Publisert: 06.12.2019
Arbeidsledigheten ventes holde seg om lag uendret i de tre neste årene. Disse litt mer optimistiske utviklingstrekkene kan spores tilbake til litt mer optimistiske, eller mindre pessimistiske, anslag for veksten hos våre handelspartnere og litt høyere oljeinvesteringer i år og neste år. Som tidligere hviler anslaget om at veksten vil holde seg rimelig godt oppe framover på at veksten i privat konsum tar seg opp, særlig i 2021-22. Likeledes er det et viktig element at eksportveksten holdes godt oppe som følge av den svake krona. Verken investeringene i fastlandsbedrifter eller boliger ventes å gi særlige, positive impulser de tre neste årene.
SSB har lagt til grunn om lag uendret valutakurs og uendret rente framover. Lønnsvekstanslaget for i år er økt til 3,5 prosent, mens KPI-anslaget er økt til 2,3 prosent. For neste år regner SSB med at lønnsveksten tar seg opp til 3,6 prosent, mens KPI-veksten går ned til 2,1 prosent. KPI-veksten neste år er en kraftig oppjustering - noe som har sammenheng med at krona er mye svakere nå, og at SSB forutsetter en om lag uendret kursutvikling framover.
Sammenlignet med nasjonalbudsjettets anslag, venter SSB fremdeles litt lavere vekst i 2020 i både BNP Fastlands-Norge og sysselsetting og lønn, men forskjellene er ikke store.
Se tabell med SSB-prognosen "Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2022"
Se SSB-rapporten "Konjunkturtendensene 2019/4"
Ifølge en ny SSB-rapport om ringvirkninger av oljevirksomheten, har betydning for norsk økonomi blitt revidert litt ned. I 2018 viser beregningene at direkte og indirekte norsk sysselsetting knyttet til petroleumsvirksomheten samlet utgjorde 5,0 prosent av den totale sysselsettingen. I år har investeringene i oljevirksomheten økt markert, så for 2019 vil andelen trolig være noe høyere.
Andelen av ressursinnsatsen i oljevirksomheten som kommer fra import kan imidlertid endre seg ganske mye fra år til år, noe som både kan forsterke og motvirke de isolerte effektene på norsk økonomi av endret ressursbruk.
Se SSB-rapporten "Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi"
Boligprisene for landet under ett økte med 0,2 prosent fra oktober til desember og de ligger med det 3,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Realboligprisene er med det fremdeles klart lavere enn toppen i 2017. Dette bygger opp under inntrykket av et ganske stabilt boligmarked.
Industriproduksjonen var uendret fra september til oktober. Det har vært en svak fallende tendens det siste halve året. Siden tidlig i sommer har det vært en tendens til økt produksjonen utenom de som leverer til petroleumsvirksomheten og nedgang for leverandørindustrien.
Handelsbalansen i 3. kvartal var negativ, selv når olje- og gassinntektene er regnet inn. Det betyr at verdien av importen var større enn verdien av eksporten. Dette vekker bekymring hos noen med tanke på «hvordan vi skal klare oss uten olje». Det er flere grunner til å begrense bekymringen:
- Den såkalte rente- og stønadsbalansen er i solid pluss og større enn underskuddet på handelsbalansen.
- En betydelig del av avkastningen av oljefondet er i form av verdistigning på porteføljen og dette kommer ikke inn i rentebalansen.
- Investeringene i oljevirksomheten krever mye import. Uten oljevirksomheten ville derfor importen isolert sett vært mye lavere.
- Uten oljevirksomheten ville isolert sett ca. 5 prosent (jfr. SSB-rapporten omtalt ovenfor) av de sysselsatte blitt frigjort til annet arbeid. Disse ville bidratt til økt norsk produksjon som i noen grad sikkert hadde gått til eksport og noe hadde bidratt til lavere import.
