Uke 52-1: Varekonsum, arbeidsledighet, kraftpriser og kronekurs

Arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var i september-november 3,8 prosent, 0,1 prosentpoeng lavere enn i august-oktober. Ledigheten var med andre ord 0,3 prosentpoeng lavere i november enn i august. Nedgangen kommer av at sysselsettingen falt mindre enn arbeidsstyrken (antall som hadde eller ønsket å ha en jobb). Det er dermed ingen indikasjon på god vekst i norsk økonomi. Hovedbildet for utviklingen i arbeidsledigheten er at ledigheten etter å ha nådd en topp tidlig i 2016 gjennomgående har falt helt fram til tidlig våren 2019. Gjennom sommeren 2019 økte ledigheten raskt, men var ganske stabil gjennom høsten. Som årsgjennomsnitt blir ledigheten 3,6 eller 3,7 prosent i 2019, mot 3,8 prosent i 2018.     

Husholdningenes varekonsum økte klart i november, etter gjennomgående å ha gått ned siden tidlig i 2019. Dette er nok i noen grad et resultat av at framveksten av Black Friday har gjort det vanskelig å sesongjustere varekonsumtall. Økningen i november representerer trolig derfor mer tilfeldigheter og målefeil enn en underliggende klar konsumøkning. Det indikerer imidlertid at den underliggende tendensen i øvrige måneder har vært litt bedre enn det statistikken viser. For 2019 som helhet ligger varekonsumet an til å bli svært likt nivået i 2018. Ettersom befolkningen øker med om lag 0,5 prosent, innebærer det en tilsvarende reduksjon i varekonsum per innbygger.  

Krona har styrket seg med over 3 prosent (importveid) gjennom de 3 siste ukene av 2019, og har vært nokså stabil de første dagene av 2020. Krona er med det ikke mye svakere enn gjennomsnittet for 2019, men vel 3 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2018. Kronesvekkelsen gjennom fjoråret har ikke slått fullt ut i prisene husholdnignene står overfor. Det er dermed uklart om utviklingen i kronekursen samlet sett trekker i retning av høyere eller lavere prisvekst i de neste månedene. Skulle krona holde seg rundt dagens nivå, vil det neppe bli noen økning i den underliggende inflasjonen for 2020 som helhet. Utsiktene for kraftprisene har falt i det siste, og ser dermed ut til å bidra til å trekke konsumprisveksten ned i 2020. Jeg tror SSBs siste anslag for veksten i KPI på 2,1 prosent, står seg godt.