Publisert: 03.05.2021

Arbeidsledighet (NAV)

Antall helt arbeidsledige gikk ned med 6.400 personer siste halvannen uke (ujustert), og utgjorde ved utgangen av april 4,0 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert). Dette er det samme nivået som ved utgangen av de foregående månedene i 2021, 0,1 prosentpoeng høyere enn i desember i fjor.

Antall delvis ledige og ledige på tiltak gikk litt opp siste halvannen uke slik at nedgangen i den samlede ledigheten ikke har vært så stor og utgjorde ved utgangen av april 7,2 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 7,3 prosent.

Geografisk og yrkesmessig er ledighetsbildet ikke mye endret. Antall helt ledige er klart høyest i Oslo, med 6,2 prosent av arbeidsstyrken ledig, og med Viken på en klar annenplass med 4,9 prosent. Vestfold og Telemark er det siste fylke som ligger over landsgjennomsnittet. Rogaland, Vestland og Agder ligger i en mellomposisjon - 0,8-1,0 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Øvrige fylker, med 1,2-1,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet, lå bare 0,3-0,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnitt i april 2019.     

Ledigheten er fortsatt klart høyest innen reiseliv og transport med 12,3 prosent av arbeidsstyrken helt ledige. Butikk- og salgsarbeid ligger også langt over gjennomsnittet med 6,4 prosent. For å bygg og anlegg og industriarbeid ligger ledigheten med henholdsvis 4,6 og 4,5 prosent også noe over gjennomsnittet.  

Varekonsum

Varekonsumindeksen falt 1,9 prosent mars, og har med det falt nær 6 prosent siden november i fjor, som riktignok var den nest høyeste månedsobservasjonen noengang. Varekonsumet i mars var således fremdeles 10 prosent høyere enn i mars i fjor. Uendret varekonsum resten av året vil gi en svært beskjeden vekst i årsgjennomsnittet – på under 1 prosent.

Bilkjøpene har utviklet seg svakt i år, men her er det ofte nokså store svingninger knyttet til nye populære bilmodeller og leveranser av dem. Utsikter til at dyre elbiler som koster over 600.000 kan bli momsbelagt for det overskytende, kan tenkes å føre til en kraftig vekst utover året.

Det svært høye varekonsumet siden mai/juni i fjor, må ses på bakgrunn av store restriksjoner på tjenestekonsum samtidig som at de fleste ser at egen økonomi har utviklet seg bra eller brukbart takket være rentenedgang og bedrede inntektssikringsordninger. Husholdningenes samlede konsum har falt selv om varekonsumet har vært historisk veldig høyt.

Etter hvert som smittevernsrestriksjonene oppheves og frykten for smitte forsvinner, er det grunn til å tro at varekonsumet utenom bilkjøp vil falle. Det økte tjenestekonsumet vil imidlertid ganske sikkert få privat konsum samlet sett til å stige. Alle prognosemakere har dette som en viktig del av bildet om en markert økonomisk vekst i år. Spørsmålet er hvor kraftig denne konsumveksten blir, og om konsumet i en periode vil bli svært høyt. Bortsett fra en mulig kraftig vekst i bilkjøpene, vil jeg tro at konsumet ikke vil «ta helt av» og at privat konsum dermed kan virke som en vekstdriver over lengere tid. En utfordring er imidlertid at mye av veksten kan dreier seg om utenlandsferier, som skaper lite økonomisk aktivitet i Norge. Ettersom norske husholdninger har klart seg mye bedre økonomisk enn trolig husholdningene i mer eller mindre alle andre sammenliknbare land, er det grunn til å frykte at det vil gå tregere å få utlendinger hit enn nordmenn ut. Det at utenlandske feriegjester også «legger igjen» mer penger enn norske, trekker i retning av å dempe/forsinke norsk gjeninnhenting.

Varekonsumet i euro-området har under pandemien aldri kommet veldig høyt over nivået i februar 2020, og kom ganske raskt ned. I januar og februar var detaljomsetningen i euro-området markert lavere enn nivået i februar 2020, selv om det var en liten oppgang i februar. Utviklingen i euro-området som avviker så markert fra den norske, illustrerer dybden i lavkonjunkturen i EU.

Gjeldsvekst

Publikums gjeldsvekst økte litt i mars, og økningen var klart størst i kommunesektoren hvor gjeldsveksten på 12-månedersbasis gikk opp til 8,5 prosent, fra 7,1 i februar. Bortsett fra en måned i fjor, er dette den høyeste gjeldsveksten på mer enn fem år.

