Uke 2: Nasjonalregnskap, arbeidsledighet, inflasjon, boligpriser og markeder

Nasjonalregnskapstall for november

Fastlands-BNP falt med 0,9 prosent i november, og lå med det 2,4 prosent under februar-nivået. I lys av de forsterkede smittevernstiltakene var nedgangen mindre enn mange hadde regnet med. Ettersom om lag halvparten av nedgangen var knyttet til kraftproduksjon og «fiske og fangst», to næringer hvor endringene i aktiviteten i liten grad har sammenheng med konjunkturelle forhold, må overraskelsen vurderes som stor. Usikkerheten knyttet til den siste måneden er imidlertid alltid stor og en skal ikke se bort fra muligheter for betydelige revisjoner når man får mer statistikk som dekker hele året.

Det private varekonsumet skjøt ytterligere fart i november, og lå da nær 12 prosent over februar-nivået (og det er da tatt hensyn til normale sesongvariasjoner!). Tjenestekonsumet fikk seg imidlertid ett nytt knekk, slik at privat konsum i alt falt med 1,4 prosent i november og lå da rundt 7 prosent lavere enn i februar.

Investeringene falt i november både for fastlandsnæringene og i oljesektoren, og begge lå 5-6 prosent lavere enn nivået i februar. Boliginvesteringene var uendret fra oktober og lå 2,3 prosent over februar-nivået og er således fremdeles et lyspunkt.

Eksporten av tradisjonelle varer falt med nær 4 prosent i november og lå da vel 2 prosent lavere enn i februar.  

NAV

Antall helt arbeidsledige registrert hos NAV som andel av arbeidsstyrken økte med 0,5 prosentpoeng fra 15. desember til 12. januar. Økningen motsvares av en nesten like stor nedgang i antall delvis arbeidsledige.

Tallene ovenfor er imidlertid ikke sesongjusterte (det gjøre kun med tallene ved utgangen av måneden). En skal dermed være litt forsiktig med å konkludere med at der er en underliggende utvikling i retning økning i antall helt arbeidsledige. Desember er en måned hvor ledigheten normalt er lav, mens den normalt er relativt høy i januar. Ved å forsøke å ta hensyn til dette, basert på «sesongfaktorer» for slutten av henholdsvis desember og januar, ser det ut til at tilnærmet alt av økning blir borte.

Økningen i arbeidsledighet er ganske lik i alle fylker. Økningen er størst i Troms og Finnmark og Telemark og Vestfold, og minst i Innlandet. Arbeidsledigheten er lavest i Nordland som har en ledighetsrate på nøyaktig halvparten av Oslos’ som ligger på topp.  

Konsumprisindeksen 2020 – økte med 1,3 prosent

Prisene utviklet seg om lag som forventet i desember: Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) var 3,0 prosent både i desember og som årsgjennomsnitt.

Strømprisene økte markert i desember og konsumprisindeksen i alt (KPI) var i desember 1,4 prosent høyere enn samme måned året før. Som årsgjennomsnitt økte KPI med 1,3 prosent. Årsaken til den lave veksten i KPI ligger i at kraftprisen gjennomgående var veldig lav i 2020, og oljeprisfallet i kjølvannet av pandemien. Korona bidro også til avgiftsreduksjoner som trakk KPI-veksten ned. Kronekursen trakk derimot prisveksten opp. Den importveide kronekursen svekket seg (som årsgjennomsnitt) med 6,7 prosent fra 2019 til 2020.

En litt forenklet analyse gir følgende:

Bidrag til at KPI-som årsgjennomsnitt økte med 1,3 prosent

Vekst i elektrisitetsprisene        -1,3 pst.

Oljeprisvekst                                    -0,2 pst.

Reelle avgiftsendringer               -0,2 pst.

Kronesvekkelse                                0,8 pst.

Alt annet                                             2,2 pst.

KPI-vekst                                            1,3 pst.

I desember steg 12-månedersveksten i importerte varer utenom jordbruksvarer klart, mens prisveksten for jordbruksvarene og norskproduserte varer utenom energivarer falt tilsvarende. Prisveksten for tjenester økte litt.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslo KPI-veksten for 2020 tre ganger i løpet av fjoråret. I den foreløpige rapporten som kom midt i februar, var anslaget 1,5 prosent, mens den utsatte «endelige» rapporten som kom i juni, ble anslaget redusert til 1,2 prosent. I august kom utvalget med en revidert prognose på 1,4 prosent. I løpet av det halve året med de tre prognosene var prisbildet langt mer volatilt enn det prognosen kan tyde på. Spesielt kraftige bevegelser var det i kronekursen. Sammenliknet med den opprinnelige prognosen bidro krone-endringene til å trekke prisveksten opp. Energiprisene trakk imidlertid over tid mer ned.

Boligpriser – SSBs kvartalsstatistikk

Ifølge SSB økte boligprisene i gjennomsnitt med 7,1 prosent i 4. kvartal 2020 fra samme kvartal året før. Som årsgjennomsnitt økte boligprisene med 3,9 prosent i 2020. Begge vekstratene er vel 0,5 prosentpoeng lavere enn tilsvarende tall for Eiendom Norges månedlige prisstatistikk. Forklaringen bak forskjellen er først og fremst knyttet til vektingen: Eiendom Norge vekter med omsetningen av boliger i hvert område, mens SSB vekter med beholdningen.

Markeder

Krona svekket seg i starten av uka med nær 1 prosent, og har deretter holdt seg ganske stabil, men svekket seg ytterligere litt fredag formiddag. Oljeprisen har beveget seg mellom 55 og 57 dollar per fat så langt denne uka, og målt i kroner ligger prisen med 470 kroner – knappe 50 kroner høyere enn anslaget for årsgjennomsnittet i Nasjonalbudsjettet for 2025. Skulle denne prisen bli årsgjennomsnittet vil statens nettoinntekter fra oljevirksomheten i 2021 øke med 23 mrd. kroner. Det vil isolert sett bety en heving av 3-prosentbanen med 1,4 mrd. kroner. Fortsatt god utvikling på verdens børser, har bidratt at oljefondet stadig vekk har vært oppom 11.050 mrd. kroner i løpet av uka. Skulle det bli verdien ved inngangen til 2021, vil det heve 3-prosenbanen med 22,5 mrd. kroner.