fram til fredag 9. april. Oljeprisen har gått litt ned i løpet av de to ukene, mens krona har blitt bittelitt sterkere. Oljefondet snuser fredag på rekordnivåer, og var 17:30 over 11.250 mrd. kroner. Det er 700 mrd. kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2021 – for inngangen til 2022.