Publisert: 13.09.2021

Nasjonalregnskap

Nedtrappingen av smittevernstiltak bidro til å trekke tjenestekonsumet opp i juli, og dermed kom det mest brukte målet for fastlands-BNP (markedsverdi) over nivået fra før korona med 0,5 prosent. Regnet som basisverdi ligger aktivitetsnivået fortsatt 0,1 prosent under.

Produksjonsveksten i juli var størst i overnatting og servering med 22 prosent, mens veksten innen kultur var 10 prosent. Den tredje sektoren med klart høyere vekst enn gjennomsnittet var transport utenom utenriks sjøfart, men der var økningen «bare» 3,8 prosent.

På etterspørselssiden vare det i juli klar vekst i privat konsum, og varekonsumet økte også. Oljeinvesteringene gikk klart opp, men månedstallene for investeringer i oljenæringen må tas med mange klyper salt. Også en del av investeringene i andre næringer, har et litt tynt informasjonsgrunnlag på måned. Det var nedgang for fastlandsnæringene, med industrien som et unntak med en markert økning. Boliginvesteringene gikk også klart ned etter lang tid med markert økning. Boliginvesteringene lå således over 2 prosent høyere enn i februar 2020. 

Eksporten, som har utviklet seg positivt lenge, gikk markert ned i juli og den tradisjonelle vareeksporten er nå plutselig blitt lavere enn i februar 2020. Også offentlig etterspørsel gikk ned i juli, konsumet hold seg om lag uendret, mens investeringene gikk klart ned. Offentlig etterspørsel samlet er imidlertid klart høyere enn før pandemien.

Arbeidsledighet

Antall registrert helt ledige hos NAV fortsatte å gå ned, denne uka med 0,1 prosentpoeng til 2,6 prosent. Det er bare 0,1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de tre siste årene før pandemien. Antall delvis ledige endret seg imidlertid lite og er fremdeles på et høyt nivå, og antall ledige på tiltak gikk litt opp.

Konsumprisindeksen (KPI)

Den samlede prisveksten (KPI) på 12-månedersbasis var 3,4 prosent i august, opp fra 3,0 prosent i juli. 12-månedersveksten i den underliggende inflasjonen, målt med KPI uten energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE), har falt i fem måneder på rad, fra 2,7 prosent i januar, februar og mars til 1,0 prosent i august. Fallet i prisstigningstakt (KPI-JAE) gjelder for norskproduserte og importerte varer, men utviklingen for tjenester har vært stabil.

Fallet i prisstigningen (KPI-JAE) på 12-månedersbasis henger imidlertid sammen med kraftig prisøkning gjennom den tilsvarende perioden i fjor. Nå må en regne med at prisveksten i KPI-JAE på 12-månedersbasis stort sett vil ta seg opp gjennom resten av året, det vil si annenhver måned opp og ned, men samlet sett opp. 

Bakgrunnen for denne «prognosen» er som følger: I de tre siste månedene har økningen i sesongjustert KPI-JAE fra måned til måned ligget på 2,5 prosent regnet som årlig rate. Bortsett fra et markert hopp opp i januar, lå denne prisindeksen nærmest helt stille – et lite prisfall – fram til mai. Det var også et lite fall fra august til desember i fjor, men med klare bevegelser opp og ned mellom månedene. Hvis utviklingen blir jevnere denne høsten vil prisstigningen målt som 12-månedersrate – gå opp i måneder hvor den gikk ned i fjor og vise versa. Ettersom det samlet ikke var noen vekst fra august til desember i fjor – og en må regne med noe vekst i år – vil tendensen være i retning av høyere underliggende inflasjon.  

Elektrisitetsprisene (inkludert nettleie) økte med 12,5 prosent fra juli til august og var da hele 97,9 prosent høyere enn i august i fjor. Denne enorme prisstigningen er i nesten like stor grad en følge av ekstremt lave priser i fjor, som svært høye pris nå. Realprisen på elektrisitet (elektrisitetsprisen delt på KPI i alt), har aldri vært høyere enn nå i august og de var da 3,5 prosent høyere enn forrige toppnoteringer – januar 2019. Spotprisen på kraft i Oslo-området var i august 75 øre per KW/h, og men har i de to siste ukene vært rundt 110. Det ligger dermed an til en ny prisrekord i september. Det er store geografiske forskjeller i prisnivået. I de siste dagene har prisene i områdene – Oslo-Kristiansand-Bergen, vært det dobbelte av områdene Molde-Trondhjem-Tromsø.   

Selv om den underliggende inflasjonen (som gjerne måles på 12-månedersbasis) øker framover, vil veksten i KPI-JAE som årsgjennomsnitt trolig bli klart lavere enn lagt til grunn i prisprognosen fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). El-prisene er imidlertid mye høyere enn det fremtidsprisene i kraftmarkedet predikerte da den prognosen ble laget, og prisutsiktene for året som helhet har fortsatt å øke. Etter det jeg kan skjønne er en økning som årsgjennomsnitt på rundt 60 prosent realistisk ut ifra fredagens fremtidspriser på kraftmarkedet. SSBs siste KPI-vekst-prognose for 2021 på 3,3 prosent virker nå helt realistisk, selv om jeg tror den vil ende opp litt lavere.    

Industriproduksjon

Produksjonsindeksen for industri falt 0,6 prosent fra juni til juli, og var da igjen litt lavere enn i februar 2020 og nær 2 prosent under toppen i mars i år.

Utviklingen i juli er ganske lik for leverandørindustrien og resten av industrien samlet, men produksjonen i leverandørindustrien lå nær 10 prosent under nivået fra rett før korona, mens den øvrige industri lå om lag på det samme nivået.

Industriproduksjonen i euro-området var i juni fremdeles klart lavere enn tidligere topp-noteringer og situasjonen i begynnelsen av 2020.

Markeder

Det har vært en ny rolig uke for oljepris, kronekurs og oljefond. Oljeprisen er litt lavere enn for en uke siden, mens krona har styrket seg litt. Kroneverdien av fondet falt fredag til klart under 12.000 mrd. kroner.