Gjeldsveksten i husholdningene økte litt i mars til 4,9 prosent, og fortsatte med det en svak tendens til økt vekst etter juni 2020. I et historisk perspektiv er en slik gjeldsvekst i husholdningene snarere lav enn høy, for eksempel 40 prosent lavere enn gjennomsnittet på 2000-tallet.

For bedriftene var det ingen endring i gjeldsveksten til 4,5 prosent, men der er det har vært en litt mer markert underliggende økning i gjeldsveksten etter oktober i fjor.

Vedlikeholdsetterslep

Rådgivende ingeniørers forening (RIF) lanserte rapporten “State of the Nation – Norges tilstand 2021” denne uka, seks år etter forrige versjon. RIFs eksperter kartlegger tilstanden og vedlikeholdsbehovet på den offentlige bygningsmassen og infrastrukturen. Rapporten er kvalitetssikret av nøytrale konsulenter fra akademi og instituttsektoren. Det er åpenbart mye usikkerhet om dette og det er vanskelig å tenke seg dette som noe «minimumsanslag». Kommunalteknisk forening mener for eksempel at tilstanden i kommunale bygg er bedre enn det RIF-rapporten viser.

RIF-rapporten kommer fram til at vedlikeholdsetterslepet er økt fra 2600 til 3200 mrd. kroner. For meg ser det ut til at hele økningen i praksis kan tilskrives økte priser, men på presentasjonen ble det sagt prisveksten ikke kunne forklare alt. Veksten i etterslepet i kommunesektoren har ifølge RIF vært høyere enn for det øvrige.

Markeder

Krona har fortsatt å styrke seg, og endte fredag nær 1 prosent sterkere (importveid) enn uka før. Dette har bidratt til at oljefondet målt i kroner har falt i verdi, og fredag morgen ligger opp mot 300 mrd. kroner under toppnoteringen fra noen uker side. Reelt sett er oljefondet likevel nå høyere enn det nasjonalbudsjettet antok verdien ville være ved inngangen til 2025. Oslo børs setter stadig nye rekorder. Fra bunnen i mars i fjor, har børsen steget over 70 prosent, og i løpet av de tre siste årene har stigningen i gjennomsnitt vært vel 8 prosent årlig. Oljeprisen har steget litt igjen og er fredag morgen med vel 68 dollar per fat, ikke så langt unna toppnoteringene rundt 70 dollar i mars.

Hva kan man si om norsk økonomi på bakgrunn av disse markedsobservasjonene? Den kraftige børsstigningen henger sammen med at en del viktige selskaper har levert gode resultater i det siste. Dette gjelder blant annet Equinor, som nyter godt av relativt høye oljepriser og de midlertidige skattelettelsene. Kronestyrkingen på sin side, reduserer isolert sett kroneverdien av overskudd for bedrifter som er avhengig av priser på verdensmarkedet (som altså ikke setter prisene selv), men i et historisk perspektiv er krona fremdeles svak. Målt med industrien konkurransevekter, er krona nå på nivå med årsgjennomsnittet i 2019, men 3 prosent svakere enn noe tidligere år og vel 12 prosent svakere enn hittil på 2000-tallet.

Utviklingen på børsen er generelt en dårlig indikator for situasjonen i realøkonomien samlet sett. Børsen er lite representativ for næringslivet som helhet, og forventninger til fremtiden spiller en vesentlig rolle. Den ekstremt lave renta gjør aksjer isolert sett mer attraktivt og har ganske sikkert bidra til børsoppgangen både i Norge og internasjonalt. At aktiviteten i norsk økonomi kommer til å ta seg opp i løpet av året, er svært sannsynlig, og bare uventede begivenheter vil kunne stoppe det. Slik sett trenger man ikke børsoppgangen for å spå at økonomien vil bedres. Det er imidlertid noen elementer av selvoppfyllende profeti i aksjemarkeds evne til å spå oppgang: Det er isolert sett lettere å finansiere investeringsprosjekter, og realinvesteringer bidrar isolert sett til økt aktivitet i økonomien. Husholdninger som er inne i markedet kan også bli stimulert til økt pengebruk, gjennom realiserte gevinster eller «papirgevinster» i aksjemarkedet. Dessverre vokser ikke trær inn i himmelen, og slike prosesser vil på et eller annet tidspunkt snu og mekanismene virke i motsatt retning.