Publisert: 07.06.2022

Arbeidsmarkedet (AKU)

Arbeidsledigheten faller. Ifølge SSBs arbeidsmarkedsundersøkelse var i gjennomsnitt 2,9 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledig i månedene februar til april. Det er 0,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste femten år, og man må tilbake til rett før finanskrisen for å finne en lavere ledighetsrate.

Forventningsbarometeret til Finans Norge/Kantar

Ettersom «folk flest» ikke er eksperter på norsk økonomi, fokuserer jeg på forventningene til egen husholdningsøkonomi. Indeksen som viser forskjellen mellom de som tror egen økonomi blir bedre og de som tror den blir verre, har falt kraftig fra målingen for et kvartal siden. Det er nå flere pessimister enn optimister. Målt med denne indeksen, har husholdningene ikke vært i nærheten av å være så pessimistiske med hensyn til utviklingen i egen økonomi siden noen kvartal under bankkrise tidlig på 1990-tallet. Under finanskrisen var indeksen ikke i nærheten av å være så svak.

Det stilles også spørsmål om økonomien er bedre enn for ett år siden, og her er fallet enda større og overvekten av pessimister likeså. Dermed fremstår pessimismen for fremtiden enda klarere, når også nåsituasjonen- er «svak».

Dette barometeret peker i retning av at prognosene om en sterk konsumvekst framover kan være for optimistiske. Respondentene spørres også om «nå» er et gunstig tidspunkt for store anskaffelser. Fallet er kraftig for andelen som mener at dette er et gunstig tidspunkt, men her skal man ikke lenger tilbake enn til finanskrisen på slutten av 2008 for å finne ett kvartal med «dårligere tall».

Denne metodikken med å se antall optimister mot antall pessimister sier imidlertid ikke noe om styrken i den enkeltes svekkede forventninger, og kan dermed lett tolkes som mer negativ enn det strengt tatt er grunnlag for.

Et annet moment er at dette dreier seg om inntekt og ikke forbruk. Tvangssparingen som mange husholdninger har opplevd under pandemien, vil sikkert i noen grad bli brukt til å støtte opp under et relativt høyt forbruk framover.

SSBs investeringsundersøkelse for olje, kraft og industri

Anslag for investeringene i oljenæringen, kraftforsyningen og industrien tyder på svært forskjellig utvikling for de tre næringene, men at de samlet sett vil falle i år og neste år. Min tolkning av anslagene innebærer at investeringene i disse tre næringene samlet isolert sett vil senke veksten i fastlandsøkonomien med 0,4 prosentpoeng i år og 0,2 prosentpoeng i 2023. Det finnes imidlertid argumenter for at nedgangen neste år blir mindre – i tillegg til den normale usikkerheten til slike anslag.

Oljeinvesteringene
Anslag samlet inn fra oljeselskapene tyder på en nokså markert volumnedgang i investeringene deres i både 2022 og 2023 på i overkant av 10 prosent. De fleste prognosemakere har lenge regnet med en vekst i oljeinvesteringene i 2023 på rundt 10 prosent, men Finansdepartementet justerte ned anslaget til 0 prosent i RNB. Dersom den faktiske utvikling blir i tråd med min tolkning av denne siste undersøkelsen, vil det innebære en vesentlig negativ impuls mot norsk økonomi i 2023 sammenliknet med det de fleste prognosemakere har ventet. Med en importandel på 43 prosent (som i 2019), vil en nedgang i oljeinvesteringene på 10 prosent innebære en negativ vekstimpuls for BNP Fastlands-Norge på 0,3 prosent.

SSB peker imidlertid på at investeringene neste år trolig vil øke mer fra anslagene gitt nå, enn det som er normalt. Dette på grunn av den tidligere vedtatte skattetiltakspakken som gjør det skattemessig gunstig å levere inn plan for utbygging og drift (PUD) av investeringsprosjekter før årsskiftet. Investeringsplanene for feltutbygginger kommer ikke med i SSBs undersøkelse før PUD er levert.

Industriinvesteringene
Investeringsanslagene fra industrien peker i retning av kraftig økning i 2022 og en mer moderat økning i 2023. Selv om en må regne med en solid prisvekst (anslagene fra bedriftene gjøres i løpende kroner), indikerer anslagene en betydelig volumvekst i 2022. Med en importandel på 46 prosent, vil en volumvekst på 22 prosent (som er min tolkning av tallene) innebære en positiv vekstimpuls på 0,2 prosent. Min tolkning av 2023-tallene indikerer en vekstimpuls på 0,05 prosent, men anslagene for 2023 er svært usikre. På 2000-tallet har oppjusteringene fra mai året før til fasit for industriinvesteringene variert fra 9 til nesten 80 prosent. Denne usikkerheten kommer i tillegg til usikkerheten som tross alt fremdeles gjør seg gjeldende for 2022.

Investeringene i kraftforsyning
Anslagene for investeringene i kraftforsyning tyder på en markert nedgang i år, men en god økning neste år.

Markeder

Dette har vært en ganske rolig uke. Oljeprisen har gradvis økt med vel fem dollar i løpet av uka og var fredag ettermiddag 118 dollar per fat. Den importveide kronekursen endret seg nesten ikke før den styrket seg med nesten 2 prosent fredag. Oljefondet har svingt en del gjennom uka, men er fredag om lag like mye verdt som for en uke siden.

Oljefondet og 3-prosentbanen

Hvis man baserer seg på «dagens fondsverdi» er 3-prosentbanen – krittstreken for oljepengebruken – 16 mrd. kroner lavere enn ved nyttår. Selv med uendret verdiutvikling for oljefondets aktiva målt i norske kroner, kan likevel 3-prosentbanen komme over nivået for inngangen til 2022 ved utgangen av året. Dette er en følge av store nye innskudd i fondet fordi statens oljeinntekter for tiden er svært store. I RNB anslås oljefondet ved utgangen av 2022 å bli marginalt høyere enn det var ved inngangen til 2022. Målt i realverdi betyr det imidlertid et klart fall ettersom prisstigningen for tiden er høy.

Det som teller for 3-prosentbanen er kroneverdien av oljefondet ved inngangen til budsjettåret. Svingninger i kronekursen påvirker denne verdien umiddelbart i et 1:1-forhold. Svekkelsen av krona siden nyttår har isolert sett hevet verdien av oljefondet med nesten 350 mrd. kroner. Dersom krona hadde vært like svak som på det svakeste under pandemien i mars 2020, ville fondet i dag vært om lag 1.850 mrd. kroner mer verdt. Her er det imidlertid svært viktig å påpeke at dette er «isolert sett». Krona var på dette ekstremt svake nivået bare et par dager, og dersom krona hadde holdt seg så svak ville mye i økonomien blitt annerledes. Et høyere lønns- og prisnivå ville blant annet ha spist opp en betydelig del av gevinsten og i teorien ville hele gevinsten spises opp på lang sikt.